Tips til lærere som underviser nyankomne elever

Fire bilde av elever i ulik alder snakker sammen om en bok, jobber individuelt i klasserommet, jobber  sammen i klasserommet, snakker med en rådgiver.
Foto: Adobe Stock

1. Gjør klart klasserommet  

Ta deg tid til å gjøre klart klasserommet før du mottar nye elever. Heng for eksempel opp verdenskart og plakater på ulike språk slik at elevene kan gjenkjenne sine språk i klasseromme og føle seg velkomne.

Ha til enhver tid punkter på tavlen som viser elevene hva som skal skje i løpet av undervisningsøkten eller gjennom skoledagen. 

2. Bli kjent med elevene og deres bakgrunn 

Gode relasjoner

Gode relasjoner mellom lærere og elever, og elevene imellom, er viktig for elevens trivsel og trygghet i skolehverdagen. For elever som flytter til et nytt land og en ny kultur er det ekstra viktig å oppleve anerkjennelse og tilhørighet i skolemiljøet.

Lær å uttale navn riktig

Lær elevenes navn fra start, og etterstreb å uttale navnene slik elevene selv uttaler navnene på sine språk. 

Kroppsspråk

Vær bevisst eget kroppsspråk. Møt blikket til hver elev ved oppstarten av hver undervisningsøkt.

Elevenes språk

Undersøk tidlig hvilke språk elevene snakker, og hvilke språk dere deler for å forstå hverandre.

Startsamtale

Gjennomfør en startsamtale så tidlig som mulig. Startsamtalen er en planlagt og strukturert samtale der kontaktlærer blir bedre kjent med eleven og gir nødvendig informasjon om skolen. 

Bli-kjent-aktiviteter

Bruk tid på bli-kjent-aktiviteter med klassen som ikke krever norskspråklige ferdigheter, og skap gode opplevelser sammen, i og utenfor klasserommet.  

Videre lesning

3. Møt nyankomne elever med en kultursensitiv tilnærming 

I møte med nyankomne elever er det viktig å være bevisst eget kulturelt ståsted, egne verdier, holdninger og normer. Samtidig er det nødvendig å vise åpenhet, toleranse og respekt for elever som kommer fra kulturer som er forskjellige fra det som er normen i majoritetssamfunnet i Norge. 

Tid

Elever kan ha vokst opp med et annet forhold til tid enn det som preger skolehverdagen i Norge. Snakk med elevene om dette og viktigheten av å møte presis til undervisningstimer og avtaler. 

Religion

Noen elever kan ha vokst opp i samfunn der ulike former for religionsutøvelse er en synlig del av hverdagen. Vis interesse for elevenes religion og religiøse praksiser.  

Verdier og normer

Verdier og normer kan være forskjellige fra land enkelte elever kommer fra og det de møter i Norge. Elevene kan oppleve krysspress mellom det skolen og familien forventer av dem. Les mer om negativ sosial kontroll: Negativ sosial kontroll (imdi.no) og Rett til å bestemme over eget liv (rettentil.no).

Traumer og reguleringsvansker

Vær varsom med hvilke temaer du tar opp i samtale med elevene. Unngå direkte spørsmål om krig og flukt. Vær klar over at traumatiserte elever kan oppleve reguleringsvansker i skolehverdagen. Korleis forklare reguleringsvanskar etter traumer for barn (rvtsvest.no).

4. Ha god struktur på undervisningen

God klasseledelse er viktig for at klasserommet skal være et trygt sted å være og å lære.

Forutsigbare og trygge rammer

Å lede klassen på en tydelig og strukturert måte er spesielt viktig for denne elevgruppen når alt er nytt, og for noen også kaotisk. Faste rutiner skaper forutsigbarhet for elevene i skolehverdagen, for eksempel ved en felles start og avslutning på undervisningsøktene, og tydelige tilbakemeldinger til elevene. 

Faste plasser i rommet og en fast læringsvenn kan skape trygghet. Ha til enhver tid punkter på tavlen som viser elevene hva som skal skje i løpet av undervisningsøkten eller gjennom skoledagen. 

Klasseregler

Vær tydelig på hvilke regler og normer som gjelder i klasserommet, og lag klasseregler i fellesskap. Snakk med elevene om hva som gir et godt læringsmiljø og trivsel for både elever og lærere. 

Videre lesning

Klasseledelse (Læringsmiljøsenteret)

5. Forbered klassen/gruppen på mottak av nyankomne elever 

Det er viktig at elever i ordinære klasser forberedes på å få en ny medelev i klassen/gruppen som nylig har flyttet til Norge. Det vil avhenge av elevenes alder og trinn hvordan det bør gjøres. Snakk med elevene i forkant om hvordan de selv ville bli mottatt dersom de flyttet til et nytt land der de ikke kunne språket. Vær i dialog med den nyankomne eleven om hvilke ønsker og behov eleven har ved oppstart i en ordinær klasse.  

Elever som flytter til Norge, kan ha andre referanserammer enn sine medelever og kan oppleve utenforskap i ulike situasjoner. Eksempel på dette kan være å ikke forstå humoren medelever bruker. Snakk med elevene om at slike opplevelser er vanlig når en flytter til et nytt sted.

Bidra til å skape åpenhet og toleranse der elevene opplever at de har en stemme i klasserommet og blir inkludert i fellesskapet. 

Det kan være en stor fordel for nyankomne elever å hospitere i andre klasser i overgangen fra innføringstilbud til ordinær undervisning. Samtidig er det fint for klassen å bli kjent med den nyankomne eleven gjennom hospitering.

6. Bruk flerspråklighet som ressurs

For å unngå at elever blir passive og tause er en systematisk og aktiv bruk av elevens språk en ressurs i undervisningen. La elevene få uttrykke seg med hele sitt språklige repertoar, og bruk bilder og oversettelsesverktøy. La elever som deler samme språk hjelpe hverandre med å oversette ord eller meningsinnhold. Det kan øke elevenes motivasjon for læring og gi en raskere forståelse av faginnholdet i undervisningen. 

Snakk med kollegaer om hvordan elevene kan bruke sin flerspråklighet som ressurs i timene, slik at eleven kjenner igjen arbeidsmåtene i de ulike fagene. 

Se filmen Flerspråklighet som ressurs med Marianne Gaasø og få tips til ressurser.

7. Vis omsorg og vær tålmodig

Opplevelse av avmakt

Det er svært krevende for elevene å tilegne seg fag på et nytt undervisningsspråk, forstå alt som er nytt på skolen og samtidig befinne seg i en ny kulturell kontekst. Noen elever kan oppleve avmakt når de ikke behersker undervisningsspråket. Opplevelsen av avmakt kan i noen tilfeller føre til unngåelsesadferd i undervisningstimene. Vær i dialog med elever som virker ufokusert. La elevene få pauser og ha aktiviteter som kan skape mestring og glede.

Søvn og konsentrasjonsvansker

Som følge av migrasjon og store stressbelastninger kan noen elever ha søvn- og konsentrasjonsvansker, noe som kan påvirke hvordan man fungerer på skolen. Vis omsorg for eleven og vær i dialog med foresatte om hvordan skolen kan støtte eleven. 

Tillit og mistenksomhet

Elever som har opplevd krig og flukt, kan ha opplevd krenkelser og svik fra andre mennesker. For disse elevene kan det ta tid å skape tillit til andre mennesker. Enkelte elever kan oppleves mistenksomme i møte med autoriteter.

Motivasjon

Elevens motivasjon for å lære det norske språket og ønske om å gå på skole i Norge kan variere avhengig av den enkeltes situasjon og fremtidsutsikter i Norge. Vær tålmodig i motivasjonsarbeidet, og ikke forvent takknemlighet fra eleven for innsatsen du legger ned. Enkelte elever er kanskje ikke i stand til å se at du viser omsorg. 

Klima og årstider

Elever som kommer fra land med et annet klima enn i Norge, kan streve med lys- og mørkeforholdene. Snakk med elevene om viktigheten av egenomsorg, som å få nok søvn, nok fysisk aktivitet, og ha et sunt og variert kosthold. Mye nedbør og kulde kan være uvant, og også de eldre elevene kan trenge kunnskap om påkledning for å unngå å bli våte og kalde. 

Nyttige lenker

8. Snakk med nyankomne elever om elevrollen og lærerrollen 

Elevrollen

For noen nyankomne elever kan både elevrollen og lærerrollen være annerledes enn det de kjenner til fra tidligere skoleerfaring. Samarbeidslæring, dybdelæring, kritisk tenkning og kildekritikk kan være nye begreper for noen nyankomne elever. For enkelte elever kan forventninger til dem i fag som kroppsøving eller praktiske fag være nye.

Vær i dialog med elevene og eventuelt foresatte om skolens forventninger til dem i ulike fag. Snakk med eleven om elevrollen og pedagogikken som brukes i norsk skole.

Lærerrollen

Elevmedvirkning kan være nytt for noen elever, og det kan da være uvant at læreren ikke tar alle avgjørelser selv, men lytter til elevenes ønsker og behov. Snakk om lærerrollen i Norge; at læreren er klassens leder selv med en flatere maktstruktur enn de kanskje kjenner fra tidligere skolegang. 

Vurdering og tilbakemelding

For mange eldre elever kan vurderingsformen i norsk skole være ukjent, og tilbakemeldingene utfordrende å forstå. Ha klare vurderingsmål, og gjennomgå disse i forkant av vurderinger du gjør. Forklar og begrunn karakterer du setter. Muntlige tilbakemeldinger parallelt med skriftlige vurderinger gir deg en bedre forsikring om at eleven oppfatter vurderingene som gis. Forklar hva som legges i anmerkninger og vurdering av elevenes orden og adferd.

9. Etabler et godt samarbeid med foreldre og foresatte

Samarbeidet med elevenes foresatte eller kontaktperson er viktig gjennom hele skoleåret.  

Les mer

10. Bruk rådgivertjenesten 

Benytt andre fagpersoner

Dersom elever skulle trenge hjelp og oppfølging utenfor ditt kompetanseområde som lærer, er det viktig å ha gode rutiner for henvisning til rådgiver, helsesykepleier eller andre ressurspersoner på skolen. Vær i dialog med eleven og foresatte ved henvisninger.

Observer elevene

Observer elevens relasjon til medelever, og vær spesielt oppmerksom på nyankomne elever som opplever utenforskap, rasisme eller mobbing. Vær i dialog med elever som viser tegn til mye frustrasjon, som stadig er i konflikt eller som viser destruktiv adferd, og vurder hva som formidles videre til rådgivertjenesten, eller hva du trenger støtte på som lærer.  

Fravær

Ha gode rutiner for føring av elevenes skolefravær og oppfølging av elever med gjentakende fravær. Vær i dialog med elever, og foresatte for elever under 18 år, om deres skolefravær og viktigheten av å møte på skolen. Dersom du er bekymret for en elevs fravær, meld fra til skolens rådgivertjeneste.  

Bearbeid vanskelige inntrykk

Elever som er trygge på deg som lærer, kan fortelle deg om opplevelser fra sitt hjemland, fra eksil eller fra reisen til Norge. Noen elevers erfaringer og livssituasjoner kan være vonde å høre om. Ikke hold alt for deg selv, men snakk med en kollega eller en rådgiver om det som er vanskelig, innenfor taushetspliktens rammer.  

Nyttige lenker

11. Vær oppmerksom på enslige mindreårige

En spesielt sårbar elevgruppe i skolen er enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Det er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner, og søker om beskyttelse. 

Når du blir kjent med elever som kom alene til Norge, spør om elevens botilbud i startsamtalen, og spør etter hvilke omsorgspersoner og nettverk eleven har i sin hverdag. Opprett kontakt med elevens omsorgspersoner der eleven bor. Vær oppmerksom på at alle enslige mindreårige får oppnevnt en verge som er juridisk foresatt for eleven. Vergen inngår ikke i boligens personale. 

Mer om enslige mindreårige under Tvungen migrasjon og folkehelse (nkvts.no)

12. Sørg for tett oppfølging av nyankomne elever i bedrift 

Mange nyankomne elever velger yrkesfaglige utdanningsprogram i vgo, og har da behov for språkoppmerksom undervisning og -veiledning i programfagene. Disse elevene har opplæring i bedrift som en del av sin grunnutdanning, på vg1, vg2, eller som lærlinger, lærekandidater eller praksisbrevkandidater. 

Sørg for at eleven/lærlingen får tett oppfølging av faglærer og mentor/fadder på arbeidsplassen, slik at de ikke blir værende alene med praktiske arbeidsoppgaver der språk ikke tas i bruk, men får en integrert språk- og yrkesfagopplæring på den praktiske læringsarenaen. 

Les mer: 3.4 Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv (udir.no)

Tips til lærere som underviser nyankomne elever