Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

NAFO har fått ny nettadresse

Unngå brotne lenker

NAFO si heimeside har fått ny nettadresse (URL): http://nafo.oslomet.no. Den gamle adressa (nafo.hioa.no) vil halde fram med å fungere i ein overgangsperiode, men vi anbefaler alle å begynne å bruke den nye adressa med ein gong, slik at de unngår brotne lenker i framtida.

Alle undersider

Vi ber alle våre samarbeidspartnarar som lenkar til våre heimesider om å skifte ut alle lenker. Dette gjeld ikkje berre lenker til forsida vår, men også til alle undersider.

Eksempel
Gamal lenke: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
Ny lenke: http://nafo.oslomet.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

NAFO søker pilotskoler til Fleksibel opplæring

Tospråklig fagopplæring på nett

Prosjektet Fleksibel opplæring tilbyr tospråklig fagopplæring på nett i matematikk og naturfag på 8. og 9. trinn i språkene arabisk, somali og tigrinja. Prosjektet startet opp i januar 2017 som et utviklingsprosjekt, og skal videreføres i en toårig pilot i skoleårene 2018/19 og 2019/20.

Målgruppe

Hovedmålgruppen i prosjektet er elever som går i 8. og 9. trinn, enten i ordinær opplæring eller innføringstilbud, som har behov for tospråklig fagopplæring i matematikk og naturfag. I tillegg kan elever i innføringstilbud i videregående opplæring, for eksempel i kombinasjonsklasse, og deltakere i grunnskole for voksne være aktuelle deltakere i prosjektet.

Tilbudet til elevene

Elevene får tilgang til en tospråklig plattform med læringsressurser på norsk og morsmål. På plattformen finner man opplæringsvideoer, tekster, oppgaver og ordlister. Elevene som deltar i prosjektet får mulighet til å snakke med lærere på sitt morsmål gjennom nettbaserte løsninger. Elevene kan delta på planlagte undervisningsøkter eller ta kontakt med nettlærerne når de har behov for støtte på morsmålet. Fleksibel opplæring er et tilbud i tillegg til ordinær undervisning, og det er den lokale læreren som har det faglige ansvaret. Et godt samarbeid mellom nettlærerne og lærerne i klasserommet er nødvendig for at prosjektet skal lykkes.

Kriterier for å kunne delta i piloteringen
Krav til kommunen/fylkeskommunen:
  • Elever på 8. og/eller 9. trinn med vedtak om tospråklig fagopplæring må i utgangspunktet delta. I tillegg kan elever i innføringstilbud (for eksempel kombinasjonsklasser) i videregående opplæring og/eller deltakere i grunnskole for voksne med behov for tospråklig fagopplæring i samme område (kommune) delta. Grunnskoleelever som skal være med i prosjektet, skal ha vedtak om tospråklig fagopplæring etter Opplæringslova § 2-8.
  • Kommunen må ha forsøkt å få tak i tospråklige lærere uten å lykkes i ett eller flere av språkene (arabisk, somali og tigrinja). Kommunen kan bare melde på elever i de språkene de ikke har tospråklige lærere i.
  • Kommunen må være Feide-kommune.
  • Tekniske krav:
    • Alle elever må ha tilgang på en PC, et headsett med USB inngang og et løst kamera når de skal delta i sanntidsundervisning.
    • Skolene må kjøre følgende tester på elev-pcer for å sjekke om skolens datautstyr oppfyller minstekravene til å bruke Fleksibel opplæring og om adobe connect fungerer tilfredsstillende:
    • Maskintest
    • Adobe Connect Diagnostic Test
    Krav til skolene
    • Elevene som er med på den enkelte skole må jevnlig være med på nettundervisning. De stedlige lærerne har ansvar for å samtale med elevene på norsk om emnet det har blitt undervist i i etterkant av nettundervisningen.
    • Skoleleder må gi de stedlige lærerne tid til å samarbeide med nettlærerne. I begynnelsen av skoleåret blir det en oppstartsamtale mellom nettlærer og stedlig lærer, og vi vil avholde to lærermøter hvert halvår via nett.
    • De stedlige lærerne må informere NAFO om hvordan de har tenkt å tilrettelegge for at elevene skal være med i sanntidsundervisningen.
    Slik søker du

    Fyll ut vedlagt skjema og send til marit.lunde@oslomet.no om din skole/kommune/fylkeskommune ønsker å delta i piloteringen av Fleksibel opplæring skoleåret 2018/19.

Nordisk konferanse om nyankomne barn og unge

NAFO er med i det nordiske nettverket Flerspråklighet i Norden (FLIN) som nylig arrangerte en stor nordisk konferanse om nyankomne barn og ungdommer i Malmø.

Hva er FLIN-nettverket?

Nettverket FLIN – Flerspråklighet i Norden skal legge til rette for utveksling av kunnskaper og erfaringer innenfor området flerspråkliges språk- og kunnskapsutvikling for aktører på kommunalt, regionalt og statlig nivå i Norden. Nettverket ble etablert i 2013 og har representanter fra ulike sektorer i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Konferanse om nyankomnes vilkår og læringsmuligheter i Norden

25.- og 26. april 2018 var NAFO medarrangør for FLIN-konferansen i Malmø med tittelen «Nyanländas vilkor og lärandemöjligheter i Norden». Malmø stad er en internasjonal by med lav gjennomsnittsalder og høy andel nyankomne barn og ungdom i skolen. Et gjennomgående tema på konferansen var hvordan man kan utnytte barn og unges ressurser i opplæringen. Konferansen inneholdt plenumsforelesninger, workshops og en rekke studiebesøk med etterfølgende diskusjoner. Alle land bidro med innlegg og delte erfaringer fra sine land.

Bruk av flere språk i undervisningen

Plenumsforelesningene handlet om flerspråklighet i skolen, og begge foreleserne la vekt på hvordan skolen kan legge til rette for at elever skal kunne utnytte sitt fulle språklige repertoar som en ressurs for læring. Hovedforeleserne var Jim Cummins, professor Emeritus fra Universitetet i Toronto og Gudrun Svensson fra Linnéuniversitetet i Växjö. I forelesningene ble det med bakgrunn i forskning gitt mange konkrete eksempler på hvordan man kan arbeide med flere språk parallelt i undervisningen slik at elevene får utnyttet sitt læringspotensiale. Gudrun Svenssons forelesning hadde tittelen «Translanguaging – transspråkande praktik och teori». Et viktig poeng hos Svensson var at skolen ikke må stoppe elevenes «tankeflyt» ved å tvinge dem til kun å arbeide på et språk som begrenser deres mulighet til å benytte sine bakgrunnskunnskaper. Ved å åpne for bruk av både morsmål og andrespråket kan elevene utvikle fagkunnskaper og språkkunnskaper parallelt.

Å gi elever tilgang til «skolespråket»

Jim Cummins har forsket på andrespråksutvikling fra et lingvistisk, psykologisk og sosiologisk perspektiv i en årrekke med utgangspunkt i det som foregår i skolen. Han mener at like viktig som god språkundervisning, er hva vi kan gjøre for å styrke opplæringen for elever fra familier med lav sosioøkonomisk status. Barn som har blitt lest for eller hatt tilgang til bøker hjemme eller på biblioteket, vil ha en stor fordel når språket i skolen blir mer faglig og akademisk i 10-11 årsalderen. Cummins fremhever at forskjeller i sosioøkonomisk status kan utjevnes ved å få elever engasjert i lesing. For elever som har et annet morsmål enn språket de møter på skolen, er det å gi elever og foreldre tilgang til bøker på morsmålet svært viktig for å utjevne forskjeller.

Ha høye forventninger til alle elever

Cummins avsluttet sitt foredrag og dermed hele konferansen med følgende hovedprinsipp:

If you want students to emerge from schooling after 12 years as intelligent, imaginative, and linguistically talented, then treat them as intelligent, imaginative, and linguistically talented from the first day they arrive in school
(Jim Cummins 2018).

Les mer:

Fleksibel opplæring blir videreført i to år

Fra venstre: John Sium, Amer Ayoub og Sid Omar Ahmed, tre av nettlærerne i prosjektet.

Tospråklig fagopplæring på nett

I prosjektet Fleksibel opplæring prøver vi ut hvordan man kan tilby tospråklig fagopplæring via nettbaserte løsninger. Prosjektet startet opp i januar 2017 som et utviklingsprosjekt, og det er nå bestemt at prosjektet videreføres i en toårig pilot i skoleårene 2018/19 og 2019/20. I utprøvingsperioden har vi tilbudt tospråklig fagopplæring på språkene arabisk, somali og tigrinja i fagene matematikk og naturfag. På bakgrunn av et høyt elevantall med arabisk som morsmål har vi nå ansatt en ekstra nettlærer, Amer Ayoub, i prosjektet.

Målgruppe

Hovedmålgruppen i prosjektet er elever som går i 8. og 9. trinn, enten i ordinær opplæring eller innføringstilbud, som har behov for tospråklig fagopplæring i matematikk og naturfag. I tillegg kan elever i innføringstilbud i videregående opplæring, for eksempel i kombinasjonsklasse, og deltakere i grunnskole for voksne være aktuelle deltakere i prosjektet.

Se film om prosjektet: Tapping into the knowledge of newly arrived students – Norway

Et samarbeidsprosjekt

I prosjektet har vi samarbeidet tett med Senter for IKT i utdanningen. Vi bruker samme læringsplattform som Den virtuelle matematikksskolen og mye av det samme innholdet. I tillegg har vi samarbeidet med Naturfagsenteret og Matematikksenteret med utvikling av ordlister som gir enkle forklaringer på sentrale fagbegreper innenfor matematikk og naturfag på fire språk. Ordlistene er blitt laget med bistand fra Språkrådet.

Eksempler på læringsressurser i prosjektet

Elevene som er med i prosjektet får tilgang til en plattform med tospråklige læringsressurser og har mulighet til å få undervisning av en tospråklig nettlærer. De tospråklige læringsressursene består blant annet av undervisningsvideoer, tekster, oppgaver og ordlister. Ressursene brukes både av de stedlige lærerne og av nettlærerne når de har sin sanntidsundervisning.

I plattformen er det ordlister koblet til tekstene slik at du kan trykke på markerte ord i tekstene og få opp ordforklaringer.

Pilotering

Fra skoleåret 2018/19 vil prosjektet gå over i en piloteringsperiode, og i den forbindelse vil vi åpne for at flere kommuner/skoleeiere kan delta i prosjektet. Skoleeier eller skoleleder som ønsker å være med å pilotere, kan ta kontakt med prosjektleder Marit Lunde på epost: marit.lunde@oslomet.no

Kriterier for å kunne delta i prosjektet
  • For at en kommune/skoleeier skal kunne bli med i prosjektet, må i utgangspunktet elever i 8. og/eller 9. trinn med vedtak om tospråklig fagopplæring delta. I tillegg kan elever i innføringstilbud i vgo og/eller deltakere i grunnskole for voksne med behov for tospråklig fagopplæring i samme område (kommune) delta.
  • Kommunen må ha forsøkt å få tak i tospråklige lærere uten å lykkes i ett eller flere av språkene (arabisk, somali og tigrinja). Kommunen kan bare melde på elever i de språkene de ikke har tospråklig lærer i.
  • Kommunen må være Feide-kommune.

Filmer om språk i fagene

Alle fag har et fagspråk som omfatter fagord og spesifikke  uttrykksmåter. Fagspråket er forskjellig fra hverdagsspråket. Elevene trenger støtte i å lære fagspråket. Dette er alle læreres ansvar.

Filmserien Från vardagssnack til skolspråk

Sveriges Utbildningsradio har laget en filmserie om fag- og språkutviklende undervisning. Serien heter Från vardagssnack till skolspråk og består av fire filmer. Hver film varer omtrent en halv time. Vi får møte elever og lærere på ulike trinn og se hvordan de arbeider med å utvikle fagspråket samtidig som de lærer fagene. Lærerne tar i bruk ulike metoder og arbeidsmåter for å utvikle språket samtidig med faget. Lærerutdannere, forskere og andre eksperter utdyper temaer som for eksempel sjangerpedagogikk, scaffolding, reading to learn, lesestrategier og morsmålet som ressurs.

Om arbeid med fagordene

Att sakna ord/UR

Den første filmen,  Att sakna ord, handler om språk og makt og forskjeller mellom hverdagsspråk og skolespråk. Vi møter tre faglærere  på forskjellige klassetrinn. Filmen viser hvordan de arbeider med fagord, allmenne akademiske ord og lesestrategier.

Å se mønster og strukturer i språket

Att se mönster och strukturer/UR

Den andre filmen har tittelen  Att se mönster och strukturer. Den viser hvordan lærere kan arbeide fag- og språkutviklende gjennom å pakke ut fagtekster og vise strukturen i ulike tekster. Filmen belyser også hvordan arbeid i de praktisk-estetiske fagene kan bidra til å berike arbeidet i de teoretiske fagene.

Om å støtte elevenes læring

Att stötta elevens lärande/UR

Att stötta elevens lärande  er tittelen på det tredje programmet i serien. Den handler om hvordan lærerne kan bygge støttestillaser rundt elevenes læring, slik at de etter hvert kan stå på egne ben. Vi ser også eksempler på hvordan minoritetselevers morsmål kan tas i bruk som en ressurs i arbeidet.

Å hjelpe alle til å lykkes uavhengig av forkunnskaper

Att låta alla lyckas/UR

Hvem skal få prate mest på skolen? Lærerne vi møte i den siste filmen i serien svarer at elevene er de som skal snakke mest, ikke læreren. Filmen har tittelen Att låta alla lyckas. Den handler om at å arbeide språkutviklende i bunn og grunn er et spørsmål om demokratiutvikling. Sentrale temaer er fordeling av taletid, elevaktivitet, samhandling og bruk av digitale verktøy.

Relaterte lenker

 

 

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord