Nyankomne

Nyankomne barn og unge er en uensartet gruppe. De har forskjellig bakgrunn, både sosialt og faglig, og de har kommet til landet i ulik alder og av ulike grunner. Det de har til felles er at de trenger å lære norsk og skal fortsette sin utdanning i Norge. Derfor trenger de et inkluderende og stimulerende miljø der de kan oppleve mestring og få venner.

Alle kommuner og fylkeskommuner må være forberedt på å ta imot nyankomne barn og unge. For å sikre at nyankomne elever får et opplæringstilbud som er tilpasset den enkelte er det viktig å kartlegge språklige og skolefaglige ferdigheter og gi et tilbud tilpasset elevens språklige og faglige forutsetninger.

Under fanen nyankomne finner du informasjon om og eksempler på organisering av innføringstilbud, råd om opplæring for nyankomne barn og unge, informasjon om barn og unge asylsøkere og eksempler på tiltak for integrering.

Vil du jobbe med Fleksibel opplæring?

Jente med laptop og headset

Ledig stilling som rådgiver

Har du mastergrad i norsk som andrespråk eller tilsvarende og gode digitale ferdigheter? NAFO har et ledig vikariat hovedsaklig knyttet til prosjektet Fleksibel opplæring.

En av våre medarbeidere går ut i permisjon, og vi trenger en som kan videreføre hennes oppgaver. Oppgavene går ut på å jobbe med kvalitetssikring og gjennomgang av læringsressurser.

  • Stillingen er midlertidig med tiltredelse snarest og med varighet til 31.07.2021
  • Søknadsfrist: 4. mars 2020

Dine arbeidsoppgaver vil i hovedsak være

  • Kvalitetssikring av NAFOs læringsressurser
  • Arbeid knyttet til prosjektet Fleksibel opplæring
  • Gjennomgang, kvalitetssikring og utvikling av digitalt innhold
  • Utvikling av videoer og lydfiler til bruk i den nettbaserte opplæringen

Kvalifikasjoner

Det kreves:

  • høgskole/universitetsutdanning mastergrad i norsk som andrespråk eller tilsvarende
  • gode digitale ferdigheter
  • dokumentert evne til selvstendig og resultatorientert arbeid
  • god muntlig og skriftlig formuleringsevne på norsk

Det er ønskelig at du har:

  • erfaring med og kjennskap til publiseringsverktøy som: WordPress, Moodle, Camtasia
  • erfaring fra arbeid med flerspråklige ressurser

Stillingen medfører deltakelse i interne arbeidsgrupper og kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Endringsvilje og gode samarbeids- og kommunikasjonsevner vil bli vektlagt. Har du i tillegg stor grad av gjennomføringsevne, vil vi gjerne snakke med deg.

Vi tilbyr deg

  • muligheter for faglig utvikling
  • et kreativt og utviklende arbeidsmiljø
  • låne- og pensjonsbetingelser i Statens Pensjonskasse
  • fleksibel arbeidstid og gode velferdsordninger

Andre opplysninger

Stillingen lønnes etter Statens lønnsregulativ, stillingskode 1434 rådgiver, lønnstrinn 50-66, som tilsvarer 449 300 -594 400 per år.

For nærmere informasjon om stillingen, kontakt:

senterleder Sigrun Aamodt, telefon 67235338
seniorrådgiver Marit Lunde, telefon 67235322

Søk innen 4. mars

Få mer informasjon og søk på stillingen her.

Tospråklig opplæring på nett blir permanent

Syv personer står og smiler.

NAFO og Utdanningsdirektoratets pilotprosjekt Fleksibel opplæring har blitt evaluert, og resultatene er så overbevisende at ordningen blir permanent fra høsten 2020.

En god nyhet for elevene

Marit Lunde, NAFO
prosjektleder Fleksibel opplæring.

«Dette er først og fremst en strålende nyhet for alle elevene som får tospråklig opplæring gjennom dette tilbudet!», sier prosjektleder for Fleksibel opplæring Marit Lunde. Hun har ledet arbeidet siden oppstarten i 2017. Målet med prosjektet har vært å prøve ut mulighetene for å tilby tospråklig fagopplæring via nettbaserte løsninger.

Tospråklig undervisning i matematikk og naturfag

Fleksibel opplæring er et tilbud til elever (og deltakere) med kort botid i Norge som på grunn av begrensede norskkunnskaper ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Disse elevene har krav på tospråklig opplæring etter §§ 2-8 og 3-12 i opplæringsloven. Fleksibel opplæring er ikke ment som en erstatning for tospråklige lærere, men er et tilbud til skoler som ikke har lykkes i å skaffe kvalifiserte lærere i språkene arabisk, somali og tigrinja. Dette gjelder for eksempel i små kommuner der det er få elever som har behov for tospråklig opplæring. Gjennom Fleksibel opplæring kan enda flere elever få tilbud om opplæring på et språk de forstår. Dette skoleåret får om lag 300 elever rundt omkring i Norge undervisning over nett i fagene matematikk og naturfag gjennom prosjektet.

