Forskningssamarbeid om opplæring av nyankomne elever – viktigere enn noensinne
Forskere fra seks land har startet et nettverk for å dele forskning og erfaringer mellom de nordiske landene knyttet til andrespråkslæring, med særlig fokus på opplæring av nyankomne elever. Nettverket består av forskere fra Danmark, Norge, Sverige, Island, Finland og Skottland.
Forskere fra seks land har startet et nettverk for å dele forskning og erfaringer mellom de nordiske landene knyttet til andrespråkslæring, med særlig fokus på opplæring av nyankomne elever. Nettverket består av forskere fra Danmark, Norge, Sverige, Island, Finland og Skottland.
– Vi lever i en tid hvor forskning, og spesielt noen typer forskning, er under et voldsomt press. Hadde vår forskning foregått i USA, kunne vi bare ha satt en strek over det, sier Line Møller Daugaard, som leder nettverket. Hun er dosent ved Via University College i Aarhus i Danmark og professor II i andrespråkspedagogikk ved NTNU i Trondheim.
– Det er ekstra viktig med forskningssamarbeid når man arbeider i et politisert felt som undervisning av nyankomne er, fortsetter hun.
– Det gjelder for lærerne som kan synes det er vanskelig å navigere i et felt som får så stor samfunnsmessig oppmerksomhet. Men det er jo også et politisert felt å navigere i som forsker. Og der betyr det faktisk veldig mye å møtes på tvers og dele erfaringer og få en fornemmelse av at man ikke er alene, sier Daugaard.
Forsker på flerspråklighet og opplæring av nyankomne
Daugaard har sammen med forskningskollega Finn Aarsæther fra OsloMet vært blant initiativtakerne til å søke midler fra Nordplus for å danne nettverket «Nordic languages as second languages”. Nettverket består av forskere fra Danmark (VIA University College, Syddansk Universitet og Professionshøjskolen Absalon), Norge (OsloMet – storbyuniversitetet og Universitetet i Innlandet), Sverige (Mälardalen University), Finland (University of Jyväskylä), Island (University of Reykjavík) og Skottland (University of Strathclyde). Nettverket har både fysiske og digitale samlinger, og deler sin pågående forskning fra de nordiske landene.
– Forskerne som er med i nettverket har bakgrunn fra ulike fagfelt, både språkfag, pedagogikk og noen migrasjonsforskere, forteller Finn Aarsæther. Felles er deres interesse for andrespråksforskning og opplæring av nyankomne elever.
Finn Aarsæther er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet og førsteamanuesis i norsk og norskdidaktikk med en spesiell forskningsinteresse for norsk som andrespråk.
– Andrespråksfaget blir behandlet ulikt i skolen i de skandinaviske og nordiske landene. I Sverige er det et eget fag. I Norge er det ikke lenger et eget fag. I Danmark stiller man seg spørsmål ved om det er et fag eller ikke. Slike tematikker er det interessant å utforske på tvers av land, sier Aarsæther.
– Vi opplever at selv om våre utdanningssystemer springer ut fra de samme pedagogiske grunnverdiene, og det er åpenlyse likheter på tvers av de nordiske landene, er det ganske store forskjeller på hvordan vi organiserer opplæringen for nyankomne og for andre minoriteter, sier Daugaard.
Flere av forskerne i nettverket har vært interessert i å undersøke hvordan de nordiske landene tar imot ukrainske familier. Daugaard påpeker at selv om det kan være forskjeller på lovgivnings- og organiseringsnivå, er det noen av de samme samfunnsmessige diskursene og utfordringene man møter i praksis.
– Nyankomne elever i skolen er også et internasjonalt og europeisk anliggende, legger Aarsæther til. Det gjelder jo alle land. Og ingen av oss kan vel si at vi får det veldig godt til. Vi har noen utfordringer som vi må ta tak i, og som vi tenker at vi kan gjøre bedre i fellesskap enn alene.
Sammenheng mellom forskning og praksis
Helene Fulland er seniorrådgiver på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) på OsloMet og er også med i nettverket. Hun har blant annet skrevet doktoravhandling om flerspråklige barn. Fulland og Aarsæther har de siste årene forsket på nyankomne elever i Norge, og trekker blant annet fram sammenhengen mellom forskning og praksis i det nye nettverket.
– Forskningen knyttet til nettverket belyser ulike sider ved det å være lærer eller elev i flerspråklige klasserom, eller i et klasserom for nyankomne. Og også ulikheter i synet på andrespråksfaget. Jeg mener det er nyttig for de som jobber med elevgruppa å være bevisste på disse perspektivene, sier Fulland.
– Forskning og praksisorientering er ikke to atskilte sfærer. De følger hverandre, sier Aarsæther. Prosjektene vi har hatt til nå i nettverket, er veldig skole- eller voksenopplæringsorienterte. De gir god kunnskap og informasjon til praktikere, sier Aarsæther.
Presenterte forskning på nordisk utdanningskonferanse
Deltakerne i nettverket «Nordic languages as second languages” fikk kontakt gjennom et stort forum for nordisk pedagogisk forskning kalt The Nordic Educational Research Association (NERA). NERA arrangerer årlige konferanser, og på årets konferanse i Helsinki i Finland presenterte nettverket pågående forskning knyttet til opplæring av flerspråklige elever i de nordiske landene. Nettverket har samlet forskningssammendragene i et symposium kalt: «Nordic languages as second languages: Rethinking policy and practice in the education of multilingual students in the Nordic countries». Der understrekes behovet for endring i politikk og praksis som følge av økt migrasjon. I tillegg til forskning fra de nordiske landene, bidro forskere fra Skottland med å trekke noen linjer på tvers og stille noen nye spørsmål.
– Rollen til deltakerne fra Skottland er viktig, så det ikke blir et lukket nordisk perspektiv, påpeker Daugaard. Forskerne fra Skottland har pekt på mange ting som vi skal diskutere de neste månedene. For det ser veldig annerledes ut i UK, og det er også forskjell på England og Skottland. Det var virkelig viktig å ha med det utenfra-blikket.
Videre samarbeid viktigere enn noensinne
Prosjektperioden for Nordplus nettverket løper til august, men det er gode muligheter for videre samarbeid. Nettverket planlegger en felles forskningspublikasjon, enten som bok eller en spesialutgave i et nordisk tidsskrift. I tillegg ønsker de å formidle forskningsbasert kunnskap på NAFOs hjemmeside. Det er også mulig å utvikle samarbeidet videre og søke om nye tverrnordiske prosjekter.
– På årets NERA-konferanse poengterte NERAs president at i en tid hvor forskning på mangfold og likestilling er under stort press, er det viktigere enn noensinne å ha et forum for nordisk pedagogisk forskning, sier Daugaard.
– Og det har vi jo en tradisjon for, det kan vi, det skal vi, det tør vi og det gjør vi, avslutter Daugaard.