Med flerspråklige assistenter i voksenopplæringa

Bli med inn i et klasserom i voksenopplæringa hvor de tar i bruk hele det språklige repertoaret til deltakerne ved hjelp av blant annet flerspråklige morsmålsassistenter.

Tradisjonelt har mye av opplæringen for voksne innvandrere foregått med norsk som eneste opplæringsspråk. De siste årene har mange lærere og forskere satt søkelyset på transspråking, det vil si å ta i bruk hele det språklige repertoaret til deltakeren i en opplæringssituasjon. I samarbeid med flerspråklige assistenter kan man realisere dette i praksis.

En dag er vi så heldige at vi får være på besøk i en grunnskoleopplæring for voksne på Karmøy når klassen skal ha norsk. Det er to flerspråklige assistenter knyttet til denne klassen. Deltakerne i klassen har liten eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet. Mange av deltakerne kommer fra land hvor flerspråklighet ofte er normen, og er derfor vant til å forholde seg til flere språk i ulike situasjoner i det daglige. Heldigvis for deltakerne er også de flerspråklige assistentene er svært språkkyndige og kan snakke med deltakerne på flere språk.

Et mylder av språk

I klasserommet summes det og myldres på flere språk. De flerspråklige assistentene oversetter oppgaver, setter i gang refleksjoner på språkene deltakerne snakker fra før, og hjelper dem å finne de norske ordene og bygge setninger riktig. De flerspråklige assistentene er en del av klassens støttesystem, og er der for å hjelpe deltakerne å lære norsk. De legger til rette for at deltakerne kan ta i bruk hele sitt språklige repertoar i undervisningen.

Faste rutiner

De flerspråklige assistentene har fått sine faste rutiner. Blant annet gjennomgår de ukeplan med deltakerne, forklarer læringsmål og oppgaver som skal løses. Til den digitale ukeplanen spiller de inn lydfiler som forklarer innholdet på et språk deltakerne forstår. Digital bilde- og lydstøtte er en god hjelp og brukes bevisst i språklæringsprosessen. Assistentene hjelper deltakerne i prosessen.

Flerspråklige assistenter bygger bro

Lærerne forteller ivrig om hvor godt det er å ha de flerspråklige assistentene i klasserommet. De forteller hvordan de opplever at det er enklere å undervise om temaer som “Demokrati og medborgerskap”, og grammatiske strukturer. Forståelsen blir en helt annen når deltakerens hele språklige repertoar tas i bruk.

Lærerne uttrykker at de opplever mer aktive deltakere. En deltaker sier når vi spør hvordan det er å ha en flerspråklig assistent i undervisningen: «Når jeg forstår hva jeg skal gjøre, blir jeg mer aktiv i timene.»

En flerspråklig assistent hjelper to deltakere.
Klassen jobber mye med Ipad. De bruker mye bilder og lyd for støtte. Foto: Katarina Hundal

Gode relasjoner  

Da de flerspråklige assistentene var på plass i klasserommet, tenkte lærerne optimistisk at nå var løsningen på plass. Det viste seg imidlertid at det ikke var fullt så enkelt. For å skape et godt og trygt læringsmiljø er blant annet gode relasjoner viktige. Dette gjelder både relasjon mellom den flerspråklige assistenten og deltakeren, og mellom lærere og assistenter som skal samhandle i opplæringssituasjonen. En felles forståelse av samspillet i klasserommet som bidrar til læring, betyr også mye. Det kommer ikke av seg selv. Derfor er det viktig å sette av tid til å samarbeide og bygge relasjoner.

Alt blir ikke enklere

To deltakere uttrykker at sammenligning av grammatikk ikke nødvendigvis gjør språklæring enklere. Det kan være vanskelig å sammenligne norsk grammatikk med for eksempel arabisk når en allerede snakker flere ulike språk. Andre språk deltakerne behersker, kan ha ulike språklige strukturer. Mange har også lært språk gjennom en dagligdags samhandling med andre, uten å få en formell opplæring i språket på en skole. Derfor kjenner ikke alle deltakerne de grammatiske termene på morsmålet eller andre språk de snakker fra før. Tilpassing til deltakerens forutsetninger er derfor av vesentlig betydning. Den ene flerspråklige assistenten forteller: «Når jeg skal forklare grammatikk, kommer jeg først med eksempelsetning på ett språk og deretter på et annet. Etter hvert forstår deltakerne i språkgruppa.»

Endringer på feltet

I forslaget til ny opplæringslov ligger det inne forslag om at også voksne skal ha rett til særskilt språkopplæring med blant annet tospråklig fagopplæring og opplæring på morsmål. Den nye læreplanen i norsk for voksne innvandrere anbefaler også at deltakernes flerspråklige ressurser bør utnyttes som et ledd i å tilrettelegge opplæringen.

Kanskje blir det flere klasserom som dette etter hvert.

Del av et prosjekt

NAFO samarbeider og veileder Astrid Stotesbury og Silje-Jennifer Mcdonald Bygland ved Karmøy voksenopplæringssenter (KVOS) i et prosjekt som retter seg mot samarbeid med flerspråklige assistenter i opplæring av voksne og bruk av digitale verktøy i opplæringen. Prosjektet har fått støtte fra IMDi.

Karmøy voksenopplæring har tidligere deltatt i et prosjekt knyttet til arbeidsrettet norskopplæring. I samarbeid med NAFO har det blitt utviklet en veileder «Digitale verktøy i arbeidsrettet norskopplæring for deltakere på spor 1».