I praksis – språk i lek og aktivitet
Her kan personalgruppa få tips og ideer til å jobbe systematisk med observasjon, refleksjon og vurdering i forbindelse med lek i barnehagen.
Planleggingen må baseres på kunnskap om barns trivsel og allsidige utvikling, individuelt og i gruppe. Den skal også baseres på observasjon, dokumentasjon, refleksjon, systematisk vurdering og samtaler med barn og foreldre (Rammeplanen 2017).
Nederst på siden ligger det også to forslag til hvordan arbeid med praksisfortellinger kan rettes mot språk i lek og aktivitet.
Systematisk observasjon av barnegruppa i en tidsavgrenset periode kan være et nyttig verktøy for å få en bedre oversikt over om alle barna på avdelingen eller i basen er involvert i lek, og om alle har en venn. Dette kan være til god hjelp for å vurdere hvilke barn som særlig har behov for støtte fra de voksne for å komme inn i leken og være en del av fellesskapet.
Pedagogen kan sette av tid til systematisk observasjon , f.eks. 10 minutter hver dag på samme tidspunkt i et par uker.
- Hvilke aktiviteter deltar barna i?
- Hvem leker med hvem, og hvem er alene?
- Hvilken rolle har personalet i barnas lek, og hvordan involverer de seg?
- Hvor i barnehagens fysiske miljø leker barna?
- Hvilket materiell og utstyr benytter barna i leken?
Skriv ut spørsmål til observasjon her.
Pedagogen samler og systematiserer observasjonene. Det er lurt å sette av god tid på et personalmøte eller avdelings-/basemøte for å kunne reflektere over hva som er observert. Videre kan personalgruppa sammen reflektere over spørsmålene i neste fane.
Tips til litteratur
Observasjon og intervju i barnehagen – Gunvor Løkken, Frode Søbstad.
Spørsmål til refleksjon om hvordan alle barn kan involveres i lek og få mulighet til å delta. Spørsmålene tar utgangspunkt i artikkelen Språk i lek og aktivitet.
- Hvilken rolle kan ansatte ha i møte med barn som ikke behersker norsk så godt i leken?
- Hva er styrken ved å legge til rette for at barn med samme morsmål får leke sammen?
- Hvilke muligheter gir uteleken for samhandling i en flerspråklig barnegruppe?
- Hvilken kjennskap har ulike foreldre til barnehagens fokus på lek?
- Hvordan gjenspeiler barnehagens materiell barnas ulike erfaringsbakgrunner?
Spørsmål som kan være utgangspunkt for vurdering av lekens muligheter i barnehagens språkarbeid.
- På hvilken måte har du gitt støtte til eller deltatt i barnas lek i den senere tiden?
- Hvordan involverer du deg i barnas lek ute? Hvem involverer du deg mest med?
Skriv ned stikkord. Del med de andre i personalgruppa.
Tips til hvordan barnehagen kan arbeide med å involvere alle barn i leken.
- Vær observant på om alle barna i gruppa har venner og får delta i lek.
- Vær oppmerksom på om alle får delta på lik linje med de andre i leken.
- Delta sammen med barna og gi anerkjennelse for det hver og en av barna bringer inn i leken.
- Legg til rette for varierte aktiviteter.
- Legg til rette for å gi barna felles erfaringer som utgangspunkt for lek.
- Ta utgangspunkt i barnas interesser.
Praksisfortellinger
Praksisfortellinger kan også være et godt utgangspunkt for refleksjon og vurdering. Under kan du lese mer om hva en praksisfortelling innebærer, og hvorfor og hvordan dette kan være en god innfallsvinkel til å sette lys på egen praksis. Du finner også forslag til to praksisfortellinger personalgruppa kan jobbe med.
Louise Birkeland var den som rettet søkelyset mot barnehages mange fortellinger og lansert begrepet praksisfortellinger. Hun så et stort potensiale i å inkludere praksisfortellinger i barnehagens formelle vurderingsarbeid, ved å la dem bli utgangspunkt for refleksjon og vurdering av barnehagens arbeid.
Praksisfortellinger handler om avgrensede situasjoner, der samspill mellom deltagerne er framstilt detaljert og personlig, slik det arter seg for fortelleren. De er altså personlige fortellinger om noe en selv har erfart. De fortelles med et dagligdags språk og inneholder et poeng som peker utover selve fortellingen. Det finnes ulike typer praksisfortellinger, både solskinnshistorier, suksesshistorier, vanehistorier og vendepunktshistorier (Birkeland, 1998).
Hele personalet i barnehagen kan delta i arbeidet med slike fortellinger. De gir et unikt utgangspunkt for å reflektere over barnehagens arbeid. Den enkelte får gjennom praksisfortellingene bidra med sine synspunkter og erfaringer og være med på å videreutvikle barnehagens praksis og forståelse av eget arbeid.
Når en er midt i en opplevelse som gjør inntrykk, starter den første refleksjonen. Når den skrives ned, tenker en videre på det som skjedde og hvorfor det ble en interessant fortelling. Når den etterpå deles med andre, får en tilbakemeldinger som fører til nye tanker om fortellingen. Ved å dele fortellinger blir en også bedre kjent med hverandres tanker om det som skjer i hverdagen.
- Hver enkelt i personalgruppen skriver ned noe de har erfart i barnehagen: Du kan begynne praksisfortellingen med en kort beskrivelse av en situasjon som har gjort inntrykk på deg. Du kan skrive om hvem som er med, hvor og når situasjonen skjedde og hva personene sa og gjorde.
- Når selve opplevelsen er skrevet ned, noterer du noen kommentarer eller spørsmål som du har fått knyttet til fortellingen.
- La praksisfortellinger bli sak på et møte: Del praksisfortellingen og dine egne kommentarer til fortellingene med de andre du er sammen med på avdelings-, base- eller personalmøtet.
- Alle de andre får etter tur komme med spørsmål og/eller egen refleksjoner til fortellingen din. Når alle har kommentert og stilt spørsmål, kan du selv si noe om du har fått nye tanker om fortellingen.
- Så er det tid for å dele en ny fortelling.
- Forslag til praksisoppgave 1
Velg en episode du har opplevd den siste tiden, som synliggjør at barnehagen har et inkluderende lekemiljø. Skriv den ned og del den med de andre på et avdelings-, base-, eller personalmøte. La den bli utgangspunkt for spørsmål og felles refleksjon. - Forslag til praksisoppgave 2
Velg en episode du har opplevd den siste tiden, som synliggjør voksnes rolle i lek mellom barn med lite felles språk. Skriv den ned og del den med de andre på et avdelings-, base-, eller personalmøte. La den bli utgangspunkt for spørsmål og felles refleksjon.