Tilvenning i barnehagen

Det er snart slutten på sommerferien og et nytt barnehageår er i anmarsj. For noen betyr det gjensynsglede med gamle venner, for andre betyr det starten på et nytt kapittel i livet. I rammeplanen (2017) står det at personalet skal sørge for tett oppfølging den første tiden, slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Noen er helt nye i barnehagen, mens andre skal kanskje over på en annen avdeling med nye barn og voksne. Fellesnevner for disse barna er at alle trenger å møte voksne de føler seg trygge hos.

Ny barnehage, nytt språk og nye erfaringer

For noen barn er det ikke bare det å begynne i barnehagen som er nytt. Noen er også i startfasen med å tilegne seg det norske språket. Disse barna skal altså bli kjent med livet i barnehagen, der mye foregår på et språk de enda ikke behersker så godt. Dette kan være utfordrende for både barna og personalet.

Det er derfor viktig at personalet tilegner seg kunnskaper om det enkelte barnet, hva det liker og hva det mestrer, og om dets ferdigheter på morsmål og norsk. Det kan også være av betydning å få vite hvilke erfaringer barnet har med barnehage fra før. Dette kan trekkes inn i samtaler og aktiviteter i barnehagen. Det kan også være fint å lære en sang eller en regle på barnas morsmål, og slik la alle barna bli kjent med de ulike språkene som barna i barnehagen kan. Dette kan bidra til å legge et godt grunnlag for barnas trivsel, lek og læring i barnehagen.

På Tema morsmåls hjemmeside kan man finne flerspråklige ressurser, blant annet fortellinger på norsk og mange andre språk.

Tilknytningsperson

Barnehagen er en viktig arena for barnas språkutvikling. For at barnet skal kunne tilegne seg et nytt språk er det viktig at barnet utvikler tilhørighet til barn og voksne i barnehagen. De trenger personer de føler seg trygge hos, og trives sammen med.
Det å få en tilknytningsperson, som får et spesielt oppfølgingsansvar for et barn og deres foreldre, er viktig for barnet. Det bidrar til at barnet blir sett og ivaretatt i situasjoner hvor det kan føle seg utrygg, trenger trøst, vil vise fram noe, eller bare trenger et fang å sitte på. Barnet får slik en «trygg base» hvor det kan hente seg inn og få styrke til å møte nye utfordringer. Når et barn ikke forstår det norske språket er det spesielt viktig at den voksne er lydhør for barnets utrykk og behov. Det å være oppmerksom på hvordan han eller hun utrykker seg gjennom kroppsspråket, kan bli en god måte å bli kjent med barnet.

Vennskap

I rammeplanen (2017) står det at barnehagen aktivt skal legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Det å etablere vennskap med andre barn i barnehagen er sentralt i barnas barnehagehverdag. De barna som begynner i barnehagen kan få støtte i denne prosessen ved at barnehagen involverer de barna som allerede er kjent i barnehagen. Personalet kan forberede barnegruppa ved å snakke med dem om å møte nye barn på en inkluderende måte. De største barna kan f.eks. få ansvar for å vise de nye barna hvilke leker, bøker, materiell og utstyr som finnes i barnehagen. Noen har en favorittaktivitet de gjerne vil vise fram. Aktiviteter som krever lite språk, kan også bidra til å skape kontakt og vennskap mellom barna med ulik språkkompetanse.

Gode relasjoner med foreldre

Gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene er viktig i alle barnehager. Foreldrene sitter på viktig og nyttig informasjon om barnet. For foreldre som akkurat har kommet til Norge, er det av stor betydning at de blir møtt av voksne de kan etablere tillit til og føle seg trygge på. De har kanskje aldri levert barnet sitt i en barnehage og kan oppleve det spesielt vanskelig hvis de ikke forstår så mye norsk.

