Bedre rustet til å møte mangfoldet i barnehagen
Pedagog Anne Løkås Hindkjær forteller hva hun tar med seg fra etterutdanningen «Nyankomne barn og familier i barnehagen».
Ansatte i barnehagen møter i økende grad barn med flyktning- og innvandrerbakgrunn. For å styrke kompetansen på dette området har OsloMet opprettet videreutdanningen Nyankomne barn og familier i barnehagen. Etter å ha tatt videreutdanningen føler pedagog Anne Løkås Hindkjær seg bedre rustet til å møte barnehagens mangfold.
– For meg var det viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget for de valgene vi tar i hverdagen, og bli enda bedre rustet til å møte mangfoldet i barnehagen med faglig trygghet og kulturell sensitivitet. Jeg var særlig nysgjerrig på hvordan barnehagens praksis kan bidra til trygghet, deltakelse og tilhørighet, og hvordan små, bevisste justeringer i det pedagogiske arbeidet kan får stor betydning for barn og familier i en ny livssituasjon, forteller Hindkjær.
Hindkjær var student på emnet da det gikk for første gang våren 2026. Hun er pedagog med profesjonsbachelor fra UCC i København og master i barnehagekunnskap fra DMMH. Hun har jobbet i barnehage siden 2009 og jobber nå i en kommunal barnehage i Trondheim kommune.
Barnehagen er ofte det første møtet med det norske samfunnet
Ifølge FN-sambandet er det omtrent 300 millioner migranter i verden som enten har flyttet eller flyktet fra hjemlandet sitt. Blant dem finnes det mange barn som begynner i norske barnehager.
– Barnehagen er ofte det første møtet disse barna har med det norske samfunnet, og det er her grunnlaget legges for trygghet, lek, læring og sosial integrasjon. Derfor er det avgjørende at barnehagelærere har innsikt i hvordan flukt og traumer påvirker barns liv, og at de har verktøyene som trengs for å møte barna med forståelse, omsorg og faglig trygghet, sier Ingeborg Berven Sundt som underviser på videreutdanningen.
Bygger bro mellom barns ulike verdener
Hindkjær forteller at hun gjennom videreutdanningen har blitt mer bevisst på hvordan man kan bruke barns ulike erfaringer og språklige ressurser i barnehagen.
– Jeg har blitt opptatt av bruken av hjemmespråk i barnehagen, representasjon i det pedagogiske miljøet og hvordan vi kan legge til rette for barns deltakelse i lek og fellesskap. Vi ser også at barnas hjemmespråk kan bidra til trygghet og tillit i møte med barnehagen. Når barnas språk og erfaringer får plass, blir det lettere å bygge bro mellom barnas ulike verdener. For meg handler dette om mer enn språkstøtte. Det handler om hvordan vi skaper et fellesskap der ulikheter anerkjennes som en ressurs, og der alle barn gis reelle muligheter til å delta.
Flere barn og familier kan oppleve trygghet, deltakelse og tilhørighet
Hindkjær mener studiet er relevant for barnehageansatte som vil styrke sin fagkunnskap og reflektere over hvordan barnehagens praksis påvirker barn og familier.
– Jeg vil anbefale studiet til barnehageansatte som ønsker å utvikle sin faglige forståelse og bli mer bevisste på hvordan egne holdninger, handlinger og pedagogiske valg påvirker barn og familiers møte med barnehagen. For meg har den største verdien vært å oppdage hvor mye vi kan påvirke gjennom bevisste valg i hverdagen. Med et sterkere faglig grunnlag blir det lettere å se mulighetene, stille de viktige spørsmålene og utvikle en praksis der flere barn og familier opplever trygghet, deltakelse og tilhørighet, avslutter Hindkjær.
Les mer om videreutdanningen Nyankomne barn og familier i barnehagen (oslomet.no)