Tilbudet til elevene

I utgangspunktet var tilbudet ment for elever på 8. og 9. trinn, men etter hvert har man også åpnet for elever i grunnskole for voksne og innføringstilbud/kombinasjonsklasser i videregående. Elevene kan delta på planlagte undervisningsøkter i virtuelle klasserom eller ta kontakt med nettlærerne når de har behov for støtte på morsmålet. I tillegg får de tilgang til en plattform med fagtekster, opplæringsvideoer og en tospråklig ordbok knyttet til sentrale temaer i læreplanen i matematikk og naturfag. Hver uke får elevene en liste med ukas fagbegreper på norsk og de respektive språkene. Fleksibel opplæring er et tilbud i tillegg til ordinær undervisning, og det er den lokale læreren som har det faglige ansvaret. Et godt samarbeid mellom nettlærerne og lærerne i klasserommet er nødvendig for at prosjektet skal lykkes.

Evalueringsrapport

Fleksibel opplæring har nylig blitt evaluert av Rambøll på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Evalueringen har hatt fokus på elevens læringsutbytte, organisering av tilbudet, innhold og bruk av læringsplattformen, samt pedagogiske og didaktiske metoder. Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse for elever som har deltatt i Fleksibel opplæring skoleåret 2018/2019, telefonintervjuer og besøk på fem skoler og to voksenopplæringssentre som benytter Fleksibel opplæring. Det er gjort semistrukturerte intervjuer med elever, lærere og skoleledere. Spørreundersøkelsene hadde en svarprosent på 67 prosent.

Hovedfunn fra rapporten

  • Fleksibel opplæring legger opp til veksling mellom elevenes morsmål og norsk, og bidrar til overføring av fagkunnskap og ferdigheter fra morsmål til norsk. Elevene får spesielt stort utbytte av å lære faglige begreper. Dette gir både bedre norskferdigheter og bedre faglig forståelse i matematikk og naturfag.
  • Elevene får best læringsutbytte på skoler hvor Fleksibel opplæring brukes systematisk, følges opp av stedlig lærer og ses i sammenheng med klasseromsundervisningen.
  • Elevene oppnår et positivt forhold til nettlæreren. Det å få undervisning fra en person som snakker et språk eleven forstår godt, bidrar til økt trygghet og kan være betydningsfullt for elevens læringsmiljø.
  • Skoleledere opplever Fleksibel opplæring som fremtidsrettet og gjennomførbar. Samtidig viser evalueringen at både stedlige lærere og elever foretrekker fysisk tilstedeværende tospråklige lærere, dersom det er mulig.
  • (udir.no)

Vil du vite mer om Fleksibel opplæring?

Er din skole, kommune eller fylkeskommune interessert i å delta i Fleksibel opplæring skoleåret 2020/2021? Få mer informasjon og meld din interesse for deltakelse her: Fleksibel opplæring

Les mer

NAFO-konferansen 2020

Fem ungdommer ligger på bakken og ler. Foto.

Fellesskap og inkludering i barnehage og skole

Det er tid for NAFO-konferanse. I år er fokuset på fellesskap, mangfold og inkludering i barnehage og skole. Konferansen finner sted på OsloMet torsdag 26. og fredag 27.mars.

Programmet

Programmet inneholder plenumsforedrag knyttet til temaer som rasisme, fellesskap og inkludering. I tillegg blir det mange paralleller om ulike temaer, blant annet «Smak på språk» der du kan få en smakebit noen av innvandrerspråkene. «Mat og mingling» foregår torsdag ettermiddag og er en mer uformell samling hvor det serveres enkel mat, og du kan snakke med konferansedeltakere.

Betaling

Det vil i år være en konferanseavgift.

  • 1 dag koster 300kr
  • 2 dager koster 500 kr
  • Mat og mingling  330 kr

En enkel lunsj, samt te/ kaffe er inkludert i avgiften. Overnatting og reisekostnader må dekkes av deltaker eller arbeidsgiver.

Konferansen blir streamet

Påmeldingsfristen er utløpt og konferansen er fulltegnet, men deler av konferansen blir streamet. Lenke til streaming blir lagt ut så snart den er klar.

Mer informasjon og program

Ordsky med stikkord fra konferansen

Forsking i fleirspråklege klassar i 10 år

Illustrasjonsbilde med elever som jobber sammen

Tegn på sprog. En gentænkning af literacypædagogikken i sprogligt mangfoldige klasserum var tittelen på konferansen som 6. desember markerte avslutninga på det danske ti-årige forskings- og utviklingsprosjektet Tegn på sprog.

Utforskande lese- og skrivepedagogikk

Formålet med prosjektet Tegn på sprog var å undersøke korleis ein kan sikre den skriftspråklege utviklinga til fleirspråklege elevar og gje dei betre moglegheiter til å klare seg vidare i utdanningssystemet. Forskarane hadde dessutan ein ambisjon om å bidra til utvikling av lese- og skrivepedagogikk i språkleg mangfaldige klasserom.

Fleirspråklege klasserom som forskingsarena

I prosjektet har forskarar følgt fem klassar med til saman 267 barn i fem ulike kommunar i Danmark, frå førskule og gjennom heile folkeskulen. Ein styrke i prosjektet har vore eit breitt samarbeid om forsking og utvikling med deltaking av forskarar, lærarar, lærarstudentar og lærarutdannarar. Prosjektet har òg hatt brei offentleg støtte: frå dei aktuelle kommunane, frå fleire pedagogiske høgskular, frå Århus universitet og Utdanningsministeriet.

Språkleg mangfald ei kjelde til læring for alle elevar

Helle Pia Laursen, som har leia prosjektet, peikar på at det språklege mangfaldet i danske klasserom er enormt. Elevane kan mange språk, og dei brukar fleire språk på mange ulike måtar og i mange ulike situasjonar. Dette språklege mangfaldet er ei kjelde til læring, og for at elevane skal bli betre til å lese og skrive, er det naudsynt at lærarane bringer det språklege potensialet til elevane inn i opplæringa. I klassane som har delteke i prosjektet, har det mellom anna vore fokusert på korleis elevane kan utforske språk på bakgrunn av sine faktiske språklege erfaringar og korleis dei aktivt kan vere med å utvikle skriftspråkskunnskap i klasserommet.

Kunnskapsbase for språkutviklande arbeidsmåtar

Prosjektet Tegn på sprog har gitt ny innsikt i ulike former for klasseromspraksis og i moglegheiter for å skape rammer om lese- og skriveundervisning som tar omsyn til mangfaldet blant elevane. Resultat frå prosjektet er gjort tilgjengeleg ved at deltakarane har utgitt ei rekkje rapportar, mange vitskaplege artiklar og gode eksempel på klasseromsaktivitetar.

Ressursar

  • Boka og nettsida Inspiration til literacyundervisningen i flersprogede klasserum inneheld mange gode eksempel på språkutviklande aktivitetar.
  • Aktivitets- og inspirasjonsmateriell finn ein óg i Literacy og andetsprog i udskolingen.
  • Gode innsyn i og vurderingar av prosjektet finn ein i Tegn på sprog – set udefra .
  • Rapportar frå prosjektet

    Innspill til integreringsloven og statsborgerloven

    Bilde av riksløven

    Kunnskapsdepartementet foreslår å oppheve introduksjonsloven og innføre en ny lov om integrering. Lovforslaget inneholder blant annet bestemmelser om kommunen og fylkeskommunens ansvar, tidlig kvalifisering, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det foreslås også endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften, blant annet å heve kravet til kunnskaper i norsk muntlig for rett til statsborgerskap etter søknad fra nivå A2 til nivå B1. NAFO har sendt inn høringssvar, og vi har trukket ut noen hovedpunkter fra høringssvaret.

    Fritak fra opplæring og prøver

    I dag gis det fritak fra opplæring i norsk og samfunnskunnskap for de som har gjennomført opplæring i norsk eller samisk og samfunnsfag etter læreplanen for faget i grunnskolen, og hvor det er satt standpunktkarakter i faget. Personer som har fritak fra opplæring, er også fritatt fra plikten til å avlegge avsluttende prøve. Departementet foreslår å endre reglene for fritak, slik at det stilles krav om at den enkelte må dokumentere et høyere karakternivå i fagene enn i dag. NAFO mener at det vil være problematisk dersom det innføres et karakterkrav utover dagens krav om standpunktkarakter.

    Kompetansekrav for lærere

    Departementet foreslår å innføre et krav om generell formell pedagogisk utdanning og minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk for lærere som underviser i norsk etter integreringsloven. NAFO stiller seg positiv til disse kompetansekravene, men mener imidlertid at slike krav bør innføres uten tilbakevirkende kraft.

    Standardelementer i introduksjonsprogrammet

    NAFO ser positivt på at det innføres standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet, og at noen av elementene vil være obligatoriske, mens andre elementer vil kunne innlemmes i den enkelte deltakers individuelle kvalifiseringsløp. NAFO mener imidlertid at det er viktig at de som underviser i standardelementene, har relevant fagkompetanse i disse. Dersom det skal kjøpes inn undervisning på dette området, må det også stilles kompetansekrav til tilbyderne av undervisningen. Elementene i livsmestring og foreldreveiledning bør foregå på et språk som deltakeren behersker godt, da disse temaene vil kreve nyansert språk. NAFO mener at de to elementene bør undervises av tospråklig personale.

    Minimumsnivå og veiledende nivåer

    Departementet foreslår at dagens krav om opplæring i et visst antall timer erstattes med at deltakeren skal dokumentere et minimumsnivå i norsk. Dette mener NAFO er positivt for å synliggjøre forventninger, både til kommunene og deltakere i opplæring. NAFO mener likevel at det er viktig å ivareta den individuelle vurderingen og tilretteleggingen av opplæringen for målgruppen for å nå deltakerens fulle læringspotensial. Det er uheldig hvis regelverket resulterer i at store grupper ikke oppnår et norskmål som dokumenterer gjennomført plikt. NAFO mener derfor at den nasjonale målsetningen for opplæring i norsk ikke bør heves fra dagens A2-nivå. NAFO påpeker dessuten at det ikke finnes et veiledende antall undervisningstimer per uke for norskopplæring for kommuner, som et anbefalt minimum for at deltakerne får gode rammebetingelser for å kunne nå sitt norskmål.

    Fylkeskommunens ansvar for personer i alderen 16–24 år

    NAFO mener at det er positivt at ungdom med ungdomsrett i større grad får mulighet til å gjennomføre utdanningsløp som gir formelle kvalifikasjoner sammen med jevnaldrende. Ved en overføring av ansvar til fylkeskommunen er det imidlertid viktig å sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å følge opp alle elever med behov for særskilt norskopplæring. Det bør derfor legges til rette for økt samarbeid om opplæring av målgruppen mellom fylkeskommunen og kommunen. For å sikre den faglige utviklingen må elevenes rett til tospråklig fagopplæring oppfylles.

    Norskopplæring i påvente av skoleplass

    NAFO anser det som særlig viktig å sikre at ungdom mellom 16 og 18 år får tilbud om opplæring kort tid etter ankomst, og mener derfor at ungdom i denne aldersgruppen med fullført grunnskoleopplæring fra hjemlandet fortsatt bør ha rett til gratis norskopplæring i kommunen i påvente av inntak til videregående opplæring. Det er viktig å sørge for at innvandrerungdom ikke faller mellom to stoler i utdanningssystemet og står uten rett til, eller uten tilbud om, opplæring som gir nødvendig kvalifisering.

    Sluttmål i introduksjonsprogrammet

    Det foreslås at sluttmålet i introduksjonsprogrammet skal settes før deltakeren er i gang med opplæringen. I en opplæringsprosess er det imidlertid mange uforutsette situasjoner og hendelser som kan oppstå, og NAFO mener at målet lett må kunne justeres når det er nødvendig. Departementet foreslår ulike sluttmål for ulike grupper deltakere basert på skolebakgrunn. Det bør imidlertid være slik at sluttmål kan justeres og tilpasses den enkelte deltaker.

    Deltakere med videregående fra hjemlandet

    For deltakere som har fullført videregående opplæring, foreslås det at programmet forkortes til mellom tre og seks måneder. Deltakere som har fullført videregående opplæring, plasseres i denne gruppa uavhengig av hvorvidt deres utdanning tilsvarer fullført videregående opplæring i Norge. Minimumsnivået i norsk for denne gruppa foreslås å settes til B1 i skriftlige ferdigheter og B2 i muntlige ferdigheter. Det virker lite realistisk å kunne nå nivå B1/B2 i norsk etter tre til seks måneders opplæring, og et resultat av de foreslåtte endringene kan være at mange deltakere vil stå uten godkjent formell kompetanse og uten tilstrekkelige norskferdigheter etter endt introduksjonsprogram.

    Statsborgerskap

    Det foreslås å heve kravet om norskkompetanse for å søke om statsborgerskap til nivå B1. NAFO mener at dette kravet er unødvendig og urealistisk høyt. Konsekvensen vil bli at en stor gruppe innvandrere ekskluderes fra muligheten til å få norsk statsborgerskap. Dette vil i særlig grad ramme personer med lite eller ingen skolebakgrunn, traumer og personer i krevende livssituasjoner.

    Lenker

    Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) – Regjeringen.no
    Les hele NAFOs høringssvar (pdf)

    Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord