«Språkløs» eller flerspråklig?

Hvordan møter vi barn i barnehagen med andre morsmål enn norsk? Har vi et ressurs- eller et mangelperspektiv?

De flerspråklige barna er ikke «språkløse» selv om de ikke sier noe på det språket majoriteten snakker, det er bare det at den enspråklige pedagogen ikke har tilgang på det barnet sier på de andre språkene

Sandvik og Spurkland 2009: 35-36

Hvordan møter vi barn i barnehagen med andre morsmål enn norsk? Jeg vil bruke en egen opplevelse fra barnehagen for å rette fokus mot betydningen av et ressursperspektiv i møte med barn med andre morsmål i barnehagen.

En opplevelse fra barnehagen

Sitatet over tar meg tilbake til en hendelse som fant sted i min aller første uke som vikar i barnehagen. Jeg var 19 år og hadde på det tidspunktet lite erfaring med barnehagen: 

En gutt på avdelingen var 2,5 år. Han hadde et annet morsmål enn norsk, og brukte på denne tiden verbalspråket lite i barnehagen. Å kommunisere med ham var derimot ikke noe problem. Mens jeg brukte språket verbalt, kommuniserte vi også med kroppsspråk, mimikk og peking. En sjelden gang kunne også gutten hviske lavt noen enkeltord på sitt morsmål.  

Under et måltid satt jeg ved siden av gutten. Mens han åpnet matboksen sin og tok ut maten sin, navnga jeg det han hadde i matpakken. Pedagogen så på meg og sa: «Han der har ikke noe språk. Det er ikke noe vits at du snakker til han. Han skjønner ikke hva du sier uansett!»

Jeg fortsatte å kommunisere med gutten hver dag, og vi fikk en nær relasjon på kort tid. Etter en uke eller to tok pappaen meg til side i en hentesituasjon og sa at gutten kom hjem og gjenfortalte alle våre «samtaler» til mammaen og pappaen sin. Det var ingen tvil om at gutten forsto.

Ressurs- eller mangelperspektiv?

Det er forskjell på å møte et barn med interesse for at «barnet kan noe annet enn meg», enn å møte barnet med utgangspunkt i at «barnet kan ikke norsk!» Det at de ansatte har et ressursperspektiv når det gjelder flerspråklighet, kan være avgjørende for barnas videre utvikling, trivsel og selvfølelse. Hvordan vi omtaler barnas språklige kompetanse, kan også påvirke holdningene og perspektivene våre. Det er ikke tilfeldig at vi i denne artikkelen setter ordet “språkløs” i hermetegn.

Anerkjennelse og synliggjøring

I boken «Se Mangfold!» (Gjervan, Bleka & Andersen, 2012) får vi beskrevet flere viktige perspektiver på hvordan man bør arbeide med flere språk i barnehagen. For hvordan møter de ansatte barn med annet morsmål enn norsk? Selv om vi ikke behersker barnets morsmål selv, kan vi vise interesse og anerkjennelse overfor barnet og deres morsmål. Man kan snakke om morsmålet og etterspørre ord og uttrykk. Å synliggjøre at det er flere språk i barnehagen, kan man gjøre ved å for eksempel henge opp flerspråklige plakater. Bruk plakatene, sammenlign de ulike skriftspråkene, hør ordene leses opp av de ansatte og familiene.  

Flerspråklige plakater

Ensidig fokus

I en undersøkelse på en avdeling ser Andersen (2002) at barnehagepersonalet fokuserer mye på barna med et annet morsmål enn norsk, men kun deres mestring av det norske språket. De ansatte snakket lite om kompetansen barna hadde i sitt eget morsmål. Et barn som uttrykte seg på norsk, ble omtalt som «flink, fordi han skjønte veldig mye». Samtidig ble barna lite anerkjent i sine ferdigheter på morsmålet. Holdningen våre har stor betydning for hvilket bilde barna får av morsmålet sitt. Selv om ansatte ikke direkte sier «ikke bruk andre språk enn norsk i barnehagen», kan man signalisere at «her er det bare norsk som gjelder». I forbindelse med undersøkelsen fortalte en gutt at «når jeg snakket tyrkisk, sa de voksne alltid: HÆ». De voksne viste liten interesse for hans morsmål og bakgrunn.  

Trekk inn flerspråklige ressurser

Om det finnes ansatte i barnehagen som snakker barnas morsmål, bidrar det til å styrke også morsmålet. Barnehager som ansetter mennesker med flerspråklig kompetanse, synliggjør også positive holdninger til flerspråklighet. Om det ikke er barn eller ansatte som deler språk med barna, er familiene en viktig samarbeidspartner. For eksempel kan flerspråklige fortellinger være en forlengelse av familiesamarbeidet. Familien kan lese fortellingen på sitt morsmål hjemme, slik at barnet har kjennskap til fortellingen når den senere leses i barnehagen.  

Flerspråklige fortellinger (morsmål.no)

Kommunikasjon er mer enn ord

Det er mange måter å kommunisere på, og ved å anerkjenne andre sider ved barnas kommunikasjon kan de voksne veilede barna inn i lek på sine premisser. Samspill handler om mer enn bare ord, og det er viktig at de ansatte etablerer et godt samspill med barna selv om de ikke deler språk. Bruk kroppsspråk, mimikk og blikk.  

Vær en barnehage med en ressursorientert tilnærming til mangfold, og anerkjenn barnas ulike språklige kompetanse og gi gode vilkår for flerspråklig utvikling og læring!  

Kilder

Andersen, C. E. 2002: Verden i barnehagen. Dekonstruksjoner i lys av kolonial teori: en etnografisk undersøkelse fra en barnehageavdeling. Hovedfagsrapport nr. 18. Oslo: Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning.  

Gjervan, M., Andersen, C.E. og Bleka, M. (2012). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag 

Sandvik, M. 2009: “Lær meg norsk før skolestart!” Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk