Minoritetsspråklige i statsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram 8. oktober. Her kan dere finne noen av forslagene som angår minoritetsspråklige barn, elever og deltakere i barnehage og skole.

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

Regjeringen vil øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen og bevilger 9 millioner kroner til rekruttering av minoritetsspråklige barn. Det foreslås også å innføre gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier, noe som er en utviding av det eksisterende tilbudet. Det bevilges 45,7 millioner kroner til ordningen.

Støtte til minoritetsforeldre

21,5 millioner kroner settes av til tiltak knyttet til nasjonal strategi for foreldrestøtte. Satsingen skal hjelpe foreldre med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn som har begrensede norskkunnskaper, begrenset kjennskap til det norske samfunnet og/eller lite sosialt nettverk. Det skal også opprettes en ny praksisrettet videreutdanning for ansatte i barnevernet med fokus på barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Doblet bevilgning til kombinasjonsklasser

Regjeringen vil doble satsingen på kombinasjonsklasser med en bevilgning 70 millioner kroner i 2019. I kombinasjonsklassene kan ungdom få grunnskoleopplæring sammen med jevnaldrende på en videregående skole, mens de også kan ta videregåendefag.

Flere minoritetsrådgivere

Regjeringen vil øke antallet minoritetsrådgivere i skolen og opprette et ambulerende fagteam som skal bedre kompetansen i tjenestene. Det bevilges 18 millioner kroner til dette.

Utviding av modulstrukturert grunnopplæring

36,3 millioner kroner bevilges til å utvide forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringa.

Videreutdanning for lærere i voksenopplæringen

Regjeringen vil sette av 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæringen for å bedre opplæringstilbudet.

Bruk av tolk

For at et likeverdig samarbeid med foresatte skal bli reelt, vil det i noen tilfeller være nødvendig å bruke tolk. I et slikt samarbeid vil det være behov for å gi og få informasjon for begge parter, samt stille spørsmål og gi og få svar som man forstår og som er tilstrekkelig nyanserte. Denne artikkelen tar for seg noe av det du må tenke på når du samtaler via tolk.

Fagpersoner har ansvar for forsvarlig kommunikasjon

Som fagperson er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med foresatte er forsvarlig. Dersom et samarbeid gjennomføres på et språk bare den ene parten behersker, vil det kunne oppstå misforståelser som ikke er til barnets beste. Husk at barn og ungdommer også kan ha rett til tolk.

Finn en kvalifisert tolk

Det er derfor viktig at tolken som innkalles, har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å kunne tolke. Nasjonalt tolkeregister er et register over tolker i fem ulike kategorier etter kvalifikasjoner:
Nivå 1: Tolk med statsautorisasjon og tolkeutdanning
Nivå 2: Tolk med statsautorisasjon
Nivå 3: Tolk med tolkeutdanning
Nivå 4: Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring
Nivå 5: Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring

Det er forbudt å bruke barn som tolk

Barn skal aldri opptre på vegne av sin familie, andre barn eller på vegne av institusjoner.  Familemedlemmer, venner eller andre privatpersoner skal heller ikke tolke. Tolken skal være nøytral og upartisk, og dessuten må taushetsplikten tas på alvor.  Tospråklig lærer eller tospråklig assistent skal heller ikke opptre som tolk. Det kan føre til rolleforvirring. Tospråklige lærere skal bidra i samarbeidet med hjemmene og kan derfor godt delta i samarbeidsmøter. Det blir vanskelig hvis de skal delta i møtet samtidig som de skal tolke.