Noen barnehager er heldige og har ansatte som kan familiens morsmål. Det kan bety mye, særlig i den fasen barn og foreldre skal bli kjent i barnehagen. Hvis det ikke er noen i personalet som kan språket, kan det være lurt å leie inn en tolk i løpet av de første dagene. På den måten kan personalet få viktig informasjon om barnet og foreldrene kan få informasjon de trenger. Hvis personalet lærer noen sentrale ord på barnas morsmål, f.eks. «tørst» eller «sulten», kan det bidra til at barna opplever at de forstår og blir forstått i barnehagen. Ved at disse ordene anvendes på både morsmål og norsk, vil det også bidra til at barna lærer disse ordene på norsk. Dette kan bety spesielt mye for de minste barna.

Les mer om hvordan barnehagen kan styrke sitt samarbeid med foreldre med kort botid i Norge.

En god start i barnehagen skapes ved at både foreldre og barn føler seg ivaretatt og trygge i møte med både voksne og barn i barnehagen. Dette gjelder alle barn, uavhengig av hvem de er, hvilken bakgrunn de har og hvilke erfaringer de bringer med seg til barnehagen.

Lykke til med en god barnehagestart!
Les mer

Litterasitet og flerspråklighet

Foto: Espen Kristiansen

I anledning professor Lise Iversen Kulbrandstads 60-års dag ble det ved Høgskolen i Innlandet arrangert et seminar «Litterasitet og lærerutdanning – språk og tekst i et flerspråklighetsperspektiv». Kulbrandstad er en anerkjent forsker innen fagfeltet norsk som andrespråk. Hun har spilt en svært viktig rolle for kunnskapsutvikling og formidling på dette fagfeltet i Norge. Kulbrandstad har også hatt en betydningsfull rolle i utviklingen av Høgskolen i Innlandet (tidl. Høgskolen i Hedmark).

Seminaret

Til seminaret den 15. juni 2018 kom det flere norske og internasjonale forskere innen fagområdene flerspråklighet, norsk som andrespråk og pedagogikk. De holdt innlegg om litterasitet og flerspråklighet.

Den faglige delen av seminaret ble åpnet av Jim Cummins (University of Toronto og Åbo universitet). Han påpekte at det er av stor betydning å aktivt anerkjenne og bekrefte den flerkulturelle identiteten hos barn og ungdommer i skolen. Cummins understrekte hvor viktig samarbeidet mellom skolen og hjemmet er for blant annet å utvikle elevenes interesse for lesing. Man må forsøke å involvere foreldre i å stimulere og utvikle elevenes flerkulturelle identitet.

Senere ble foreldretematikken videreført i innlegget til Susanne Duek (Karlstads universitet). Hun har i sin forskning vist at foreldre med innvandrerbakgrunn, som har kort eller ingen skolegang i hjemlandet, er svært bevisste på og opptatt av hvor viktig skole og utdanning er. Det som preger dem alle, er et stort ønske om at deres barn får god utdanning, og at de lykkes i samfunnet.

Andre temaer og bidragsytere
  • Litterasitet, forhandling og betydningsskapelse (ved H.P. Laursen, Aarhus Universitet)
  • Flerspråklighet og muntlig deltakelse (ved R. Myklebust, Høgskulen i Volda)
  • Norskkompetanse og multikompetanse (ved G.T. Randen, INN)
  • Historisk blikk på morsmålsundervisning (ved K. Hyltenstam, Stockholms universitet)
  • Narrativer fra norskopplæring (ved G.B. Steien, INN)
  • Språkkrav ved ansettelser i helsesektoren (ved V. Pàjaro, INN)
  • Annerledeshet i barnefortellinger (ved A. Skaret, INN)
  • Leseforståelse, motivasjon og emosjonell støtte (ved T.O. Engen, INN)
  • Utfordringer rundt leseprøver (ved M. Monsen, INN)
  • Kartlegging av språkferdigheter hos flerspråklige (ved E. Ryen, OsloMet og UiO)
  • Litterasitet i overgangen fra barnehage til skole (ved G.T. Alstad og A.M.V. Danbolt, INN)
  • Litterasitet i naturfag (ved P.I. Kvammen, INN)
  • Byggingen av faget norsk som andrespråk (ved K. Tenfjord, UiB)
  • Om skriving i andrespråksperspektiv (ved A. Golden, MultiLing/UiO og L.A. Kulbrandstad, INN)

 

Lenke til boken: Litterasitet og flerspråklighet – muligheter og utfordinger for barnehage, skole og lærerutdanning.

NAFO-konferansen 2018

Foto: Foto: Sara Johannessen / OsloMet

NAFO arrangerer i år ein felles konferanse for tilsette i barnehage og skole med både fellesforelesingar og parallellsesjonar. Konferansen erstattar NAFO sine årlege fokustreff og Tema Morsmål-konferansen. Tospråklege lærarar er derfor ei sentral målgruppe. Representantar frå NAFO sine nettverk vil bli prioritert på konferansen.

NAFO-konferansen 2018

Tid: 19.- og 20. november 2018

Stad: OsloMet – Storbyuniversitetet (tidlegare Høgskolen i Oslo og Akershus)

Målgruppe: Tilsette i barnehage, grunnskole, vidaregåande og voksenopplæring. Tospråklege lærarar er ei sentral målgruppe for konferansen, da NAFO si årlege Tema Morsmål-konferanse i år blir slått saman med denne.

Meir informasjon kjem.

NAFO har fått ny nettadresse

Unngå brotne lenker

NAFO si heimeside har fått ny nettadresse (URL): https://nafo.oslomet.no. Den gamle adressa (nafo.hioa.no) vil halde fram med å fungere i ein overgangsperiode, men vi anbefaler alle å begynne å bruke den nye adressa med ein gong, slik at de unngår brotne lenker i framtida.

Alle undersider

Vi ber alle våre samarbeidspartnarar som lenkar til våre heimesider om å skifte ut alle lenker. Dette gjeld ikkje berre lenker til forsida vår, men også til alle undersider.

Eksempel
Gamal lenke: http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
Ny lenke: http://nafo.oslomet.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

Kompetanse for fremtidens barnehage

Store endringer i barnehagesektoren har ført til et økt kompetansebehov blant alle ansatte i barnehagen. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en revidert strategi for kompetanseheving og rekruttering i barnehagen 2018-2020. Kompetanse for fremtidens barnehage. Kompetansestrategien er et viktig virkemiddel for å gi barnehagene noen verktøy til å implementere kravene i den nye rammeplanen. Målet med kompetanseutviklingen er at alle som jobber i barnehagen skal få tilrettelagt læring og øke kompetansen sin slik at alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet.

Hva er barnehagens rolle?

Barnehagene skal selv definere hvilke temaer de har behov for kompetanseheving i. Kompetansehevingen er ikke bare rettet mot styrere og pedagogiske ledere, men også barne- og ungdomsarbeidere og assistenter slik at alle som jobber i en barnehage skal ha mulighet til å utvikle seg.

Behov for økt kunnskap om minoritetsspråklige barn

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er det stadig flere minoritetsspråklige barn som går i barnehagen. I mange barnehager vil det derfor være et økende behov for kompetanse om minoritetsspråklige barn. Språk og kommunikasjon er et av de nasjonale satsningsområdene og minoritetsspråklige barns språkutvikling er et av temaene for kompetanseheving. Temaet legger vekt på at språklig mangfold skal være en berikelse for hele barnegruppen. Barnehagene er i en kontinuerlig forandring og barnegruppen er aldri konstant. Det er derfor viktig at barnehagene innehar den nødvendige kompetansen til å ta imot alle barn til enhver tid. Den nye satsningen vil være en mulighet for barnehagene å selv melde inn hvilke behov de har for å tilegne seg kunnskapen som er nødvendig i en barnehage med mange minoritetsspråklige barn.

Hva kan NAFO tilby?

NAFO har spisskompetanse når det gjelder minoritetsspråklige barn i barnehagen og kan tilby kompetanseheving på fagfeltet. NAFOs oppgave er å bidra til at flerspråklige og flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i barnehagene. Blant annet har vi utviklet nettbaserte kompetanseutviklingskurs for barnehagepersonale med temaene Flerspråklighet i barnehagen, Språk i lek og aktivitet og Språkutviklende samtaler. Kursene inneholder fagtekster, forelesninger, filmer og praksisoppgaver.

Les mer:
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord