Inkludering og språklæring i bedrift
På Kvaløya i Troms ligger den maritime bedriften NOFI som tar inkludering og opplæring av voksne deltakere med norsk som andrespråk på alvor. Gjennom et samarbeid blant annet mellom fylkeskommunen og bedriften får Tuza Olukan sjansen til å ta fagbrev i produksjonsteknikk.
Å finne gode praksis- og læreplasser for elever og deltakere kan være krevende. Samtidig øker behovet for faglært arbeidskraft i flere bransjer. Vel et år har gått siden Modulstruktrurert opplæring for voksne trådte i kraft. NAFO fikk besøke Troms fylke og se hvordan yrkesfaglig opplæring for voksne foregår der.
På Kvaløya i den maritime bedriften Nofi er Tuza Olukan for tiden lærling i produksjonsteknikk. Han er også deltaker i modulstrukturert videregående opplæring for voksne. Hva er modulstrukturert opplæring?
– Det har vært litt vanskelig for meg å få jobb i Norge, fordi jeg ikke snakker godt nok norsk, forteller Tuza Olukan.
– I Nofi kan jeg lære norsk og jobbe mot et fagbrev. Jeg liker å arbeide med teknologi, sier han.
Inkluderende bedrift
Olukan er bare en av mange ansatte i Nofi med norsk som andrespråk. Daglig leder Olav Småbakk forteller at Nofi tar imot lærlinger fra voksenopplæring og praksisdeltakere fra NAV i tillegg til andre ansettelser.
– Vi har også en egen interesse av rekruttering og opplæring. Det er en kjempeviktig og en kontinuerlig prosess. I Nord-Norge ser vi godt at andelen sysselsatte i samfunnet går nedover. Samtidig er vi avhengige av mer arbeidskraft, og derfor må vi stadig drive opplæring, sier den engasjerte lederen.
Bli en del av virksomheten
– Mange som kommer til Nofi har med seg kompetanse fra utlandet, men må lære språk og kultur, forteller Olav Småbakk. Produksjonsleder Geir Olaf Hansen forklarer at det er fast prosedyre at alle nye starter med å lære ett område, en deloperasjon.
– Straks nyansatte er operative på ett område, kan de bidra i produksjonen. Så utvider vi til nye områder etter hvert, fortsetter han. På denne måten kan lærlinger og personer i praksis raskt bidra til verdiskaping i bedriften.
Norsk som arbeidsspråk
I Nofi er det en bevisst holdning at arbeidsspråket er norsk til tross for at de har ansatte med mange ulike språkbakgrunner og at mye samhandling i bransjen foregår på engelsk. I verkstedene og på kontorene snakkes det norsk. Det er viktig for at personer som Tuza skal ha sjanse til å ta fagprøven på norsk.
Tuza forklarer at det er mange kollegaer som kan lære han norsk. I en notatblokk han har med seg i lomma, skriver han ned vanskelige ord og uttrykk han møter gjennom dagen slik at han kan øve på disse når han kommer hjem.
– Hvis det er noe jeg ikke forstår, kan noen forklare det for meg på engelsk, sier Tuza, som snakker både engelsk og yoruba fra før.
Felles prosjekt
– Et godt samarbeid med arbeidsplassen og med alle arbeidsledere er viktig for å lykkes med lærlinger og praksisstillinger. Det holder ikke å bare snakke med ledelsen, man må snakke med alle i bedriften. Produksjonsledere trenger litt rom i produksjonen for å ha folk på opplæring. Men noen av våre beste arbeidere har kommet gjennom rekruttering fra opplæringskontoret og NAV, sier produksjonssjef ved Nofi, Anders Larsson.
På Nofi er det å ta imot nyansatte med ulike kulturelle bakgrunner et felles prosjekt for hele bedriften. Det tette samarbeidet med ulike instanser som NAV, opplæringskontor og voksenopplæring er også viktig for å lykkes.
Prepp – et opplæringstilbud på veien mot fagbrev
Tuza Olukan er en del av et opplæringstilbud til voksne med innvandrerbakgrunn i Troms fylke kalt Prepp. Navnet Prepp kommer fra det engelske ordet «preparation» eller det å preppe noe, bli klar.
– Prepp startet som en pilot i 2022. Vi ønsket å få til et tilrettelagt tilbud til voksne innvandrere som ønsket et yrkesfaglig opplæringsløp. Prepp skulle forberede og klargjøre deltakerne på veien mot fagbrev, forteller Sindre Solheim, fagkoordinator og Preppansvarlig i Karriere, Integrering og Kvalifisering i Troms.
Prepp-riggen består av samarbeidspartnere i fylket, Nav, lærebedrifter og opplæringskontor. Troms fylkeskommune startet Prepp mens forsøket med modulstrukturert videregående pågikk.
– En ordning som tok hensyn til den voksnes medbrakte kompetanse og som kunne tilrettelegges ut fra den enkeltes livssituasjon, var en ordning vi hadde ventet på, forklarer Svenja De Smedt, seniorrådgiver i Troms fylkeskommune.
De fulgte nøye med på erfaringene fra forsøksfylkene og valgte sluttkompetanser som de visste ble modulstrukturert. Med tilskuddsmidler fra Imdi fikk de ansatte i Prepp i løpet av prosjektperioden muligheten til å teste ut ulike metoder for norsklæring og kompetanseheve seg innen voksen- og andrespråkspedagogikk. De fikk også etablert en samarbeidsrigg rundt deltakerne som også ivaretok de sosialfaglige problemstillingene som kan hindre voksnes muligheter til å ta utdanning. I Troms er de heldige som har mange lærebedrifter som er gode på inkludering og tar sitt samfunnsansvar.
Realkompetansevurdering
Alle søkere til Prepp blir realkompetansevurdert før de får et tilbud om opplæring. Prosessen er utfordrende. Fagkompetansen kan være spisset og opparbeidet på et annet språk enn norsk. Å få tak i papirer og dokumentasjon er tidkrevende.
– Å få godkjent utdanningen min i Nokut har vært vanskelig, forteller Tuza, som derfor begynte på veien til fagbrev.
Deltakere og pedagoger bruker tid i starten på å bli godt kjent og trygg på hverandre. Da kommer det ofte informasjon fram som ikke var tilgjengelig på et tidligere tidspunkt.
– Det er svært aktuelt å gjennomføre realkompetansevurdering i samarbeid med bedriften, mye av yrkesutøvelsen er taus kunnskap og sitter i hendene, forklarer Svenja. Hun trekker fram Tuza Olukan som eksempel.
– Vi fikk ikke helt tak i Tuzas tekniske kompetanse i kartlegginga, men da vi kom på Nofi og han fikk se en perm med tekniske arbeidstegninger, lyste han opp. Gjenkjennelsen var stor. Det var ingen tvil om at han hadde vært borti lignende tidligere, forteller hun.
Hvordan preppe?
I Prepp er målet at det meste av opplæringen foregår ute i bedrift, men de første månedene foregår på skole. Der får deltakerne opplæring i digitale ferdigheter.
– Ved at deltakerne har gode digitale ferdigheter, er det flere muligheter for pedagogisk støtte ute i bedrift, forklarer Sindre Solheim.
For noen tar det litt lengre tid å finne en lærebedrift som passer. Da brukes tiden i Prepp til klargjøring for det, samtidig som de får opplæring i Norsk og samfunnskunnskap for språklige minoriteter.
– Det er lettere å tilrettelegge individuelt når vi finner en bra læreplass til deltakeren. De som er mer på skole, får litt mer gruppeopplegg, sier Sindre.
– For å lykkes trenger vi praksis og læreplasser som tør å investere i mennesker som har en annen kulturell bakgrunn og ikke snakker perfekt norsk. Hovedfokuset må være å informere lærebedriftene godt nok om gevinsten det vil være å gi folk en sjanse, påpeker Svenja De Smedt, seniorrådgiver i Troms fylkeskommune.
Undervisning på nett
I Troms fylke bor befolkningen dels sentralt i Tromsø og dels spredt rundt i distriktet. Alle skal ha et likeverdig tilbud. Undervisningen i Prepp foregår i hybrid form: fysisk for deltakere som er bosatt i Tromsø, mens deltakere rundt i distriktet følger opplæringen digitalt. I dag er Nettskolen Troms koordinerende enhet for alle undervisningstilbud til voksne. Nettskolen Troms tilbyr opplæring og veiledning på dag- og kveldstid, både stedlig og digitalt.
– Gjennom Nettskolen har vi større mulighet til å tilrettelegge og være fleksibel i opplæringen, selvfølgelig i et tett samarbeid med lærebedriftene, forteller Sindre Solheim.
Prepp forsøker å levere et undervisningsopplegg som kan følges både fysisk og digitalt av deltakere som sitter alene ute i distriktene, og å finne gode lærebedrifter hvor de kan ha opplæring. Det kan være utfordrende å lage gode opplæringsrigger som passer hver enkelt deltaker.
Norsklærer som bindeledd
En av lærerne som underviser og veileder i Prepp er Kari Bjørkli Thomassen, ansatt ved Nettskolen Troms. Jevnlig setter hun seg i bilen og kjører ut til Eidkjosen for å treffe Tuza. Sammen bryter de teorien i produksjonsteknikkfaget ned og jobber med språklig forståelse.
– Som norsklærer må jeg hjelpe med å gjøre fagstoffet tilgjengelig. Lærlingen er nødt til å lære både fag og språk samtidig, sier hun og viser oss en tykk lærebok full av tekst på et nokså akademisk norsk.
Som norsklærer kan hun jobbe med språket, mens det er bedriften som står for det faglige innholdet med hjelp fra opplæringskontoret. Sammen med Terje Eriksen ved opplæringskontoret Nord har hun begynt på et systematisk arbeid med å gjøre sentrale deler av teoriboka mer tilgjengelig for Tuza og andre i hans situasjon. Kari blir et bindeledd mellom Prepp og bedriften, mellom norskopplæring og praksis.
En solskinnshistorie?
Også for Tuza, Prepp og bedriften Nofi finnes det nok av utfordringer. Mange av deltakerne har begrenset økonomi. De er på lærlingekontrakter. Deltakerne er voksne mennesker og har ofte forsørgeransvar. Å ha økonomiske bekymringer kan påvirke læringen negativt.
– Det er ikke til å komme unna at det er krevende å ha folk i grunnleggende opplæring i en travel hverdag, erkjenner produksjonsleder Geir Olaf Hansen.
– Men det er altså ikke noe alternativ, vi må rekruttere. Da jeg møtte Tuza skjønte jeg at dette var en person å satse på for Nofi, sier han.
Må satse
De ansatte i Prepp, fylkeskommunen, lederne i Nofi og Tuza er alle enige: Valget er enkelt! De må drive med opplæring, de må satse. På spørsmål om hvilket råd han kan gi andre bedrifter som opplever det vanskelig å ta imot lærlinger og folk i praksis som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter svarer daglig leder Olav Småbakk:
– Vi må alle rekruttere og lære opp. Vi trenger denne verdifulle arbeidskraften!