Forslag til ny barnehagelov

I forslag til ny barnehagelov foreslås det at alle barns norskferdigheter skal vurderes før skolestart. NAFO støtter ikke lovforslaget og de alternative formuleringene til ny § 39a og b og begrunner det med følgende punkter:

Premisset om sammenhengen mellom barnehagens praksis og behov for særskilt språkopplæring

Lovforslaget presenteres som et tiltak rettet mot at en del barn i Norge starter på skolen uten å kunne godt nok norsk, og at det er grunn til å tro at flere barn kunne vært fanget opp og fått støtte i språkutviklingen på et tidligere tidspunkt. Det hevdes videre at tidligere identifisering og tiltak før barna begynner på skolen vil kunne bidra til å redusere antall skolestartere med vedtak om særskilt språkopplæring (Høringsnotatet s. 5).

NAFO er positive til at alle barn skal få så gode forutsetninger som mulig for å starte på skolen og ha utbytte av opplæringen. NAFO anerkjenner også at utviklingen av norsk språk og vurdering av norskspråklige ferdigheter er blant de mange viktige fokusområdene for pedagogisk arbeid i barnehagene.

NAFO er imidlertid ikke enig i den sterke sammenhengen som tegnes mellom barnehagens praksis, barnas norskkunnskaper og behov for særskilt språkopplæring i skolen. Det settes allerede inn språktiltak i barnehager i et omfang som ikke tilsier at barna ikke fanges opp før skolestart. Det er for eksempel per i dag langt flere barn som deltar i ulike tiltak knyttet til språkutvikling i barnehagen enn de som får vedtak om særskilt norsk i tidlig skolealder.

Signaliserer en uheldig forståelse av vurdering

NAFO mener lovforslaget, og den skisserte gjennomføringen av det, signaliserer en uheldig forståelse av vurdering, og ikke gir grunnlag for å styrke barnehagene i deres vurderings- og språkarbeid.

Ifølge forslaget skal vurderingsplikten oppfylles ved at barnehagen dokumenterer at man én gang i løpet av barnets tid i barnehagen har vurdert barnets norskferdigheter. NAFO mener at å forplikte barnehagene til en engangsvurdering sender uheldige signaler om hva god vurdering er. Vurdering er ikke en tidsavgrenset praksis løsrevet fra barnehagens øvrige og kontinuerlige pedagogiske virksomhet. Vurdering av barns språk gjøres stadig i barnehager av dyktige pedagoger som ser hele barnet i ulike situasjoner, og bør ikke reduseres til en engangshendelse løsrevet fra resten av barnehagehverdagen.

NAFO mener forslaget fremstår som verdiløst så lenge det ikke følges av tiltak som gjør at barnehagen kan styrke kvaliteten på sin språkpedagogiske praksis i form av for eksempel økt kompetanse og styrket bemanning ved behov.

Uheldig å spesifisere ytterligere vurderingsplikt av ett av barns
mange viktige utviklingsområder

Eksisterende barnehagelov og Rammeplanen impliserer allerede barnehagenes plikt til blant annet å vurdere barns norskkunnskaper, og NAFO mener det er uheldig å spesifisere ytterligere vurderingsplikt av ett av barns mange viktige utviklingsområder i et lovverk. Både språkkompetanse (i sin helhet – inkludert flerspråklig kompetanse), sosial kompetanse, emosjonell utvikling og motorisk utvikling er viktig for barns relasjoner, læring og utvikling videre i livet. NAFO mener det er riktig at utviklingsområder sidestilles i lovverket, og at den enkelte barnehage må gjøre vurderinger av hvordan de skal oppfylle kravene til oppfølging som ligger i Rammeplanen ut fra lokale behov.

Lovbestemmelsen foreslås plassert i nytt kapittel VII Spesialpedagogisk hjelp, hvor andre rettigheter presiseres (Høringsnotatet punkt 2.4.11). NAFO mener det er uheldig, fordi vurdering av barns norskspråklige utvikling hører hjemme i allmennpedagogikken og allmennpraksisen i barnehagene. NAFO påpeker også at de eksisterende paragrafer i kapittel VII omhandler barns rettigheter til en bestemt oppfølging/støtte i barnehagen, mens lovforslaget om vurderingsplikt ikke innebærer en rett til oppfølging for barnet på samme vis.

Mangelfullt empirisk grunnlag om flerspråklige barns språkutvikling

En ensidig vektlegging av barnas norskkunnskaper sender uheldige signaler om hvordan språklig mangfold skal forstås og møtes i barnehagen og skolen. Bak forslagets mål om at barn skal lære bedre eller nok norsk, bør det ligge kunnskapsbaserte forventninger til barns språklige utvikling, og da særlig flerspråklige barns språkutvikling. Videre er det viktig å ha kunnskap om hvordan barnehager best kan bidra til barns språklige utvikling. NAFO kan ikke se at forslaget bygger på slik kunnskap.

Barnehager er en viktig språkutviklingsarena, spesielt for barn som også hører og lærer andre språk enn norsk. Samtidig er det viktig å anerkjenne at vi til tross for godt språkarbeid i barnehagen må forvente et sprik i barns norskspråklige ferdigheter når de begynner på skolen. Det store spriket i flerspråklige barns norskferdigheter kommer av mange forhold, inkludert hvor lenge barnet har gått i barnehagen, kvaliteten på språket i samtaler barnet er en del av både hjemme og i barnehagen, graden av emosjonell støtte barnet opplever i sin språklæring, barnets morsmålsferdigheter, og om barnehagene lykkes i å skape sammenheng mellom barnets erfaringer hjemme og i barnehagen. I tillegg vil barns iboende forutsetninger for språklæring variere. I lys av de mange faktorer som virker sammen på flerspråklige barns utvikling av norsk språk, er det viktig at barnehagene støttes i å jobbe bredt i sitt språkarbeid basert på kunnskap om nettopp flerspråklig utvikling.

NAFO minner om at St.meld 6: Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO løfter frem betydningen av kompetanse om flerspråklighet og norsk som andrespråk i barnehager og skoler. Dette er kompetanse som bør gjennomsyre barnehager og skolers allmenne/ordinære tilbud. Det språklige mangfoldet utgjør en del av dagens barne- og elevmangfold, og fokuset bør ligge på å støtte barnehagene og skolene i å møte dette mangfoldet med allsidige vurderingspraksiser og pedagogiske tilnærminger.

Les NAFOs høringssvar i sin helhet.