Bestill tolk i god tid

Vurder om det er behov for tolk for at kommunikasjonen i møtet skal bli forsvarlig. Finn ut hvilket språk foresatte snakker. Husk at mange land er flerspråklige, så ofte er det ikke nok å vite hvilket land foresatte kommer fra. Bestill tolk i god tid, i noen språk kan det være vanskelig å få tak i tolk.  Det kan være lurt å bestille tolken først, før du innkaller de resterende møtedeltakerne. Tolking kan foregå ved at tolken møter opp, ved telefontolking, eller tolking gjennom internett. Flere kommuner har rammeavtale med tolketilbydere.  Du bør sjekke tolkens kvalifikasjoner. Mange av tolkene som har registrert seg i Nasjonalt tolkeregister, står oppført med kontaktinformasjon. Det er derfor mulig å bestille direkte. Gi nødvendig informasjon for at tolken skal kunne forberede seg, for eksempel tema og antall møtedeltakere.

Samtale med tolk tar dobbelt så lang tid

Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt skal sies to ganger. Start samtalen til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser. Informer om at tolken har taushetsplikt, og at tolken kommer til å oversette alt som blir sagt, og ikke kommer til å legge til eller trekke fra noe. Tenk over hvordan deltakerne plasseres i rommet, husk at tolken ikke egentlig er deltaker i møtet. Snakk direkte med din samtalepartner. Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen.

Bli en bedre tolkebruker

Vil du lære mer, besøk Imdi sine informasjonssider om tolking i offentlig sektor. Her finner du mye informasjon, råd og tips om tolking. OsloMet tilbyr dagskurset Kommunikasjon via tolk.  Kurset tilbys på oppdrag/bestilling og kan holdes enten i OsloMet sine lokaler i Oslo eller ute hos oppdragsgiveren. På dette dagskurset vil du bli bedre i stand til å kommunisere via tolk i de vanligste situasjonene. Du vil lære mer om hvordan en kan legge til rette for vellykket kommunikasjon via tolk og sammenhengen mellom egen profesjonalitet og kommunikasjon via tolk.

Nasjonal bibliotekdag

1. september markeres Nasjonal bibliotekdag over hele landet, og vi vil feire den viktige jobben bibliotekene gjør for flerspråklige barn, elever og deltakere! Her kan dere finne idéer til hvordan dagen kan markeres.

Få bøker på 70 språk

Det flerspråklige bibliotek har samlinger på 70 språk som lokale biblioteker kan få tilsendt. Man kan bestille bokpakker med bøker, film, lydbøker og språkkurs. Det fins også egne bokpakker med ulike temaer i anledning morsmålsdagen. Ta kontakt med ditt lokale bibliotek for å gjøre en bestilling.

Flerkulturelle bibliotekstjenester

Norsk bibliotekforenings gruppe FlerKult jobber for å sette flerkulturelle bibliotekstjenester på dagsorden ved å øke bevisstheten om flerkuturelle tjenester i bibliotekene og blant myndighetene. De jobber for flere tiltak som språkkaféer, litteratur på flere språk og kulturtilbud rettet mot innvandrere og andre. De har blant annet en egen idébank med idéer til aktiviteter.

Skaper møteplasser

Over halvparten av bibliotekene i Norge arrangerer språkkaféer hvor man kan øve seg på å snakke norsk og komme i kontakt med nye mennesker. Bibliotekene gjør altså en viktig jobb med å skape uformelle møteplasser, spesielt for de som nylig har kommet til landet. Mange av bibliotekene samarbeider med Frivillighetssentralen, Røde kors eller voksenopplæringen om organiseringen av tilbudet. I noen kommuner er språkkafé en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Les rapport fra brukerundersøkelsen om språkkaféer.

Samarbeid mellom barnehage og bibliotek

Tilgang på bøker på flere språk i barnehagen og skolen kan være viktig for å skape leseglede og for å synliggjøre det språklige mangfoldet. I denne filmen kan man se hvordan Belset barnehage i Bærum samarbeider med sitt lokale bibliotek for å fremme barnas flerspråklige kompetanse og oppmuntre de foresatte til å lese for barna hjemme.

 

Leselyst på skolebiblioteket

I denne filmen fra Bjørndal skole i Oslo kan man se hvordan skolebibliotekaren bidrar til å skape leselyst hos elevene. En viktig del av bibliotekarens arbeid er å finne bøker som passer elevenes lesenivå og interesser. På skolebiblioteket kan elevene finne tospråklige bøker, bøker på sitt morsmål og bøker om land som de har et forhold til. Elevene blir også oppmuntret til å skrive egne bøker som blir stilt ut på skolebiblioteket.

