Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Bruk av tolk

For at et likeverdig samarbeid med foresatte skal bli reelt, vil det i noen tilfeller være nødvendig å bruke tolk. I et slikt samarbeid vil det være behov for å gi og få informasjon for begge parter, samt stille spørsmål og gi og få svar som man forstår og som er tilstrekkelig nyanserte. Denne artikkelen tar for seg noe av det du må tenke på når du samtaler via tolk.

Fagpersoner har ansvar for forsvarlig kommunikasjon

Som fagperson er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med foresatte er forsvarlig. Dersom et samarbeid gjennomføres på et språk bare den ene parten behersker, vil det kunne oppstå misforståelser som ikke er til barnets beste. Husk at barn og ungdommer også kan ha rett til tolk.

Finn en kvalifisert tolk

Det er derfor viktig at tolken som innkalles, har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å kunne tolke. Nasjonalt tolkeregister er et register over tolker i fem ulike kategorier etter kvalifikasjoner:
Nivå 1: Tolk med statsautorisasjon og tolkeutdanning
Nivå 2: Tolk med statsautorisasjon
Nivå 3: Tolk med tolkeutdanning
Nivå 4: Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring
Nivå 5: Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring

Det er forbudt å bruke barn som tolk

Barn skal aldri opptre på vegne av sin familie, andre barn eller på vegne av institusjoner.  Familemedlemmer, venner eller andre privatpersoner skal heller ikke tolke. Tolken skal være nøytral og upartisk, og dessuten må taushetsplikten tas på alvor.  Tospråklig lærer eller tospråklig assistent skal heller ikke opptre som tolk. Det kan føre til rolleforvirring. Tospråklige lærere skal bidra i samarbeidet med hjemmene og kan derfor godt delta i samarbeidsmøter. Det blir vanskelig hvis de skal delta i møtet samtidig som de skal tolke.

Bestill tolk i god tid

Vurder om det er behov for tolk for at kommunikasjonen i møtet skal bli forsvarlig. Finn ut hvilket språk foresatte snakker. Husk at mange land er flerspråklige, så ofte er det ikke nok å vite hvilket land foresatte kommer fra. Bestill tolk i god tid, i noen språk kan det være vanskelig å få tak i tolk.  Det kan være lurt å bestille tolken først, før du innkaller de resterende møtedeltakerne. Tolking kan foregå ved at tolken møter opp, ved telefontolking, eller tolking gjennom internett. Flere kommuner har rammeavtale med tolketilbydere.  Du bør sjekke tolkens kvalifikasjoner. Mange av tolkene som har registrert seg i Nasjonalt tolkeregister, står oppført med kontaktinformasjon. Det er derfor mulig å bestille direkte. Gi nødvendig informasjon for at tolken skal kunne forberede seg, for eksempel tema og antall møtedeltakere.

Samtale med tolk tar dobbelt så lang tid

Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt skal sies to ganger. Start samtalen til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser. Informer om at tolken har taushetsplikt, og at tolken kommer til å oversette alt som blir sagt, og ikke kommer til å legge til eller trekke fra noe. Tenk over hvordan deltakerne plasseres i rommet, husk at tolken ikke egentlig er deltaker i møtet. Snakk direkte med din samtalepartner. Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen.

Bli en bedre tolkebruker

Vil du lære mer, besøk Imdi sine informasjonssider om tolking i offentlig sektor. Her finner du mye informasjon, råd og tips om tolking. OsloMet tilbyr dagskurset Kommunikasjon via tolk.  Kurset tilbys på oppdrag/bestilling og kan holdes enten i OsloMet sine lokaler i Oslo eller ute hos oppdragsgiveren. På dette dagskurset vil du bli bedre i stand til å kommunisere via tolk i de vanligste situasjonene. Du vil lære mer om hvordan en kan legge til rette for vellykket kommunikasjon via tolk og sammenhengen mellom egen profesjonalitet og kommunikasjon via tolk.

Lumbrikus! Ny læringsressurs i norsk og naturfag

Lumbrikus er en ny digital læringsressurs i norsk og naturfag med flerspråklig innhold. Læringsressursen er for alle elever, med muligheter for tilpasninger for elever som er i ferd med å lære seg norsk som andrespråk. Ressursen er bygd opp rundt en skjønnlitterær fortelling med naturfaglig innhold. I tillegg finner man bilder, illustrasjoner, kvisser, filmer, korte faktatekster og lærerveiledning. Fortellingen finnes med både lyd og tekst på norsk, arabisk, somali og tigrinja. Noe av det unike med ressursen er at man lett kan veksle mellom språkene, selv midt i fortellingen. Man kan for eksempel lese og høre teksten på norsk, mens man ser oversettelsen på somali. I tillegg finnes historien i to versjoner: en kort og en lang. Dette gir store muligheter til å tilpasse bruken av ressursen etter elevens språkbakgrunn og lesenivå.

En reise gjennom mangfoldet i naturen
Ressursen er laget med utgangspunkt i mellomtrinnets kompetansemål etter 7. trinn innenfor området mangfold i naturen. Lumbrikus kan også brukes på både høyere og lavere trinn om læreren tilpasser til sin målgruppe. Fortellingen består av tolv kapitler, hvor vi følger Jenny, Samir, Hen og Katt på en spennende reise gjennom mangfoldet i naturen. Gjennom historien lærer vi blant annet om frø, spiring, årstider og evolusjon. Den røde tråden i fortellingen er økologi – alt henger sammen. Samtidig som fortellingen tar for seg spissfindige detaljer i naturen vår, viser den også hvordan alt liv er avhengig av hverandre på kloden vår og hvor sårbar naturen er.

Eventyr som inngangsport til naturfag
I tillegg til å være en rikholdig læringsressurs i naturfag gjør fortellerstilen at dette verket også er godt egnet til bruk i norskfaget. I Lumbrikus har vi valgt å formidle naturfag gjennom oppdiktete historier. Fortellerstilen gir en leken og fantasifull inngang til naturfagstoffet. Det er likevel tydelig hva som er fiksjon, og hva som er vitenskap i fortellingene. Til hvert kapittel finnes det også en samling kortere tekster med sterkere sakpreg. På denne måten får elevene møte ulike sjangre.

Utvikling av ressursen
Lumbrikus har blitt til over tid og er et resultat av godt samarbeid. Det er Jorun Gulbrandsen som har skrevet historien og hatt faglig ansvar for innhold og tekst. Historien er illustrert av kunstneren Svetlana Voronkova, og det hele er satt sammen av interaksjonsdesigner Eirik Hanssen som har laget den digitale plattformen.

Samarbeid på OsloMet
Utviklingen av Lumbrikus er et eksempel på samarbeid mellom flere avdelinger på OsloMet. Arbeidet er organisert på NAFO med Lene Østli og Marit Lunde i spissen, med uvurderlig hjelp fra blant andre Medieseksjonen ved Universitetsbiblioteket på OsloMet. Vi vil rette en stor takk til Bernt Michael Johansen ved Medieseksjonen, som har gjort alle opptak og redigert all lyd for oss på NAFO.

Takk til NAFOs nettverk
NAFOs nettverk av tospråklige lærere har gjort det mulig å få oversatt og lest inn tekstene. Det er Tema Morsmåls medarbeidere i arabisk, somali og tigrinja som har oversatt og lest inn. Vi vil takke Mohammed Melioui, Ilham Tawfiq, Osman Aden, Abdi M. Handulle, Amina Madar og John Sium.

Utprøving av ressursen
Underveis i utviklingsprosessen av denne læringsressursen har vi fått god hjelp og innspill fra elever i ulike målgrupper, både på barnetrinn og ungdomstrinn, ordinær opplæring og innføringstilbud. Vi setter stor pris på tilbakemeldingene vi har fått fra elever og lærere, og vi vil rette en stor takk til skolene som har vært med på utprøvingen. Vi har vært på besøk hos Bjørndal, Kampen og Øraker skole i Oslo, Fjell barneskole i Drammen og Haugjordet skole i Ski.

Gå til nettsiden
Ressursen er gratis og ligger fritt tilgjengelig for alle. Vi håper den kan være til nytte og glede for barn, elever og lærere! Gå til Lumbrikus.no

En god start for nyankomne elever

Nytt skoleår med nyankomne elever

Vi går et nytt skoleår i møte, og mange skoler skal ta imot elever som nylig har kommet til Norge. På denne siden har vi samlet ressurser som kan være til hjelp, når man skal ønske nyankomne elever og deres foresatte velkommen til skolen.

Bli kjent med elevene

Alle elever har sin historie og bakgrunn, og de vil ha ulike forventninger og behov. For å gi elever tilpasset opplæring er det viktig å gjøre seg godt kjent med deres språk- og skolebakgrunn, i tillegg til deres interesser og livssituasjon. Dette gjøres både gjennom kartlegging, samtaler med eleven og de foresatte, og observasjon av eleven på skolen. Ved å bli godt kjent med elevene kan man legge til rette for at de raskt kommer i gang med læring av både fag og norsk, og kommer i kontakt med sine klassekamerater.

Det første møtet

Inntakssamtalen er ofte nyankomne elevers første møte med den norske skolen. Den er derfor viktig for å gi elevene en god start på skolen og for å skape en positiv relasjon mellom skole og hjem. Gjennom inntakssamtalen får også skolen informasjon som er med på å danne grunnlaget for hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Siden nyankomne elever og foresatte ofte har begrenset kjennskap til det norske skolesystemet, er det viktig at de får anledning til å stille sine spørsmål og blir hørt i samtalen. Tolk eller tospråklig lærer kan være nødvendige for å sikre forståelsen.

Informasjonsmateriell på ulike språk

Oversatt materiell kan være en nyttig hjelp for nyankomne familier. Hos Utdanning.no finner man informasjon og oversikt over det norske skolesystemet på norsk og femten andre språk. Man kan også finne informasjon om regelverk knyttet til skolemiljø på ulike språk fra Utdanningsdirektoratets nettside. Noen skoler har oversatt et eget velkomstskriv med informasjon om skolen til flere språk. Hos Tema morsmål kan man finne eksempel på et slikt informasjonsskriv fra Haga skole, som er oversatt til 20 språk.

Temasider om nyankomne elever

NAFO har egne temasider som handler om mottak og opplæring av elever med kort botid i landet.

Tilvenning i barnehagen

Det er snart slutten på sommerferien og et nytt barnehageår er i anmarsj. For noen betyr det gjensynsglede med gamle venner, for andre betyr det starten på et nytt kapittel i livet. I rammeplanen (2017) står det at personalet skal sørge for tett oppfølging den første tiden, slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Noen er helt nye i barnehagen, mens andre skal kanskje over på en annen avdeling med nye barn og voksne. Fellesnevner for disse barna er at alle trenger å møte voksne de føler seg trygge hos.

Ny barnehage, nytt språk og nye erfaringer

For noen barn er det ikke bare det å begynne i barnehagen som er nytt. Noen er også i startfasen med å tilegne seg det norske språket. Disse barna skal altså bli kjent med livet i barnehagen, der mye foregår på et språk de enda ikke behersker så godt. Dette kan være utfordrende for både barna og personalet.

Det er derfor viktig at personalet tilegner seg kunnskaper om det enkelte barnet, hva det liker og hva det mestrer, og om dets ferdigheter på morsmål og norsk. Det kan også være av betydning å få vite hvilke erfaringer barnet har med barnehage fra før. Dette kan trekkes inn i samtaler og aktiviteter i barnehagen. Det kan også være fint å lære en sang eller en regle på barnas morsmål, og slik la alle barna bli kjent med de ulike språkene som barna i barnehagen kan. Dette kan bidra til å legge et godt grunnlag for barnas trivsel, lek og læring i barnehagen.

På Tema morsmåls hjemmeside kan man finne flerspråklige ressurser, blant annet fortellinger på norsk og mange andre språk.

Tilknytningsperson

Barnehagen er en viktig arena for barnas språkutvikling. For at barnet skal kunne tilegne seg et nytt språk er det viktig at barnet utvikler tilhørighet til barn og voksne i barnehagen. De trenger personer de føler seg trygge hos, og trives sammen med.
Det å få en tilknytningsperson, som får et spesielt oppfølgingsansvar for et barn og deres foreldre, er viktig for barnet. Det bidrar til at barnet blir sett og ivaretatt i situasjoner hvor det kan føle seg utrygg, trenger trøst, vil vise fram noe, eller bare trenger et fang å sitte på. Barnet får slik en «trygg base» hvor det kan hente seg inn og få styrke til å møte nye utfordringer. Når et barn ikke forstår det norske språket er det spesielt viktig at den voksne er lydhør for barnets utrykk og behov. Det å være oppmerksom på hvordan han eller hun utrykker seg gjennom kroppsspråket, kan bli en god måte å bli kjent med barnet.

Vennskap

I rammeplanen (2017) står det at barnehagen aktivt skal legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Det å etablere vennskap med andre barn i barnehagen er sentralt i barnas barnehagehverdag. De barna som begynner i barnehagen kan få støtte i denne prosessen ved at barnehagen involverer de barna som allerede er kjent i barnehagen. Personalet kan forberede barnegruppa ved å snakke med dem om å møte nye barn på en inkluderende måte. De største barna kan f.eks. få ansvar for å vise de nye barna hvilke leker, bøker, materiell og utstyr som finnes i barnehagen. Noen har en favorittaktivitet de gjerne vil vise fram. Aktiviteter som krever lite språk, kan også bidra til å skape kontakt og vennskap mellom barna med ulik språkkompetanse.

Gode relasjoner med foreldre

Gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene er viktig i alle barnehager. Foreldrene sitter på viktig og nyttig informasjon om barnet. For foreldre som akkurat har kommet til Norge, er det av stor betydning at de blir møtt av voksne de kan etablere tillit til og føle seg trygge på. De har kanskje aldri levert barnet sitt i en barnehage og kan oppleve det spesielt vanskelig hvis de ikke forstår så mye norsk.

Noen barnehager er heldige og har ansatte som kan familiens morsmål. Det kan bety mye, særlig i den fasen barn og foreldre skal bli kjent i barnehagen. Hvis det ikke er noen i personalet som kan språket, kan det være lurt å leie inn en tolk i løpet av de første dagene. På den måten kan personalet få viktig informasjon om barnet og foreldrene kan få informasjon de trenger. Hvis personalet lærer noen sentrale ord på barnas morsmål, f.eks. «tørst» eller «sulten», kan det bidra til at barna opplever at de forstår og blir forstått i barnehagen. Ved at disse ordene anvendes på både morsmål og norsk, vil det også bidra til at barna lærer disse ordene på norsk. Dette kan bety spesielt mye for de minste barna.

Les mer om hvordan barnehagen kan styrke sitt samarbeid med foreldre med kort botid i Norge.

En god start i barnehagen skapes ved at både foreldre og barn føler seg ivaretatt og trygge i møte med både voksne og barn i barnehagen. Dette gjelder alle barn, uavhengig av hvem de er, hvilken bakgrunn de har og hvilke erfaringer de bringer med seg til barnehagen.

Lykke til med en god barnehagestart!
Les mer

NAFO har fått ny nettadresse

Unngå brotne lenker

NAFO si heimeside har fått ny nettadresse (URL): http://nafo.oslomet.no. Den gamle adressa (nafo.hioa.no) vil halde fram med å fungere i ein overgangsperiode, men vi anbefaler alle å begynne å bruke den nye adressa med ein gong, slik at de unngår brotne lenker i framtida.

Alle undersider

Vi ber alle våre samarbeidspartnarar som lenkar til våre heimesider om å skifte ut alle lenker. Dette gjeld ikkje berre lenker til forsida vår, men også til alle undersider.

Eksempel
Gamal lenke: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
Ny lenke: http://nafo.oslomet.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord