Kan opplæringstilbud for nyankomne elever effektevalueres?

En ny rapport fra NIFU og Fafo har vurdert om det er mulig å måle effekter av opplæringstilbudet til nyankomne elever.

hender peker på diagrammer på et bord
Foto: Av Atstock Productions / AdobeStock

Det er store variasjoner i hvilke opplæringstilbud som tilbys nyankomne elever i Norge. Men er det mulig å finne ut hvilke tilbud som har best effekt? En fersk rapport fra Fafo og NIFU konkluderer med at det ikke anbefales å effektevaluere opplæringstilbudet til denne gruppa.

Svakt kunnskapsgrunnlag

Barn og unge som nylig har innvandret til Norge, har rett til å motta et opplæringstilbud, men det finnes lite kunnskap om hva slags opplæring som virker best. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Fafo og NIFU vurdert om opplæringstilbud til nyankomne innvandrerelever kan effektevalueres, eller om man kan fremskaffe mer kunnskap om verdien av ulike opplæringstilbud på annet vis.

Fire opplæringsmodeller vurdert

Etter å ha gitt en beskrivelse av målgruppen, omtalt erfaringer fra Danmark og Sverige og oppsummert aktuell litteratur, går rapporten nærmere inn på fire opplæringsmodeller. Man har sett på såkalte kombinasjonsklasser for sent ankomne elever, segregert versus integrert oppstart på barne- og mellomtrinnet, egne treårige løp i studiespesialisering for minoritetsspråklige elever og NAFOs prosjekt Fleksibel opplæring der det gis tospråklig fagopplæring på nett i matematikk og naturfag på arabisk, somali og tigrinja.

Stor variasjon både innenfor elevgruppa og i tilbudene som gis

De nyankomne elevene har ulik alder, ulik utdanningsbakgrunn og ulike livserfaringer, og opplæringstilbudene de får varierer sterkt rundt om i landet. Dette gjør det vanskelig å måle effekten av den opplæringen som gis. I rapporten trekker man fram en hovedutfordring i en effektevaluering, nemlig å finne en sammenligningsgruppe, en tilsvarende gruppe som ikke har mottatt samme opplæringstilbud. Det gjøres også etiske vurderinger.

Anbefaler ikke å effektevaluere, men etterlyser mer kunnskap

Rapporten fastslår at trenges mer forskningsfundert kunnskap for å få vite hvordan det går med elevgruppa på sikt, og det er derfor behov for grundige studier med et deskriptivt siktemål. De beskrivende kartleggingene kan gi grunnlag for komparative analyser, og de igjen kan gi grunnlag for gode forklarende analyser som kan gi svar på «hva som virker».

Les rapporten

Hvordan finne effekter av opplæringstilbud til nyankomne elever med innvandrerbakgrunn? En vurdering av vilkår for evaluering. Berit Lødding, Kari Vea Salvanes, Kaja Reegård, Ragna Lillevik og Hanne Cecilie Kavli. NIFU-rapport 2020:18.