 
Takk til bibliotekene for arbeidet de gjør for mangfold og inkludering!

Foreldremøte – alle med!

Eit nytt barnehage- og skuleår har begynt, og foreldremøte er i kjømda for mange. For nokon inneber hausten at dei får nye føresette å samarbeide med.

Føresette er ressursar

Dei føresette er ei samansett gruppe, der ikkje alle har dei same føresetnadane for å ta initiativ til eller delta i eit samarbeid med barnehage og skule. Men alle føresette er ein  ressurs som det er viktig å nytte for å legge til rette for best mogleg utvikling og læring hos barna. Dei føresette må involverast, og barnehagen og skulen har ansvar for å legge til rette for eit godt samarbeid.  Dette ansvaret er nedfelt i opplæringslova (§ 13-3d), i læreplanverket  og i rammeplanen for barnehagen.

I læreplanverket er det omtalt på denne måten:  Samarbeidet mellom skole og heim er eit gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og leggje til rette for samarbeidet. Opplæringslova, forskrift til lova og  læreplanverket dannar grunnlag for samarbeidet, og foreldre og føresette skal ha reelt høve til innverknad på eigne barns læringsarbeid fagleg og sosialt.

I rammeplanen (2017) for barnehagen heiter det: Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen vareta barnas behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehagelova § 1. Nemningane «hjemmet» og «foreldrene» omfattar òg andre føresette. Barnehagen skal vareta foreldra sin rett til medverknad og samarbeide nært og i forståing med foreldra, jf. barne­ hagelova §§ 1 og 4. Samarbeidet mellom heimen og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldra og barnehagepersonalet har eit felles ansvar for at barnet skal trivast og utvikle seg.

Dette inneberat føresette og tilsette i barnehage og skule skal møte kvarandre med gjensidig respekt.

Føresettes perspektiv

I Sverige gjennomførte Laid Bouakaz ei undersøking som kan fortelje noko om kva som kan hindre eit godt samarbeid mellom skulen og føresette. I boka «Snakk med oss» skriv han at lærarane ser på dei religiøse overtydingane, språket og den kulturelle bakgrunnen til foreldra som eit mogleg hinder for samarbeid. Foreldra fortel på si side at det er språket og manglande  kjennskap til skulesystemet som kan gjere det utfordrande å samarbeide. Foreldra i undersøkinga  etterspurte meir kunnskap om skulen. Det er rimeleg å anta at ein kan dra parallellar til forhold i norske skular og barnehagar.

Ulike føresetnader

Dersom ein som lærar i skulen eller barnehagen har forståing for at ikkje alle føresette har dei same kunnskapane om barnehage og skule, og at ikkje alle har dei same føresetnadane for å engasjere seg i samarbeidet, er det enklare å forstå at det er nødvendig å tilpasse samarbeidet. I mange land er det ikkje vanleg med foreldremøte,  og for nokre føresette kan ei slik form for møteverksemd vere ukjent.  Kanskje treng nokre føresette meir informasjon eller ein ekstra telefon for å forstå kor viktig det er at dei deltek aktivt i samarbeidet med barnehagen og skulen. Kanskje kan ein invitere nye føresette inn i barnehagen eller skulen for å sjå og lære om norsk barnehage- og skulepraksis og for at dei skal få moglegheit til å fortelje om barna sine og kva dei tenkjer om barnehagen eller skulen.

Bli kjent med foreldra

For personalet i barnehagen eller skulen kan det vere formålstenleg å snakke om  korleis foreldregruppa er samansett i forkant av innkalling til foreldremøte, i den grad ein har slik informasjon. Foreldremøte er ikkje berre ein stad for å gi informasjon, men eit verdifult høve for dei føresette til å bli kjent med kvarandre. For dei  som ikkje har vore lenge i landet, er det kanskje ekstra viktig å kunne knytte kontaktar med andre føresette i barnehagegruppa eller klassa.

