Glimt fra et flerspråklig klasserom

I mars 2016 dukket det opp en blogg som har fått mye oppmerksomhet. Bloggen handler om grunnskoleopplæring for ungdommer over 16 år. Tone Evensen, som står bak bloggen, har jobbet på NAFO i tre år og er nå tilbake som lærer. Bloggen hennes presenterer idéer til praktisk og variert undervisning i og utenfor klasserommet og knytter seg til aktuell forskning. Ressurser fra NAFO og Tema Morsmåls nettsider benyttes i blogginnleggene, og det har også vært et samarbeid med Tema Morsmål om undervisningsopplegg på pashto og dari.

Variert og praktisk undervisning
Blogginnleggene har en stor spennvidde, og inspirerer til nytenkning. Noen handler om bruk av musikk i språkopplæringa med lenker til videoer og tekster, og hvordan dette kan brukes. Andre har idéer til hvordan språklæring kan foregå utenfor klasserommet, på en utflukt til sjøen eller en bondegård. Flere innlegg viser eksempler på tekstarbeid og førforståelse med bruk av sirkelmodellen hentet fra sjangerpedagogikk. Bloggen har også en oversikt over apper og digitale verktøy til bruk i undervisningen.

Flerspråklighet i undervisningen
Et av de første innleggene på bloggen viser hvordan læreren kan inkludere elevenes morsmål i opplæringen selv om man ikke har tilgang på tospråklig lærer. Det er eksempler på hvordan ressurser fra Tema Morsmål og skolekassa.no benyttes i undervisningen, samt nyhetssendinger fra TV2 skole. Det har vært innlegg om eventyr på mange språk fra mange land, og det har også vært skrevet om arbeid med statistikk knyttet til at elevene har intervjuet medelever om språklæring og morsmål.

En flyktningekompetent lærer
I tillegg til praktiske undervisningsopplegg handler bloggen også om livssituasjonen til enslige mindreårige asylsøkere på mottak og i skole. Et av de første innleggene fortalte om da læreren ble invitert hjem til elevene på asylmottaket på middag, dans og kortspill. Et annet innlegg fikk overskriften «En flyktningkompetent lærer» og knytter seg til forskning om enslige mindreårige. Her vektlegges det at skolen og læreren kan spille en svært viktig rolle i livet til unge asylsøkere. Dette kan være med å bidra til å normalisere en krevende hverdag for denne elevgruppen.

Lenker
Glimt fra et flerspråklig klasserom

Språkintroduksjon for nyankomne ungdommer i Sverige

Språkintroduksjon i Sverige
I Sverige får nyankomne ungdommer mellom 16 og 20 år tilbud om Språkintroduksjon for å kvalifisere seg for inntak til de nasjonale gymnasprogrammene. Kravet for inntak er bestått karakter i 8-12 fag. I Stockholm starter alle nyankomne ungdommer på SPRINT-gymnaset, der de får grunnleggende svenskopplæring før de kan gå videre til språkintroduksjonsprogram med flere fag på andre skoler. SPRINT-gymnaset har løpende inntak, og elevene går der maks ett skoleår, ofte kortere. Elevene deles inn i tre spor etter tidligere skolebakgrunn.

Sjangerpedagogikk i språkintroduksjon
NAFO har besøkt Karin Rehmans klasse på SPRINT-gymnaset. Elevene i gruppen vi besøkte, hadde lite eller ujevn skolebakgrunn. Ingen av elevene hadde vært i Sverige mer enn ett år, og de fleste begynte på SPRINT-gymnaset i august 2015. Karin Rehman underviser i svensk som andrespråk og har erfart at sjangerpedagogikk er en svært nyttig metode i språkinnlæringen. Elevene arbeider med utgangspunkt i tekster, og jobber med en ny tekst per uke. Klassen opparbeider raskt et metaspråk som gjør det mulig å arbeide både med form, innhold og funksjon parallelt. SFL-grammatikkens termer prosess, deltaker og omstendighet innføres tidlig, i likhet med ordklassene, samt andre nyttige termer som ord, setning, leddsetning, avsnitt og tekst. Metaspråket brukes aktivt i hver time.

Lesing av ny tekst
I dagens leksjoner skulle elevene blant annet lese siste avsnitt i en føljetong i 15 deler. Den nye teksten ble introdusert ved høytlesning av lærer med gjentakelse i kor, samt parlesing. Deretter gikk de videre til å markere prosesser i teksten, felles på SmartBoard og individuelt på ark. De gikk grundig gjennom setning for setning og markerte verbene i teksten med grønt. Elevene var tydelig vant til å bruke metaspråk i tekstarbeid. De var svært aktive og gjenkjente verbene i teksten raskt, til tross for sin korte oppholdstid i Sverige. Ved gjennomgang av teksten snakket de også om betydningen av ordene for å sikre at elevene fikk med seg innholdet i teksten. I tillegg grep Rehman sjansen til å snakke om ordstilling, bøyningsmønster og ord med ulik betydning som ligner på hverandre. Etterpå laget elevene spørsmål til hovedpersonene i historien. I neste time skulle de nemlig få besøk av hovedpersonene og stille dem spørsmål direkte!

Varierte aktiviteter med utgangspunkt i tekst
Rehman benyttet seg også av flere aktiviteter knyttet til tekstlesing av forrige ukes tekst. Elevene satt i ring og «stafettleste»: de tok selv initiativet til å ta ordet og leste så mye de ønsket. Alle deltok til tross for at det var frivillig. Deretter delte de inn verbene i teksten i ulike typer prosesser: aksjonsprosesser (hendelser: går, bøyer, klapper, løfter), mentale prosesser (vurdering av hendelser: elsker, tenker, kjenner seg), verbale prosesser (for å gjengi dialog: spør, sier, svarer, forteller) og relasjonelle prosesser (for å beskrive noe: er, blir). Dette var første gang de så på alle fire typer prosesser, og dette arbeidet fortsetter når elevene senere skal jobbe med gjenfortellende tekster. Videre laget elevene verbkort der de skrev verbene i presens på den ene siden og preteritum på den andre. En av leksene var å trene på verb-bøyning med en kompis. Kortene ble også tatt fram senere i leksjonen, og da grupperte de verbene etter bøyningsendelse.

Lærerkompetanse
Undervisningen var preget av mye og variert muntlig aktivitet. Det var raske skift mellom aktivitetene, og det ble arbeidet med mange ulike ferdigheter og språkkunnskap parallelt. Leksjonen var grundig planlagt og Rehman har høye forventninger til sine elever. Å arbeide med nyankomne elever med lite skolebakgrunn kan være en utfordrende oppgave. Både Sverige og Norge opplever et økt behov for lærere med kompetanse til å arbeide med nyankomne. Dette skolebesøket gir et eksempel på hvilken betydning en lærer med gode og gjennomtenkte metoder har for elevenes motivasjon og språkinnlæring.

Les mer:
Lärare Karin Karin Rehmans blogg

Förbättrat läs och skriv med genrepedagogik Artikkel på Pedagogstockholm

Genrepedagogik i Silkeborg Blogg fra et pilotprosjekt i Danmark

Hva er sjangerpedagogikk? Nationellt centrum for svenska som andraspråk

Språkintroduktion Informasjon fra svenska Skolverket

Sprint-gymnasiet Nettsiden til Sprint-gymnasiet i Stockholm
Kort film om SPRINT-gymnasiet

Det nye landet – tekstar skrivne av flyktningar

Folkebiblioteka i Noreg har mellom anna i oppgave å bidra til mangfald og integrering og å vere ein møteplass. I Førde har biblioteket mellom anna arrangert målkafé for flyktningar som går på norskkurs. Her blir dei introdusert for nynorske dikt, eventyr og folkesangar.

Mangfald i nynorskens skog
Korleis kan ein fortelle om erfaringar frå eit anna land på eit nytt språk? Det siste året har ein del vaksne innvandrarar jobba med dette i prosjektet «Mangfald i nynorskens skog» på Førde bibliotek. Ein viktig del av kurset er at deltakarane får tilbod om ein møteplass for kulturutveksling, men også høve til å trene norsk, dele fortellingar og drive på med skapande skriving.

Uttrykke mykje med eit enkelt språk
Kurset har vore eit tilbod til deltakarar i norskopplæringa i Førde. Kursdeltakarane har skrive tekstar med temaet «det nye landet», og om erfaringane med å flytte til Noreg. Forfattar og norsklærar Erna Osland har vore rettleiar i prosjektet. Ho er overraska over kor mykje dei klarer å uttrykke med eit enkelt språk: «Det enkle språket kan bli komplekst ved at ein utnyttar det enkle. Slik kan ein få eit relativt enkelt norsk språk til å likevel bli ein god reiskap for det ein tenker og føler»

Bokutgjeving: Det nye landet

Prosjektet har fått støtte frå Nasjonalbiblioteket, og tekstane er no trykt opp i ein bok som blei lansert 9. mars.

Lenker

Les artikkel fra NRK Sogn og Fjordane og se filmklipp fra prosjektet

Det nye landet

Tilhørighet og utenforskap

Hvem er jeg? Hvor tilhører jeg?

På NRKs nettsider kunne vi onsdag 10. februar lese om Choas Ahmod som kom til Norge da han var 13 år gammel. Han er i dag ferdig utdannet psykolog, men mener at tilhørighet- og identitetsproblemer er en stor utfordring for unge mennesker med annen bakgrunn i Norge. Han får støtte av Charlotte Husomanovic. Hun er selv født i Norge, men forteller om forvirrende barndoms- og ungdomsår. Når hun var på besøk i Bosnia, var hun «den norske jenta», mens når hun kom tilbake til Norge, var hun «den bosniske jenta».

Mange barn og unge som vokser opp i dag, vokser opp med tilknytning til flere kulturtradisjoner, religioner og språk. Hvorvidt unge mennesker klarer å utvikle en trygg mangfoldig identitet, avhenger mye av tilbakemeldinger, signaler og støtten de unge får fra omgivelsene. Her spiller skolen en nøkkelrolle.

Flex-ID i Larvik kommune

Ahmod og Husomanovic gikk på samme skole i Larvik, og for begge ungdommene var det avgjørende at de fikk støtte til å innse at deres bakgrunn kunne være en ressurs, og ikke en begrensning. Ungdommene mener at deltagelse i Flex-ID-programmet, som Larvik kommune tilbyr, var til stor hjelp. Navnet Flex-ID henspiller på det å ha en fleksibel identitet. Programmet går over to år og fokuserer på identitet, ferdigheter, ressurser og utfordringer. Leder for læringssenteret i Larvik, Inger Hjortland, sier til NRK at det hele handlet om å skape et program der de ville vise at det å vokse opp med to kulturer, er en enorm ressurs. Husomanovic trekker frem at det å få en bekreftelse på at hun er verdifull, var viktig for henne da hun startet i Flex-ID.

– Ganske raskt gikk det opp for meg at ja, jeg snakker to språk, jeg har to kulturer, jeg har to religioner. Det fikk meg til å tenke at jeg har veldig mye som andre ikke har. Det finnes bare en Charlotte, og alt dette utgjør meg.

Les NRKs artikkel og hør ungdommene fortelle.

Arbeid med identitet i skolen

Skolen som en institusjon der barn og unge tilbringer mange timer hver dag, vil ha en sentral rolle i å forme barn og unges oppfatninger av hvem de er. Et viktig aspekt ved programmet Flex-ID er at elevene får mulighet til å delta i diskusjoner og refleksjon om blant annet identitet og hva det vil si å være norsk. Dette er noe den enkelte skole kan skape rom for i det ordinære skoletilbudet. NAFO har det siste året laget filmer med refleksjonsoppgaver som kan tas i bruk i nettopp arbeid med tema som identitet og hva det vil si å være norsk. Filmene er beregnet til bruk i ungdomsskole og videregående.

Se NAFOs filmer her:

Enslige mindreårige får god opplæring i Bodø

Samarbeid mellom voksenopplæring og ungdomsskole
I august 2015 ankom 40 enslige mindreårige asylsøkere i alderen 15-18 år til Bodø. Alle har krav på skolegang, og rundt halvparten har ingen skolebakgrunn fra tidligere. Et samarbeid mellom NAFOs fokusskoler Bodø voksenopplæring og Bankgata ungdomsskole har gitt alle de førti ungdommene et godt skoletilbud lokalisert på ungdomsskolen. Bankgata skole har ansatt tospråklige lærere og miljøarbeider, voksenopplæringa har ansatt faglærere, og tilbudet startet opp september 2015.

Norsk og fag i nivådelte grupper
Ved oppstart ble det gitt noen timer norskopplæring pr dag mens man kartla samtlige ungdommer. De ble raskt plassert i tre grupper etter nivå i norsk og skolebakgrunn, og etter hvert kom også naturfag, matte og samfunnsfag på timeplanen. Gruppeinndelingen i norsk beholdes i samfunnsfag og naturfag, mens inndeling i engelsk og matte er avhengig av elevenes nivå i disse fagene. Enkelte av ungdommene har et nivå i matematikk som er langt over norsk 10. klasse, og det vurderes hospitering i vg1 neste år.

Tospråklig fagopplæring og nytenking
Mange kommuner har det siste halve året opplevd å få større utfordringer enn de kunne drømt om, og da må man nødvendigvis tenke litt utenfor boksen. «I slike situasjoner må man hive seg litt rundt. Det handler i bunn og grunn om å gi nyankomne et godt skoletilbud.», sier rektor ved Bodø voksenopplæring, Nina Røvik. Hun har samarbeidet med rektor ved Bankgata ungdomsskole, Geir Næstby, om tilbudet til de enslige mindreårige asylsøkerne. «På ungdomsskolen tilbys elevene tospråklig fagopplæring. Det er viktig for å øke gjennomføringsevnen. Vi har knyttet til oss folk som tenker litt utenfor læreplanen. For disse elevene gir det en læringseffekt som er uvurderlig», sier Næstby. Sosiallærer og helsesøster er også en viktig del av tilbudet.

Sette i gang fra dag en
Dette liker statssekretær Birgitte Jordahl å høre. Hun reiser for tiden rundt og snakker med mottaksskoler flere steder i landet, for å danne seg et bilde av hva skolene og kommunene trenger av bistand for å møte lovkravene. «Målet er at disse elevene skal komme seg så langt som mulig. Da skal det være rom for å improvisere litt i lys av den situasjonen vi ser i dag. Jeg blir veldig glad over å se at kommunene ikke sitter og venter på at regjeringen skal bidra, men at de setter i gang fra dag én. Det vi er opptatt av, er hva kommunene klarer å gi av tilbud, og hva som må til for at de skal klare å oppfylle lovkravet om utdanning for denne gruppen», sier Jordahl.

Les mer
Les om Bankgata ungdomsskole
Les om Bodø voksenopplæring
Les artikkel fra avisa Nordland ved å trykke på bildet under
Les innlegg fra avisa Nordland

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord