Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Hjelp oss å forbedre Skolekassa!

Skolekassa er en lenkeportal som samler læremidler og læringsressurser tilpasset elever med kort botid i Norge. Læringsressursene presenteres på sju ulike språk.

Gi dine innspill!

Vi ønsker å forbedre og videreutvikle Skolekassa, og vil derfor ha tilbakemeldinger fra nettsidens brukere. Vi har laget et kort spørreskjema for å samle inn innspill. Brukernes erfaringer og meninger er viktige for oss, så vi håper mange vil ta seg tid til å svare på spørreskjemaet.

Gå til spørreskjemaet her.

Fra barnehage til skole

Skal barna gjøres klare for skolen, eller skal skolen gjøres klar for barna? Dette spørsmålet diskuteres blant annet i St.meld. nr. 41  (2008-2009) Kvalitet i barnehagen (s. 84). Det korte svaret er at barnehagen må forberede barna til skolestart, og skolen må forberede seg til å ta imot barna fra barnehagen. En lovendring, både i opplæringsloven og lov om barnehage i juni 2018, gir skole og barnehage en gjensidig plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole. Å begynne på skolen er en milepæl for barna. Mange gleder seg og har store forventinger. Men overgangen fra barnehage til skole kan være krevende og skremmende for noen. Derfor må barnehagen og skolen samarbeide for at alle barn skal få en god og positiv opplevelse når de starter på skolen. For at barna skal trives er det avgjørende at de får positive erfaringer med skolen det første året. Trivsel og læring henger nøye sammen og er en forutsetning for utvikling. Så hvordan kan barnehagene og skolene sammen sørge for at barna får en god start på skolen?

Bygg broer

Å begynne på skolen betyr ikke bare å starte på et nytt sted med nye barn og voksne å forholde seg til, men barna får også nye roller. De går fra å være lekende barn i barnehagen til å være elever, de skifter fra å være eldst til å være yngst, de møter en hverdag med mer direkte og synlig læring, færre voksne, mindre støtte og flere krav. For at barna skal mestre denne overgangen, er det viktig at barnehagen og skolen bygger broer mellom det kjente og det nye og møter barna på deres egne premisser. Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» trekker fram at samarbeidet mellom skole og barnehage må være målrettet og bygge på prinsippet om likeverdig partnerskap.

Skap kontinuitet

Samarbeid mellom lærere og barnehagelærere kan bidra til å sikre felles forståelse av barnets erfaringer og kompetanse. Barnehagen og skolen bør arrangere samarbeidsmøter der temaer som pedagogiske mål, arbeidsmåter og foreldresamarbeid diskuteres. På denne måten kan en sørge for at barna møter noen av de samme pedagogiske prinsippene på skolen som i barnehagen. Barnehagelærerne kan ha med seg bilder av alle førskolebarna for å fortelle litt om hvert enkelt barn, slik at skolen kan jobbe videre ut fra barnets styrker og tilpasse der barnet har behov for litt ekstra oppfølging. Les i heftet «Sammen om språk» om hvordan kommuner som var med i prosjektet Språkløftet har arbeidet for å skape en god overgang mellom barnehage og skole.

Lag en trygg base

Når barna begynner i barnehagen, har de ofte med seg en bamse eller et teppe hjemmefra som de forbinder med trygghet. For barn som skal begynne på skolen, kan det gi trygghet å ha med seg noe som er kjent fra barnehagen. Kanskje kan barnehagen gi fra seg en bok som de kan lese på skolen når de begynner der? En annen måte å lage en trygg base på er å besøke skolen noen ganger før skolestart. Da kan førskolebarna finne fellestrekk mellom barnehagen og skolen. Det kan for eksempel være et klatrestativ, noen bøker eller liknende. Barna kan også ta bilder av ting de ser og lage bok om skolen sin. Ved å utføre disse aktivitetene sammen med barna vil overgangen fra barnehage til skole kunne bli mindre skremmende. Les mer om dette i PowerPoint fra Stig Bromström.

Samarbeid med foreldre og foresatte

Skolen bør innkalle alle foreldre og foresatte til et foreldremøte før barna skal begynne. Foreldregruppen kan være veldig sammensatt og noen ganger kan det være klokt å arrangere et eget foreldremøte for minoritetsspråklige foreldre. Møtet kan bidra til å gi foreldrene tilstrekkelig kunnskap slik at de også opplever overgangen fra barnehage til skole som trygg og forutsigbar. Noen temaer på møtet kan være: Foreldrenes rolle i barns utvikling og læring, foreldrenes forventinger til skolen, skolens forventinger til foreldrene og viktigheten av å videreutvikle barnets morsmål. Informasjon til foreldre om barns flerspråklighet finnes i informasjonsheftet «Barn i flerspråklige familier». Barnehagen bør gi god informasjon om møtet slik at man sikrer godt frammøte. Det er viktig at alle foreldrene får informasjon de forstår, og at de har mulighet til å stille spørsmål og få svar som de forstår. Da kan det være nødvendig å bruke tolker i møtet. På Imdi sin side Tolking i offentlig sektor finnes informasjon om å kommunisere via tolk. Hos Tema Morsmål finnes det skjema for innkalling til foreldremøte på flere språk som barnehagen og skolen kan benytte seg av.

Eksempel fra Hagaløkka skole

Hagaløkka skole i Asker er en av NAFOs fokusskoler. Der har de flere gode tiltak i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. Tiltakene bidrar til en trygg og god overgang for alle barn og deres foreldre, og de er spesielt viktige for familier som er nye i Norge eller i skolekretsen. Se kort film fra Hagaløkka skole i Asker om overgang fra barnehage til skole.

Andre aktuelle ressurser

Fabelaktig formidling i norsk som andrespråk

Vi gratulerer vår tidligere kollega Tone Evensen som er tildelt Kopinors pris for fabelaktig formidling. Prisen går til en norsklærer som inspirerer og motiverer andre, og som har vært med på å utvikle faget videre. Dette er første gang prisen går til en lærer i norsk som andrespråk.

Bred erfaring som norsklærer

Evensen har arbeidet med ungdomsskoleelever, asylsøkere, voksne innvandrere og barn og unge med særskilte behov. Hun jobber nå som norsklærer på Voksenpedagogisk senter i Ringsaker. Gjennom sin blogg Glimt fra et flerspråklig klasserom deler hun sitt engasjement for feltet og inspirerer andre lærere.

Bruker skjønnlitteratur

Evensen jobber med heterogene klasser med sprik i språklige og faglige ferdigheter. For å tilpasse opplæringen til den mangfoldige elevgruppen bruker hun ofte skjønnlitterære tekster. Gjennom lesing av tekstutdrag på norsk og morsmål, høytlesning, illustrasjoner, bearbeiding av tekstene, samskriving og varierte muntlige aktiviteter får alle elevene mulighet til å delta aktivt.

Skaper møteplasser

Det er viktig for Evensen å skape arenaer hvor ungdommer i mottaksklasser møter elever i ordinære klasser. Det har hun lagt til rette for gjennom et prosjekt hvor mottaksklassen samarbeidet med en ordinær klasse om å lage to animasjonsfilmer basert på eventyr. Elevene valgte selv eventyrene, leste inn fortellingene og laget illustrasjonene. Se filmene og les mer om prosjektet på Tema Morsmål.

Kreativitet og mestring

Kreative prosjekter med fortellinger, film, musikk, tegning, maling og animasjon skaper gode muligheter for samhandling og mestringsfølelse. Evensen legger vekt på at alle elevene skal få vist fram sin kompetanse og føle mestring i skolehverdagen, blant annet gjennom bruk av morsmål og kreative uttrykk i klasserommet.

Les intervju med Evensen og juryens begrunnelse på Fabelaktig formidling.

Regjeringens integreringsstrategi

I lanseringen av integreringsstrategien 29.10.18 opprettholder regjeringen flere av punktene som kom fram av statsbudsjettet. Regjerningen anser norskopplæring og utdanning som redskaper for god integrering, deltakelse i arbeidsliv og hindring av utenforskap. Etter en innledning av statsministeren om viktigheten av god integrering gjorde kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner rede for hovedpunktene i regjeringens integreringsstrategi.

Deltakelse og tidlig innsats

Det er en utfordring at noen innvandrergrupper faller utenfor i arbeidslivet, og særlig er andelen sysselsatte blant enkelte innvandrerkvinner lav. Regjeringen har tro på at denne situasjonen kan endres gjennom flere utdanningsrettede tiltak. Jan Tore Sanner poengterte betydningen av å begynne innsatsen tidlig. Regjeringen mener vi nå har god erfaring med økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen som følge av gratis kjernetid. Derfor ønsker de å utvide tilbudet slik at det også omfatter toåringer.

Satser på kombinasjonsklasser

Frafallsprosenten blant unge som kommer sent i skoleløpet er høy, og som et tiltak for å få ned frafallet ønsker regjeringen å bidra til å øke antallet såkalte kombinasjonsklasser, hvor unge i videregåendealder får grunnskoleopplæring på en videregående skole. En lovendring i 2017 åpnet for at ungdom i alderen 16–24 år som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, kan få mer grunnskoleopplæring i fylkeskommunal regi. Mange steder i landet samarbeider kommuner og fylkeskommuner, og utvikler modeller der også unge som har kort botid og ikke rett til videregående opplæring får et tilbud i kombinasjonsklasser. Les mer om kombinasjonsklassene.

Mer formell utdanning i introduksjonsprogrammet

Jan Tore Sanner snakket også om en nødvendig reformasjon av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Blant annet ønsker regjeringen mer formell utdanning inn i introduksjonsprogrammet. Dette betyr blant annet et utvidet tilbud om grunnskole for voksne. Regjeringen ønsker at flere innvandrere skal ta fagbrev slik at de har en formell kompetanse som etterspørres i norsk arbeidsliv. Derfor skal introduksjonsprogrammene i framtiden inneholde flere elementer av formell utdanning som grunnskole og kvalifiseringsfag for fagbrev.

Deltakelse i fritidsaktiviteter

Kulturminister Trine Skei Grande snakket om hverdagsintegrering og den viktige rollen blant annet lag, foreninger og frivillige har i møte med innvandrere. Et konkret tiltak som ble nevnt, var en ordning som sikrer at alle barn får delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi. I første omgang vil de sette i gang et prosjekt med ti kommuner som skal prøve ut ordningen.

Handlingsplan mot rasisme

«Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen, må vi også erkjenne at mange møtes av fordommer, rasisme og diskriminering. Det er ikke holdbart», uttalte Skei Grande. Regjeringen vil derfor lage en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Les hele strategien her.

NAFO gratulerer!

NAFO gratulerer Torild Marie Olsen og Randi Myklebust med Anne Hvenekilde-prisen 2018!  Anne Hvenekilde-prisen blei utdelt for første gong i 2004. Prisen er oppkalla etter Anne Hvenekilde som gjorde ein stor innsats for å byggje opp faget norsk som andrespråk og var den første professoren i faget. Ho la stor vekt på å rekruttere til forsking, og prisen blir tildelt for forskingsarbeid på mastergrads- eller doktorgradsnivå. Prisvinnarar mottar prisen på NOA-konferansen, som blir arrangert kvart anna år og som er ein nasjonal forskningskonferanse om norsk som andrespråk.

Torild Marie Olsen

Torild Marie Olsen ved Universitetet i Agder fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Språkstimulering gjennom samtale – en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtale mellom ansatte og flerspråklige barn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Språkstimulering gjennom samtale.

Randi Myklebust

Randi Myklebust fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Muntlighet i det flerspråklige klasserommet. En studie av elevers samtaler på norsk i fem gruppearbeid på sjuende klassetrinn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Gruppearbeid og flerspråklige elever.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord