I praksis – Språkutviklende samtaler

Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring (Rammeplanen 2017).

På denne siden finner du forslag til hvordan personalgruppa kan jobbe med refleksjon og vurdering i forbindelse med språkutviklende samtaler i barnehagen. Nederst på siden ligger det forslag til hvordan barnehagen kan benytte praksisfortellinger i dette arbeidet.

Refleksjon

Spørsmål til refleksjon om hvordan alle barn kan involveres i samtaler og få mulighet til å delta. Spørsmålene tar utgangspunkt i artikkelen Språkutviklende samtaler.

• Hvilke hverdagssituasjoner inspirerer til samtaler mellom barn og voksne?
• Hvilke barn er ofte involvert i samtaler, og hva er tema i samtalene?
• Hvordan gis det rom for barns ulike morsmål i barnehagen?

Vurdering

Spørsmål som kan være utgangspunkt for vurdering av samtalens plass i barnehagens språkarbeid.

• Hvordan inviterer du barn til samtale?
• Tenk tilbake på samtaler du har hatt med barn i løpet av den siste perioden. Hvilke barn deltok? Var det du eller barnet som tok initiativ til samtalen?
• Hvilke barn på avdelingen/i basen er lite involvert i samtaler med voksne?

Noter deg hvilke barn du har snakket lite med den siste uka. På neste avdelingsmøte/basemøte kan du sammenlikne med hva de andre i personalgruppa har funnet om seg selv. Diskuter hvordan dere kan jobbe for at alle barna på avdelingen/ i basen kan få tilgang til samtaler med voksne.

Tips

• Du kan forberede barn som snakker lite norsk når dere skal oppleve noe sammen, f.eks. ved å bruke konkretiseringsmateriell.
• Dere kan ta med ting fra turer og snakke sammen om hva dere har opplevd. Barna kan eventuelt ta bilder og benytte disse som utgangspunkt for samtalen.
• Du kan la barn med ulik kompetanse i norsk få delta i samtaler under måltidet.
• Personalet kan snakke med foreldrene om det som skjer i barnehagen, slik at de får mulighet til å samtale på morsmålet med barna hjemme om det de har opplevd.

Kvaliteten på samtalene er avgjørende for det språklige utbyttet til barna. Å arbeide for å øke kvaliteten handler i stor grad om å være bevisst på mulighetene som finnes, være oppmerksom på hva barna er interessert i, reflektere over egen praksis og være villig til å foreta endringer.

Arbeid med praksisfortellinger

Hva er praksisfortellinger?

Praksisfortellinger handler om avgrensede situasjoner, der samspill mellom deltagerne er framstilt detaljert og personlig, slik det arter seg for fortelleren. De er altså personlige fortellinger om noe en selv har erfart. De fortelles med et dagligdags språk og inneholder et poeng som peker utover selve fortellingen. Det finnes ulike typer praksisfortellinger, både solskinnshistorier, suksesshistorier, vanehistorier og vendepunktshistorier (Birkeland, 1998).

Hvorfor arbeide med praksisfortellinger?

Hele personalet i barnehagen kan delta i arbeidet med slike fortellinger. De gir et unikt utgangspunkt for å reflektere over barnehagens arbeid. Den enkelte får gjennom praksisfortellingene bidra med sine synspunkter og erfaringer og være med på å videreutvikle barnehagens praksis og forståelse av eget arbeid.

Når en er midt i en opplevelse som gjør inntrykk, starter den første refleksjonen. Når den skrives ned, tenker en videre på det som skjedde og hvorfor det ble en interessant fortelling. Når den etterpå deles med andre, får en tilbakemeldinger som fører til nye tanker om fortellingen. Ved å dele fortellinger blir en også bedre kjent med hverandres tanker om det som skjer i hverdagen.

Hvordan arbeide med praksisfortellinger?

1. Hver enkelt i personalgruppen skriver ned noe de har erfart i barnehagen: Du kan begynne praksisfortellingen med en kort beskrivelse av en situasjon som har gjort inntrykk på deg. Du kan skrive om hvem som er med, hvor og når situasjonen skjedde og hva personene sa og gjorde.
2. Når selve opplevelsen er skrevet ned, noterer du noen kommentarer eller spørsmål som du har fått knyttet til fortellingen.
3. La praksisfortellinger bli sak på et møte: Del praksisfortellingen og dine egne kommentarer til fortellingene med de andre du er sammen med på avdelings-, base- eller personalmøtet.
4. Alle de andre får etter tur komme med spørsmål og/eller egen refleksjoner til fortellingen din. Når alle har kommentert og stilt spørsmål, kan du selv si noe om du har fått nye tanker om fortellingen.
5. Så er det tid for å dele en ny fortelling.

Forslag til praksisoppgaver

1. Velg en episode du har opplevd den siste tiden, som synliggjør utforskende samtaler med barn som er i ferd med å lære norsk. Skriv den ned og del den med de andre på et avdelings-, base-, eller personalmøte. La den bli utgangspunkt for spørsmål og felles refleksjon.
2. Velg en episode du har opplevd den siste tiden, som synliggjør dialog med foreldre om hva barna har opplevd i barnehagen. Skriv den ned og del den med de andre på et avdelings-, base-, eller personalmøte. La den bli utgangspunkt for spørsmål og felles refleksjon.