Språkstøtte for minoritetsspråklige elever i VGO

• La elevene få bruke språket de behersker best i arbeidet, selv om teksten skal skrives på norsk.  For mange elever vil det være positivt å få bruke eget førstespråk som en inngangsport til å skrive på norsk, fordi førstespråket kan brukes som en ressurs til å forstå fagstoffet og sjangeren. Finnes det kilder om temaet de skal skrive om på språket de behersker best? Kjenner de til relevante begreper på førstespråket? Er det medelever med samme språkbakgrunn de kan drøfte oppgaveteksten med?  Hjelp elevene med å utvikle hensiktsmessige strategier for hvordan man kan bruke flerspråklighet som en ressurs i arbeidet.  
• Bruk kjente ord og begreper når du lager oppgaveteksten. La det komme tydelig frem av teksten hva oppgaven er.

• La elevene arbeide med ord og begreper som er relevante for temaet eleven skal skrive om, da er det ofte lettere å komme i gang med skrivingen. For eksempel kan man bruke øvelser som lærerstyrt idémyldring, tankekart og begrepslapper for at elevene skal forstå viktige ord og begreper. I denne prosessen kan eleven bruke språket vedkommende behersker best. Sirkelen for undervisning og læring kan gi tips til hvordan man kan arbeide før man begynner å skrive en tekst.
• Tenkeskriving innebærer at man kladder ned alt man tenker og vet om et tema før man begynner på selve skriveoppgaven. Ved hjelp av tenkeskriving kan eleven aktivisere forkunnskapene sine om temaet, og øve seg på å bruke relevante ord og begreper. 
• Bruk god tid på tverrfaglige ord slik at elevene får trening i å bruke ordene i ulike sammenhenger. Tverrfaglige ord er ord som går igjen flere fag. Konkrete eksempler på tverrfaglige ord er å drøfte, sammenligne, konkret, for eksempel, fordi osv. 
• Modelltekstundervisning og bruk av skriverammer innebærer at læreren tydeliggjør hva som kjennetegner sjangeren eleven skal skrive i. For eksempel kan læreren klippe opp en tekst, dele ut lappene og la elevene sette dem sammen, eller la elevene være detektiver og lete etter sjangertrekk i ulike type tekster. På denne måten kan du få elevene til å bruke språket aktivt til å snakke om tekst.  Som lærer er det viktig å vite at sjangre kan være kulturspesifikke, og dermed kan være ukjente for elever med en annen språkbakgrunn enn norsk.
• Modeller ulike skrivestrategier for elevene. For eksempel kan læreren vise at det kan være lurt å starte med å kladde, og at man ikke nødvendigvis trenger å skrive innledningen først. 
• Ulike skolekulturer kan ha ulike syn på hvordan man bør bruke kilder når man skriver tekster. Vis eleven tydelig hvordan man kan vurdere og bruke kilder i egenprodusert tekst. Gjør gjerne eleven kjent med Kildekompasset.

• Sørg for at elevene forstår oppgaveteksten og vurderingskriteriene. Bruk god tid på å gjennomgå hva eleven skal gjøre. Hvis det er flere elever med samme språk i en gruppe, la elevene drøfte oppgaveteksten på det språket de behersker best. Som lærer kan man også bruke metoden IGP, hvor man først jobber individuelt med oppgaveteksten, deretter i gruppe og til slutt i plenum. Da har elevene mulighet til å stille egne spørsmål og sjekke egen forståelse hos både medelever og lærer.
• Arbeid eksplisitt med setningsstartere, bindeord og verb som er relevante for skriveoppgaven. Setningsstartere, bindeord og ordbanker (Skrivesenteret).
• Finnes det kilder om temaet eleven skal skrive om på det språket eleven behersker best? I så fall kan det være nyttig for eleven å få lov til å bruke disse kildene i forkant og underveis i skriveprosessen.  Se gjerne etter passende ressurser på morsmål.no.
• Grundig arbeid med disposisjon og struktur er nyttig for alle elever, men særlig for andrespråkselever som i en skriveprosess ofte må fokusere mye på grammatikk. Fokuset på grammatikk kan gjøre at det kan være vanskelig å skape en overordna struktur og tydelig rød tråd i teksten. Som lærer kan man vise elever femavsnittsmetoden, eller ha eksplisitt undervisning i hvordan man kan tenke når man lager en disposisjon. Femavsnittsmetoden kan du lese mer om på NDLA Femavsnittsmetoden – Norsk (YF) – NDLA 
• Opplæring i hvordan man bruker ordbøker, som for eksempel Lexin, kan være nyttig for elever med norsk som andrespråk.   

• Gi konkrete tilbakemeldinger underveis i skriveprosessen, da hjelper man eleven med å vise at skriving er en prosess med ulike faser, og man kan gi eleven støtte med utgangspunkt i elevens faktiske nivå.
• Samskriving innebærer at elever skriver i par eller grupper.  Når man skriver en tekst sammen, er man som regel avhengig av å måtte diskutere, drøfte og samarbeide om språk, sjanger og tema for å komme i mål.  
• Underveis i en skriveprosess kan det være lurt å planlegge “stopp” hvor elevene for eksempel leser teksten sin for en medelev eller lærer, sjekker bestemte grammatiske trekk eller leser oppgaveteksten på nytt.  

• Gi eleven en tydelig og konkret tilbakemelding på hva som funger godt og mindre godt i teksten. Bruk et språk det er enkelt for eleven å forstå.  
• Let etter systematikk i de grammatiske feilene. Grammatiske feil kan ofte komme av at eleven har feil hypotese om et grammatisk trekk. Da kan det være fint å peke på feilhypotesen og forklare eleven hva som er korrekt. 
• Vær systematisk i tilbakemeldingene på språk.  Som lærer kan du for eksempel velge ut ett eller to grammatiske trekk som elevene skal arbeide med over en lengre periode, gjerne i flere fag.  
• Elever som tester ut ulike språklige strukturer kan ha flere grammatiske feil enn elever som ikke tester, men uttestingen kan være positiv for elevens språkutvikling på sikt. Gi tilbakemeldinger som oppmuntrer eleven til å bruke og utforske språket. 

Flerspråklige ressurser – NAFO (oslomet.no)

Minoritetsspråklige elever og læring av ord og begreper i fag (Skrivesenteret)

• Sørg for at alle elevene ser deg og ansiktet ditt når du snakker. Bruk korte, konkrete setninger. Unngå lange monologer. 
• Snakk tydelig og i et rolig tempo. Bruk klart språk ved instruksjoner og veiledning av eleven. Tenk gjennom om du bruker dialektord, forkortelser eller metaforer eleven kan ha vanskeligheter med å forstå. 
• Understrek det du snakker om med kroppsspråk. Bruk bilder eller konkreter som illustrer det du mener når du instruerer elevene. 
• Modeller for elevene hvordan en ny praktisk oppgave skal utføres, bruk fagspråket og sett ord på det du viser og gjør i arbeidsprosessen.  
• Bruk elevene selv i demonstrasjoner; la elever få vise resten av gruppen hvordan en utfører oppgaven, og la elevene fortelle hva de gjør, la dem sette ord på verktøy og arbeidsteknikker, og begrunne valg de tar i situasjonen. 
• Når du gir instrukser eller veileder elevene, unngå høyt støynivå om mulig. 

• Elevene kan ta bilder av utstyr, arbeidsteknikker og ulike trinn i arbeidsprosessen til en digital billedordbok, til repetisjon, eller til bruk i skriftlig arbeid. Elevenes bilder kan også brukes som en del av elevens dokumentasjon av eget arbeid, og i vurderingsarbeidet. NB! Bilder må tas innenfor rammen av hygieneforskrifter og personvern. 
• Ta bilder av gjenstander og arbeidsteknikker fra det praktiske arbeidet og lag billedkort. La elevene sitte i grupper, trekke kort og forklare hva bildet viser på språk elevene kan fra før, og på norsk. Elevene forklarer med ord hva bildet viser med substantiv og verb i en arbeidsprosess. På denne måten øves de opp til å uttale setninger med fagspråk og lærer av hverandres ervervede kunnskap. 
• Der elevene uttrykker seg bedre muntlig enn skriftlig kan en la elevene vise sin kunnskap ved lyd- og filmopptak av det praktiske arbeidet. Lyd, bilder og film kan brukes som dokumentasjon på elevarbeidet eller i det videre skriftlige arbeidet. 

• La elevene notere ord og begreper de møter på i det praktiske arbeidet. Begrepene kan samles i en skriftlig «ordbank». Dersom det er vanskelig å holde orden på notater kan lærer bistå klassen med å lage en felles ordbank. 
• Elever som lærer språk og fag parallelt trenger mye repetisjon. Repeter ofte navn på arbeidsteknikker, utstyr og redskaper som brukes i lærefaget. 
• Legg til språk på det du gjør i arbeidsprosessen når du veileder. Bruk benevning; at du sier hva ting heter, slik at eleven hører det norske språket bli repetert i autentiske arbeidssituasjoner. 
• Sett navn på redskaper og utstyr ved hjelp av skriftlig lapper i verksted og i bedrift. Det kan gjøre at eleven oftere kobler tekst til gjenstand. 
• La elevene oversette ord på gjenstander og arbeidsteknikker til sine sterkeste språk. Morsmålet eller andre språk elevene behersker fungerer da som støtte for å lære nye ord på norsk. (Det er ikke alltid at eleven kjenner til hva gjenstanden eller arbeidsteknikken heter på sitt språk, eller har skriveferdigheter på andre språk enn på norsk). 
• La det gå sport i å lære nye faguttrykk, og navn på redskaper og arbeidsteknikker. Lag konkurranser, quizer, praktisk-muntlige tester og gloseprøver. Mer inspirasjon kan du finne på siden Arbeid med ordforråd.

• Unngå at elever blir værende alene med arbeidsoppgaver som ikke krever språk, men la dem samarbeide i par eller grupper, hvilket øker muntlig aktivitet under arbeidet. Observer om elever er tause, og vær nysgjerrig på hvorfor eleven er lite muntlig aktive.  
• Vær bevisst hvilke elever du lar jobbe sammen, slik at eleven som trenger å høre norsk i det praktiske arbeidet får det.  
• La elevene sette ord på arbeidsprosessen. La elevene fortelle hva de gjør mens oppgaven blir utført, og la dem begrunne valg av handlinger i arbeidsprosessen. 
• La elever som deler samme språk være hverandres språkhjelpere i fagopplæringen. Ikke vær redd for å høre andre språk enn norsk i klasserommet, men vær tydelig på når elevene kan bruke sine språk, og når de kun skal praktisere norsk. 
• Unngå å spørre om eleven har forstått ved å stille «ja/nei- spørsmål». La eleven fortelle hva som ble forstått med ord. Husk at elever kan ha forstått mer enn det de klarer å uttrykke på norsk.
• Dersom det er mye støy i lokalet, eller eleven bruker hørselvern, kan språkstøtte til det praktiske arbeidet være utfordrende. Pass på at det blir satt ord på arbeidsprosessen i forkant, og ha muntlig oppsummering i etterkant av det praktiske arbeidet.
• Skriv opp, eller del ut, setningsstartere som elevene kan øve på når de jobber praktisk. Det vil hjelpe elevene til å omtale eget praktisk arbeid og argumentere faglig for sine valg i arbeidsprosessen. Se eksempler på setningsstartere under:
  • «Her ser vi…»
  • «Først må jeg…»
  • «Jeg starter med å…»
  • «Nå skal jeg…, fordi…»
  • «Deretter må jeg…, derfor må jeg…»
  • «Det er viktig at…, fordi…»
  • «Jeg avslutter med å…, fordi…»
  • «Jeg synes resultatet ble…, fordi…»
  • «Jeg ser at… kunne vært gjort bedre, på grunn av…»
  • «Det var viktig at jeg…, fordi…»
  • «Dersom jeg skulle gjort det på nytt ville jeg ha…, fordi…»
  • «Neste gang må jeg huske å…, fordi…»

• Snakk med elevene om hva de skal lese om, hvorfor de skal lese om det og hvordan det er hensiktsmessig å lese teksten.  
• Aktiver førforståelse, for eksempel ved å la elevene skrive stikkord eller fortelle om hva de kan om emnet fra før.
• La elevene jobbe aktivt med fagbegrepene i teksten før de leser. For eksempel kan de skrive ordene inn i et tokolonnenotat eller tankekart hvor de bruker eget språk som støtte.  
• Er det noen førfaglige ord i teksten? Førfaglige ord er ord som er fagspesifikke, men ikke nødvendigvis fagbegreper. Førfaglige ord kan ofte være sammensatte ord, abstrakte ord eller metaforer.  
• Hjelp elevene med å få overblikk over teksten de skal lese, for eksempel ved hjelp av BISON-metoden. BISON står for bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og NB-ord, og innebærer at elevene systematisk må gjennomgå hver av disse før de begynner å lese. Metoden kan hjelpe elevene med å aktivere førforståelsen og få oversikt over teksten.
• Skal elevene bruke teksten hen leser som en kilde i videre arbeid? Ulike skolekulturer kan ha ulike syn på hvordan man forholder seg til tekster som kilde. Vis elevene tydelig hvordan man kan vurdere og systematisere kilder. Gjør gjerne elevene kjent med Kildekompasset.      

• For å utvikle fagspråk, lære begreper og lesestrategier, bør minoritetsspråklige elever lese aldersadekvate tekster på det språket eleven behersker best.
• Læreren kan modellere hensiktsmessige måter å lese en tekst på for elevene. For eksempel hvordan man kan justere lesehastighet, sjekke forståelse underveis, streke under ord man ikke forstår og ta notater.  
• Legg gjerne inn planlagte pauser underveis i lesingen. I lesepausene kan det for eksempel være spørsmål elevene skal svare på, eller elevene kan få i oppgave å oppsummere avsnittet sammen med en medelev.  Elevene kan også lage skjematiske oversikter eller tankekart underveis i leseprosessen. 

• La elevene arbeide aktivt med teksten etter at de har lest den ferdig, for eksempel kan elevene gjenfortelle innholdet, skrive et kort sammendrag, lage et tankekart, en tidslinje eller illustrere innholdet i teksten. Elevene kan også skrive spørsmål til teksten som de kan stille medelever.  
• For å sammenligne innholdet i flere tekster om samme emne, kan det være lurt å veilede eleven i å bruke et venn-diagram. Et venn-diagram kan brukes for få oversikt over innholdet i flere tekster på en oversiktlig måte.  

Når elev og lærer, eller elever seg imellom, ikke har et felles språk de behersker fullt ut kan det oppstå misforståelser og frustrasjon.  

I all kommunikasjon med elever som ikke behersker undervisningsspråket er det viktig å snakke rolig, tydelig og med korte, konkrete setninger. Sørg for at alle elevene ser deg og ansiktet ditt når du snakker. Understrek det du sier med kroppsspråk. 

Vær obs på at du kan ha en dialekt, eller bruker metaforer, som kan være utfordrende for enkelte elever å forstå. Kanskje du må omformulere setninger og gjenta meningsinnholdet for eleven. Vær tålmodig med andrespråkseleven. 

Still åpne spørsmål til elevene i stedet for «ja-nei»-spørsmål. Av flere grunner vil mange elever svare bekreftende på lukkede spørsmål. Sjekk i stedet forståelsen ved å la eleven gjenfortelle. Husk at eleven kan ha forstått mer enn han eller hun klarer å formidle til deg som lærer på norsk. 

Flerspråklige elever kan trenge tid til å hente frem ord og verbalisere setninger på norsk, særlig gjelder det elever som har et lavt norskspråklig nivå på A1 og A2, (jamfør rammeverket for språk).  

For at flere elever ikke skal være passive tilskuere, men aktive deltakere i undervisningen, kan «IGP-metoden» være nyttig i undervisningen. Sett av noen minutter der elevene kan tenke og notere individuelt, deretter gå sammen to og to, eller i grupper, for å snakke om aktuelle spørsmål eller påstander, før en faglig samtale i plenum. Da sørger du for at alle har fått tenke gjennom og satt ord på egen kunnskap til medelever, selv om ikke alle tar ordet i samlet klasse.  

Flerspråklige elever med et lavt norskspråklig nivå kan ha mindre utbytte av «tavleundervisning» og annen muntlig formidling i klasserommet, sammenliknet med jevnaldrende elever. Tenk gjennom hvem du som lærer selv henvender deg til, og ser på, mens du underviser. Det er lett å gi oppmerksomheten til elever som selv er muntlig aktive. Observer om elevene følger med på det som blir sagt.  

Vurder om du kan dele opp fagstoffet i kortere foredragssekvenser, eller om andre undervisningsformer kan gi tilsvarende eller større læringsutbytte enn forelesning og muntlig formidling av fagstoff i plenum. Ved muntlig formidling kan en bruke bilder eller filmsnutter som visuell støtte, slik at elevene lettere kan følge med på det som blir sagt.  

Oppmuntre elever til å bidra i samtaler og observer hvem som ofte tar ordet, og hvem som av ulike grunner ikke er muntlig aktive. Ta i bruk, omformuler og bygg ut elevbidrag som spilles inn. Oppsummer og gjenta det som har blitt sagt tidligere. Det vil kunne motivere elever til å delta mer i den faglige samtalen. 

I flerspråklige elevgrupper og klasser er det viktig at alle faglærere kjenner til elevenes språkrikdom. Kontaktlærer eller norsklærer kan lage en oversikt over hvilke språk elevene kan snakke, lese og skrive, og dele oversikten med klassens faglærere. For at elever som deler samme språk kan støtte hverandre i det faglige og norskspråklige arbeidet, er det avgjørende at faglærer vet hvem som kan ha utbytte av å jobbe sammen. Å ta i bruk elevenes språk strategisk kan være nyttig i deres læringsprosess. Læreren trenger ikke kunne språkene, men elevenes bruker sine språkferdigheter som en støtte i undervisningen. 

La elevene bruke hele sitt språklige repertoar når de mottar muntlige instruksjoner, leser oppgavetekster eller jobber med fagstoffet. Det kan være oppklarende for elever å få en muntlig forklaring fra en medelev, på et språk eleven behersker bedre enn norsk. 

En må allikevel bruke skjønn når en setter sammen grupper. Det kan være andre hensyn å ta, enn at elevene deler morsmål, slik som alder, kjønn, skolebakgrunn, motivasjon og så videre. Dersom elever går sammen i par eller grupper hvor de leser, lytter til, eller snakker flere språk er det viktig å gi elevene korte frister. Korte frister, eller delfrister, er viktige for å unngå at elevene blir værende på morsmålet, men at de pendler mellom ulike språk og norsk.  

En måte å aktivisere elevene muntlig er å bruke sirkelsamtaler. En sirkelsamtale er en strukturert samtale der elevene sitter i en ring, med læreren som samtaleleder. I starten kan en enes om regler for samtalen, slik at det blir trygt å snakke i sirkelen, hvilket er avgjørende for dem som strever med å uttrykke seg på norsk. For å unngå at bare noen få elever snakker i sirkelen er det viktig at elevene kommer forberedt til sirkelsamtalen. Elevene kan forberede seg to og to eller i grupper før en sirkelsamtale.  

Dersom elevene ikke har forberedt seg til sirkelsamtalen kan elevene diskutere med den som sitter ved siden av, før samtalen går over i plenumsform. 

I sirkelsamtalen deles kunnskap og erfaring i fellesskap, og elevene trekkes fra hverdagsspråk til fagspråk, og kan på denne måten utvikle kunnskap i felleskap med læreren som samtaleleder. 

For elever med et lavt norskspråklig nivå på A1 og A2, (jamfør rammeverket for språk) kan det være gunstig å ha sirkelsamtaler i halv klasse, eller i mindre grupper. Det kan være tryggere å verbalisere forforståelse, og fagkunnskaper i en mindre gruppe, og flere i gruppen kommer til ordet.

Tydeliggjør vurderingskriteriene for elevene og gi oppgavetekst med et klart språk. La elevene få tid til å forstå oppgaveteksten, gjerne ved hjelp av andre elever som deler samme språk. Å raskt forstå oppgaveteksten vil holde elevene fokusert på hva de skal gjøre.  

En og samme elev kan ha ulike ferdighetsnivå i skriftlig og muntlig fremstilling på norsk. Varier derfor vurderingsformene, slik at elevene får vise sine fagkunnskaper på ulike måter.  La elevene få bruke hele sitt språklige repertoar i forberedelsene. Legg til rette for at eleven kan vise sine fagkunnskaper med tekst, bilder eller konkreter som støtte i muntlige vurderingssituasjoner. 

Muntlige presentasjoner og fremføringer kan være krevende for andrespråkselever. Modeller for elever hva som er lurt, og kanskje ikke lurt å gjøre under en presentasjon. Gjør det klart for hele klassen eller gruppen hva som forventes av tilhørerne når en elev fremfører. Er elevene trygge på hverandre vil det gjøre det lettere å fremføre fagstoff for medelever og lærer. Vurder mulighetene for å ha elevfremføringer i halv klasse eller mindre grupper. 

Fagsamtaler gir mange muligheter for andrespråkseleven til å komme til ordet i en mindre gruppe. Dialogen som oppstår, kan være en fruktbar læringssituasjon for elevene. Trygge rammer og gode oppfølgingsspørsmål gir et godt utgangspunkt for å vurdere elevens refleksjoner, dybdekunnskaper, og evnen til å se sammenhenger. 

Muntlige ferdigheter – NAFO (oslomet.no)