Her er nokre spørsmål ein kan reflektere rundt i personalgruppa. Spørsmåla tek utgangspunkt i spørsmål frå FUB sine sider:

  • Kven kjem/ kven kjem ikkje? Er det alltid dei same som kjem og ikkje kjem? Har barnehagen/ skulen diskutert kva som kan vere årsaka til dette? Kan det ha praktiske årsaker, som til dømes mangel på barnevakt?
  • Er tema som skal takast opp noko som vedkjem alle?
  • Blir alle føresette møtt som likeverdige?
  • Er møta tilgjengeleg for alle? Har alle forstått at det skal vere foreldremøte, og har dei ei forståing for kva det inneber?
  • Har ein sørga for tolk, og veit ein korleis tolk skal nyttast?
  • Er foreldremøtet på eit tidspunkt som passar for alle?
  • Har barnehagen / skulen personale som kan vere med på å omsetje innkallinga til fleire språk?

(Sjå: fubhg.no for fleire spørsmål.)

Du kan lese meir og få gode tips om foreldresamarbeid på NAFO sine sider:

Grunnskole skole-hjem-samarbeid

Barnehage foreldresamarbeid

Boka: Snakk med oss, Aamodt og Hauge (red), 2013, Gyldendal Akademisk.

Lykke til med eit godt og innhaldsrikt foreldremøte der alle er med!

Velkommen til et nytt barnehage- og skoleår!

Et nytt barnehage- og skoleår er her, og vi på NAFO ser fram til samarbeid med tidligere og nye samarbeidspartnere over hele landet. Vi fortsetter vårt arbeid med å utvikle læringsressurser og drive kompetanseutvikling som skal bidra til å ivareta flerkulturelle perspektiver i barnehager og skoler. Det er også mange nyheter fra NAFO dette året.

NAFO på nye OsloMet
NAFO går inn i det nye barnehage- og skoleåret som del av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved det nye universitetet OsloMet – storbyuniversitetet. Vi setter pris på å være en del av et stort fagmiljø som jobber for å fremme mangfold i opplæring, og ser fram til et enda tettere samarbeid med de ulike instituttene ved LUI i tiden framover.

Bli kjent med OsloMet og NAFO på Mangfoldskonferansen 30. august.

NAFO-konferansen 2018
I år arrangerer NAFO en felles konferanse for tilsatte i barnehage og skole. Konferansen erstatter NAFOs årlige fokustreff og Tema Morsmål-konferansen. Tospråklige lærere og andre representanter fra NAFOs nettverk vil bli prioritert på konferansen. Konferansens program kommer om kort tid, og vi vil be alle interesserte om å holde av 19.- og 20. november.

Ny læringsressurs i norsk og naturfag
NAFOs arbeid med å utvikle flerspråklige nettressurser fortsetter, og vi har nylig lansert den digitale læringsressursen Lumbrikus. Lumbrikus er en ressurs i norsk og naturfag med flerspråklig innhold. Den er laget for alle elever, men med muligheter for tilpasninger for elever som er i ferd med å lære seg norsk. Ressursen en bygd opp rundt en skjønnlitterær historie med naturfaglig innhold. Gjennom historien blir elevene tatt med på en spennende reise hvor de lærer om mangfoldet i naturen.

Gå til Lumbrikus.

Fleksibel opplæring
NAFO leder pilotprosjektet Fleksibel opplæring hvor vi gir tospråklig fagopplæring gjennom nettbaserte løsninger. I dette skoleåret er det ca. 200 elever på 23 forskjellige skoler som deltar i prosjektet. Elevene som er med i prosjektet, får tospråklig opplæring i matematikk og naturfag på norsk og somali, arabisk eller tigrinja.

Les mer om Fleksibel opplæring.

 
Med ønske om et godt barnehage- og skoleår!

Sigrun Aamodt
Leder, NAFO

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord