Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Forsking i fleirspråklege klassar i 10 år

Illustrasjonsbilde med elever som jobber sammen

Tegn på sprog. En gentænkning af literacypædagogikken i sprogligt mangfoldige klasserum var tittelen på konferansen som 6. desember markerte avslutninga på det danske ti-årige forskings- og utviklingsprosjektet Tegn på sprog.

Utforskande lese- og skrivepedagogikk

Formålet med prosjektet Tegn på sprog var å undersøke korleis ein kan sikre den skriftspråklege utviklinga til fleirspråklege elevar og gje dei betre moglegheiter til å klare seg vidare i utdanningssystemet. Forskarane hadde dessutan ein ambisjon om å bidra til utvikling av lese- og skrivepedagogikk i språkleg mangfaldige klasserom.

Fleirspråklege klasserom som forskingsarena

I prosjektet har forskarar følgt fem klassar med til saman 267 barn i fem ulike kommunar i Danmark, frå førskule og gjennom heile folkeskulen. Ein styrke i prosjektet har vore eit breitt samarbeid om forsking og utvikling med deltaking av forskarar, lærarar, lærarstudentar og lærarutdannarar. Prosjektet har òg hatt brei offentleg støtte: frå dei aktuelle kommunane, frå fleire pedagogiske høgskular, frå Århus universitet og Utdanningsministeriet.

Språkleg mangfald ei kjelde til læring for alle elevar

Helle Pia Laursen, som har leia prosjektet, peikar på at det språklege mangfaldet i danske klasserom er enormt. Elevane kan mange språk, og dei brukar fleire språk på mange ulike måtar og i mange ulike situasjonar. Dette språklege mangfaldet er ei kjelde til læring, og for at elevane skal bli betre til å lese og skrive, er det naudsynt at lærarane bringer det språklege potensialet til elevane inn i opplæringa. I klassane som har delteke i prosjektet, har det mellom anna vore fokusert på korleis elevane kan utforske språk på bakgrunn av sine faktiske språklege erfaringar og korleis dei aktivt kan vere med å utvikle skriftspråkskunnskap i klasserommet.

Kunnskapsbase for språkutviklande arbeidsmåtar

Prosjektet Tegn på sprog har gitt ny innsikt i ulike former for klasseromspraksis og i moglegheiter for å skape rammer om lese- og skriveundervisning som tar omsyn til mangfaldet blant elevane. Resultat frå prosjektet er gjort tilgjengeleg ved at deltakarane har utgitt ei rekkje rapportar, mange vitskaplege artiklar og gode eksempel på klasseromsaktivitetar.

Ressursar

  • Boka og nettsida Inspiration til literacyundervisningen i flersprogede klasserum inneheld mange gode eksempel på språkutviklande aktivitetar.
  • Aktivitets- og inspirasjonsmateriell finn ein óg i Literacy og andetsprog i udskolingen.
  • Gode innsyn i og vurderingar av prosjektet finn ein i Tegn på sprog – set udefra .
  • Rapportar frå prosjektet

    NAFO–konferansen 2020

    Illustrasjonsbilde av fem ungdommer

    Fellesskap og inkludering i barnehage og skole

    Hvordan kan vi skape et fellesskap der alle blir sett, anerkjent og får anledning til å bli deltakere? Hvilke holdninger har vi til flerspråklighet, og hvordan kan vi benytte mangfoldet på en positiv måte? Dette ønsker NAFO å sette på dagsorden. Fellesskap og inkludering i barnehage og skole blir derfor hovedtema på neste NAFO-konferanse.

    Hold av datoene!

    Konferansen holdes 26. og 27. mars 2020 på OsloMet – storbyuniversitetet. Program og informasjon om konferansen blir lagt ut på vår hjemmeside i løpet av desember. Påmeldingen vil skje i begynnelsen av januar, og da er det «førstemann til mølla»–prinsippet som gjelder. Følg med på hjemmesiden!

    Glimt fra programmet

    Her ser dere glimt av noen av temaene som vil bli tatt opp på konferansen:
    Ordsky med stikkord fra konferansen
     

    Innspill til integreringsloven og statsborgerloven

    Bilde av riksløven

    Kunnskapsdepartementet foreslår å oppheve introduksjonsloven og innføre en ny lov om integrering. Lovforslaget inneholder blant annet bestemmelser om kommunen og fylkeskommunens ansvar, tidlig kvalifisering, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det foreslås også endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften, blant annet å heve kravet til kunnskaper i norsk muntlig for rett til statsborgerskap etter søknad fra nivå A2 til nivå B1. NAFO har sendt inn høringssvar, og vi har trukket ut noen hovedpunkter fra høringssvaret.

    Fritak fra opplæring og prøver

    I dag gis det fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap for de som har gjennomført opplæring i norsk eller samisk og samfunnsfag etter læreplanen for faget i grunnskolen, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget. Personer som har fritak fra opplæring, er også fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøve. Departementet foreslår å endre reglene for fritak, slik at det stilles krav om at den enkelte må dokumentere et høyere karakternivå i fagene enn i dag. NAFO mener at det vil være problematisk dersom det innføres et karakterkrav utover dagens krav om standpunktkarakter.

    Kompetansekrav for lærere

    Departementet foreslår å innføre et krav om generell formell pedagogisk utdanning og minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven. NAFO stiller seg positiv til disse kompetansekravene, men mener imidlertid at slike krav bør innføres uten tilbakevirkende kraft.

    Standardelementer i introduksjonsprogrammet

    NAFO ser positivt på at det innføres standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet, og at noen av elementene vil være obligatoriske, mens andre elementer vil kunne innlemmes i den enkelte deltakers individuelle kvalifiseringsløp. NAFO mener imidlertid at det er viktig at de som underviser i standardelementene, har relevant fagkompetanse i disse. Dersom det skal kjøpes inn undervisning på dette området, må det også stilles kompetansekrav til tilbyderne av undervisningen. Elementene i livsmestring og foreldreveiledning bør foregå på et språk som deltakeren behersker godt, da disse temaene vil kreve nyansert språk. NAFO mener at de to elementene bør undervises av tospråklig personale.

    Minimumsnivå og veiledende nivåer

    Departementet foreslår at dagens krav om opplæring i et visst antall timer erstattes med at deltakeren skal dokumentere et minimumsnivå i norsk. Dette mener NAFO er positivt for å synliggjøre forventninger, både til kommunene og deltakere i opplæring. NAFO mener likevel at det er viktig å ivareta den individuelle vurderingen og tilretteleggingen av opplæringen for målgruppen for å nå deltakerens fulle læringspotensial. Det er uheldig hvis regelverket resulterer i at store grupper ikke oppnår et norskmål som dokumenterer gjennomført plikt. NAFO mener derfor at den nasjonale målsetningen for opplæring i norsk ikke bør heves fra dagens A2-nivå. NAFO påpeker dessuten at det ikke finnes et veiledende antall undervisningstimer per uke for norskopplæring for kommuner, som et anbefalt minimum for at deltakerne får gode rammebetingelser for å kunne nå sitt norskmål.

    Fylkeskommunens ansvar for personer i alderen 16–24 år

    NAFO mener at det er positivt at ungdom med ungdomsrett i større grad får mulighet til å gjennomføre utdanningsløp som gir formelle kvalifikasjoner sammen med jevnaldrende. Ved en overføring av ansvar til fylkeskommunen er det imidlertid viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å følge opp alle elever med behov for særskilt norskopplæring. Det bør derfor legges til rette for økt samarbeid om opplæring av målgruppen mellom fylkeskommunen og kommunen. For å sikre den faglige utviklingen må elevenes rett til tospråklig fagopplæring oppfylles.

    Norskopplæring i påvente av skoleplass

    NAFO anser det som særlig viktig å sikre at ungdom mellom 16 og 18 år får tilbud om opplæring kort tid etter ankomst, og mener derfor at ungdom i denne aldersgruppen med fullført grunnskoleopplæring fra hjemlandet fortsatt bør ha rett til gratis norskopplæring i kommunen i påvente av inntak til videregående opplæring. Det er viktig å sørge for at innvandrerungdom ikke faller mellom to stoler i utdanningssystemet og står uten rett til, eller uten tilbud om, opplæring som gir nødvendig kvalifisering.

    Sluttmål i introduksjonsprogrammet

    Det foreslås at sluttmålet i introduksjonsprogrammet skal settes før deltakeren er i gang med opplæringen. I en opplæringsprosess er det imidlertid mange uforutsette situasjoner og hendelser som kan oppstå, og NAFO mener at målet lett må kunne justeres når det er nødvendig. Departementet foreslår ulike sluttmål for ulike grupper deltakere basert på skolebakgrunn. Det bør imidlertid være slik at sluttmål kan justeres og tilpasses den enkelte deltaker.

    Deltakere med videregående fra hjemlandet

    For deltakere som har fullført videregående opplæring, foreslås det at programmet forkortes til mellom tre og seks måneder. Deltakere som har fullført videregående opplæring, plasseres i denne gruppa uavhengig av hvorvidt deres utdanning tilsvarer fullført videregående opplæring i Norge. Minimumsnivået i norsk for denne gruppa foreslås å settes til B1 i skriftlige ferdigheter og B2 i muntlige ferdigheter. Det virker lite realistisk å kunne nå nivå B1/B2 i norsk etter tre til seks måneders opplæring, og et resultat av de foreslåtte endringene kan være at mange deltakere vil stå uten godkjent formell kompetanse og uten tilstrekkelige norskferdigheter etter endt introduksjonsprogram.

    Statsborgerskap

    Det foreslås å heve kravet om norskkompetanse for å søke om statsborgerskap til nivå B1. NAFO mener at dette kravet er unødvendig og urealistisk høyt. Konsekvensen vil bli at en stor gruppe innvandrere ekskluderes fra muligheten til å få norsk statsborgerskap. Dette vil i særlig grad ramme personer med lite eller ingen skolebakgrunn, traumer og personer i krevende livssituasjoner.

    Lenker

    Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) – Regjeringen.no
    Les hele NAFOs høringssvar (pdf)

    Konferanse om opplæring for unge med kort botid

    18. og 19. november 2019 blir det arrangert konferanse om fylkeskommunale opplæringstilbud for unge i alderen 16-24 med kort botid på OsloMet – storbyuniversitetet.

    Oppmøte og program

    Konferansen starter i Pilestredet 42 (P42) i auditorium Q1015 klokka 10.00.
    Det blir registrering og servering av kaffe og te fra kl. 9.30.
    Programmet finner du her.

    Målgruppe

    Konferansen er fullbooket, og det er ikke lenger mulig å melde seg på.
    Målgruppe for konferansen er lærere, skoleledere, prosjektledere/prosjektansvarlige for Jobbsjanseprosjektene og ansatte i fylkeskommunene/samarbeidskommuner som driver fylkeskommunale opplæringstilbud for elevgruppen.

    Faglig påfyll og erfaringsutveksling

    På konferansen vil det både være forelesninger og erfaringsutveksling rundt organisering og innhold i opplæringen.

    Overnatting og middag

    Overnatting for tilreisende er bestilt på Radisson Blu Scandinavia. Der blir det også arrangert middag for påmeldte deltakere 18. november.

    Arrangør

    Konferansen er arrangert av NAFOs fylkeskommunale skoleeiernettverk og IMDi. NAFO er faglig ansvarlig for konferansen.

    Ny stortingsmelding om tidleg innsats

    Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er tittelen på Stortingsmeldinga som blei lagt fram 8. november. Delar av meldinga omhandlar korleis ein kan styrke tilbodet til minoritetsspråklege i barnehage og skole.

    Styrking av kompetansen i norsk som andrespråk

    For å kunne kartlegge minoritetsspråklege elevar og gi særskild norskopplæring av høg kvalitet treng skolen lærarar med kompetanse i norsk som andrespråk heiter det i Stortingsmeldinga, og regjeringa ønskjer å vurdere korleis alle skolar og barnehagar kan få tilstrekkeleg tilgang til kompetanse i norsk som andrespråk. På sikt er det eit mål at alle lærarar som underviser i særskild norsk, skal ha formell kompetanse.

    Språkutviklande arbeid i alle fag

    God språkutvikling for andrespråkselevar gjer det naudsynt med fokus på språk i alle fag. Dette perspektivet finn ein i stortingsmeldinga når det heiter at regjeringa vil be Utdanningsdirektoratet vurdere kva for tiltak det kan vere behov for, for å støtte lærarar slik at dei kan bidra til andrespråksutvikling hos minoritetsspråklege elevar i alle fag.

    Eit fleirspråkleg SFO

    Eit rikt og variert språkmiljø stimulerer kommunikasjon og bruk av språk, heiter det i det kapitlet som gjeld SFO. Her blir det peikt på at leiinga ved SFO bør arbeide for å skape medvit omkring korleis dei tilsette kan bidra til utvikling av ord og omgrep på norsk. Meldinga peiker òg på at tospråklege tilsette er viktige formidlarar av språk og kultur, og at dei bidreg som brubyggjarar. Dei kan gje dei tospråklege barna moglegheit til å vise sine ferdigheiter og kunnskapar og gjer at barna kan føle stoltheit over bakgrunnen sin når dei kan samtale på sitt eige morsmål.

    God andrespråksutvikling startar i barnehagen

    18 prosent av barnehagebarna har minoritetsspråkleg bakgrunn. Regjeringa meiner at det derfor er naudsynt for barnehagane å ha kompetanse om barns språkutvikling og fleirkulturelle kompetanse, og dei vil vurdere korleis ein kan auke denne kompetansen. I meldinga vises det elles til utsegna i Rammeplan for barnehagen som seier at personalet skal støtte fleirspråklege barn i å bruke morsmålet sitt og samtidig aktivt fremme og utvikla barnas norskkompetanse.

    Stortingsmeldinga Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

    Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord