Fabelaktig formidling i norsk som andrespråk

Vi gratulerer vår tidligere kollega Tone Evensen som er tildelt Kopinors pris for fabelaktig formidling. Prisen går til en norsklærer som inspirerer og motiverer andre, og som har vært med på å utvikle faget videre. Dette er første gang prisen går til en lærer i norsk som andrespråk.

Bred erfaring som norsklærer

Evensen har arbeidet med ungdomsskoleelever, asylsøkere, voksne innvandrere og barn og unge med særskilte behov. Hun jobber nå som norsklærer på Voksenpedagogisk senter i Ringsaker. Gjennom sin blogg Glimt fra et flerspråklig klasserom deler hun sitt engasjement for feltet og inspirerer andre lærere.

Bruker skjønnlitteratur

Evensen jobber med heterogene klasser med sprik i språklige og faglige ferdigheter. For å tilpasse opplæringen til den mangfoldige elevgruppen bruker hun ofte skjønnlitterære tekster. Gjennom lesing av tekstutdrag på norsk og morsmål, høytlesning, illustrasjoner, bearbeiding av tekstene, samskriving og varierte muntlige aktiviteter får alle elevene mulighet til å delta aktivt.

Skaper møteplasser

Det er viktig for Evensen å skape arenaer hvor ungdommer i mottaksklasser møter elever i ordinære klasser. Det har hun lagt til rette for gjennom et prosjekt hvor mottaksklassen samarbeidet med en ordinær klasse om å lage to animasjonsfilmer basert på eventyr. Elevene valgte selv eventyrene, leste inn fortellingene og laget illustrasjonene. Se filmene og les mer om prosjektet på Tema Morsmål.

Kreativitet og mestring

Kreative prosjekter med fortellinger, film, musikk, tegning, maling og animasjon skaper gode muligheter for samhandling og mestringsfølelse. Evensen legger vekt på at alle elevene skal få vist fram sin kompetanse og føle mestring i skolehverdagen, blant annet gjennom bruk av morsmål og kreative uttrykk i klasserommet.

Les intervju med Evensen og juryens begrunnelse på Fabelaktig formidling.

Regjeringens integreringsstrategi

I lanseringen av integreringsstrategien 29.10.18 opprettholder regjeringen flere av punktene som kom fram av statsbudsjettet. Regjerningen anser norskopplæring og utdanning som redskaper for god integrering, deltakelse i arbeidsliv og hindring av utenforskap. Etter en innledning av statsministeren om viktigheten av god integrering gjorde kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner rede for hovedpunktene i regjeringens integreringsstrategi.

Deltakelse og tidlig innsats

Det er en utfordring at noen innvandrergrupper faller utenfor i arbeidslivet, og særlig er andelen sysselsatte blant enkelte innvandrerkvinner lav. Regjeringen har tro på at denne situasjonen kan endres gjennom flere utdanningsrettede tiltak. Jan Tore Sanner poengterte betydningen av å begynne innsatsen tidlig. Regjeringen mener vi nå har god erfaring med økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen som følge av gratis kjernetid. Derfor ønsker de å utvide tilbudet slik at det også omfatter toåringer.

Satser på kombinasjonsklasser

Frafallsprosenten blant unge som kommer sent i skoleløpet er høy, og som et tiltak for å få ned frafallet ønsker regjeringen å bidra til å øke antallet såkalte kombinasjonsklasser, hvor unge i videregåendealder får grunnskoleopplæring på en videregående skole. En lovendring i 2017 åpnet for at ungdom i alderen 16–24 år som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, kan få mer grunnskoleopplæring i fylkeskommunal regi. Mange steder i landet samarbeider kommuner og fylkeskommuner, og utvikler modeller der også unge som har kort botid og ikke rett til videregående opplæring får et tilbud i kombinasjonsklasser. Les mer om kombinasjonsklassene.

Mer formell utdanning i introduksjonsprogrammet

Jan Tore Sanner snakket også om en nødvendig reformasjon av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Blant annet ønsker regjeringen mer formell utdanning inn i introduksjonsprogrammet. Dette betyr blant annet et utvidet tilbud om grunnskole for voksne. Regjeringen ønsker at flere innvandrere skal ta fagbrev slik at de har en formell kompetanse som etterspørres i norsk arbeidsliv. Derfor skal introduksjonsprogrammene i framtiden inneholde flere elementer av formell utdanning som grunnskole og kvalifiseringsfag for fagbrev.

Deltakelse i fritidsaktiviteter

Kulturminister Trine Skei Grande snakket om hverdagsintegrering og den viktige rollen blant annet lag, foreninger og frivillige har i møte med innvandrere. Et konkret tiltak som ble nevnt, var en ordning som sikrer at alle barn får delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi. I første omgang vil de sette i gang et prosjekt med ti kommuner som skal prøve ut ordningen.

Handlingsplan mot rasisme

«Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen, må vi også erkjenne at mange møtes av fordommer, rasisme og diskriminering. Det er ikke holdbart», uttalte Skei Grande. Regjeringen vil derfor lage en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering.

Les hele strategien her.

NAFO gratulerer!

NAFO gratulerer Torild Marie Olsen og Randi Myklebust med Anne Hvenekilde-prisen 2018!  Anne Hvenekilde-prisen blei utdelt for første gong i 2004. Prisen er oppkalla etter Anne Hvenekilde som gjorde ein stor innsats for å byggje opp faget norsk som andrespråk og var den første professoren i faget. Ho la stor vekt på å rekruttere til forsking, og prisen blir tildelt for forskingsarbeid på mastergrads- eller doktorgradsnivå. Prisvinnarar mottar prisen på NOA-konferansen, som blir arrangert kvart anna år og som er ein nasjonal forskningskonferanse om norsk som andrespråk.

Torild Marie Olsen

Torild Marie Olsen ved Universitetet i Agder fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Språkstimulering gjennom samtale – en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtale mellom ansatte og flerspråklige barn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Språkstimulering gjennom samtale.

Randi Myklebust

Randi Myklebust fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Muntlighet i det flerspråklige klasserommet. En studie av elevers samtaler på norsk i fem gruppearbeid på sjuende klassetrinn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Gruppearbeid og flerspråklige elever.

Skolens bidrag for psykisk helse

Gratulerer med Verdensdagen for psykisk helse!

10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse, og vi i NAFO ønsker å markere dagen med å opplyse om et forsknings- og utviklingsprosjekt som vi ser fram til å følge med på. Prosjektet handler om hvordan skolen kan bidra til bedre psykisk helse hos unge nyankomne. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er den norske deltakeren i prosjektet.

RefugeeWellSchool

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – NKVTS deltar i et større internasjonalt forskningsprosjekt kalt RefugeeWellSchool. Målet med prosjektet er å utvikle, prøve ut og gi kunnskap om virkningen av skolebaserte forebyggende tiltak som fremmer psykisk helse og psykososialt velvære for unge med flyktning- og migrasjonsbakgrunn. Prosjektet retter seg mot unge mellom 12 og 18 år. Seks land deltar i prosjektet. I Norge vil tiltakene bli prøvd ut i løpet av 2019. Det er mulig å registrere seg for å få e-post når det legges ut funn fra prosjektet.

Vær raus

Verdensdagen for psykisk helse er en offisiell FN-dag og markeres over hele verden den 10. oktober hvert år. Verdensdagen er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse. Dagen er finanisiert av Helsedirektoratet og koordinert av organisasjonen Mental helse. Tema for årets markering er «vær raus». På Verdensdagen sin hjemmeside finner du en ressursside med opplegg og tips for å markere dagen i barnehage og skole.

Vi har alle en psykisk helse

Verdensdagen skriver dette om psykisk helse på sin hjemmeside:

    «Hver enkelt av oss har en psykisk helse, og den må vi være bevisste på å ivareta. Noen psykiske lidelser er arvelige, mens mange psykiske problemer skyldes spesielle hendelser eller påvirkninger i hverdagen fra miljø – andre igjen kan skyldes en kombinasjon av disse.»
Andre ressurser

Minoritetsspråklige i statsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram 8. oktober. Her kan dere finne noen av forslagene som angår minoritetsspråklige barn, elever og deltakere i barnehage og skole.

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

Regjeringen vil øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen og bevilger 9 millioner kroner til rekruttering av minoritetsspråklige barn. Det foreslås også å innføre gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier, noe som er en utviding av det eksisterende tilbudet. Det bevilges 45,7 millioner kroner til ordningen.

Støtte til minoritetsforeldre

21,5 millioner kroner settes av til tiltak knyttet til nasjonal strategi for foreldrestøtte. Satsingen skal hjelpe foreldre med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn som har begrensede norskkunnskaper, begrenset kjennskap til det norske samfunnet og/eller lite sosialt nettverk. Det skal også opprettes en ny praksisrettet videreutdanning for ansatte i barnevernet med fokus på barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Doblet bevilgning til kombinasjonsklasser

Regjeringen vil doble satsingen på kombinasjonsklasser med en bevilgning 70 millioner kroner i 2019. I kombinasjonsklassene kan ungdom få grunnskoleopplæring sammen med jevnaldrende på en videregående skole, mens de også kan ta videregåendefag.

Flere minoritetsrådgivere

Regjeringen vil øke antallet minoritetsrådgivere i skolen og opprette et ambulerende fagteam som skal bedre kompetansen i tjenestene. Det bevilges 18 millioner kroner til dette.

Utviding av modulstrukturert grunnopplæring

36,3 millioner kroner bevilges til å utvide forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringa.

Videreutdanning for lærere i voksenopplæringen

Regjeringen vil sette av 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæringen for å bedre opplæringstilbudet.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord