Prestrud skole satser på tospråklig opplæring

NAFOs fokusskole, Prestrud skole på Hamar, har fått et stort oppslag i siste nummer av Utdanning på grunn av sin satsing på tospråklig undervisning. Prestrud har i mange år hatt tospråklige lærere i velkomstklassen for nyankomne elever fra 1.-7. trinn i Hamar, og kan for tiden tilby opplæring på 11 ulike morsmål. I velkomstklassen jobber de temabasert og tar imot nye elever kontinuerlig gjennom året.

Tospråklige lærere
De tospråklige lærerne er ansatt i kommunen og kan jobbe på flere skoler avhengig av behov. Hamsa Ismail kom til Norge som enslig mindrårig asylsøker da han var 13 år, og har jobbet som tospråklig assistent ved skolen i flere år. Etter å ha utdannet seg ved Høgskolen i Hedmark, er han nå fast ansatt som tospråklig lærer.

Les artikkelen om Prestrud skole i Utdanning nr 21

Les om Prestrud skoles tilbud til minoritetsspråklige elever

Bedre utbytte av tospråklig fagopplæring

Kjølberg skole og Fredrikstad internasjonale skole har samarbeidet om prosjektet «Trekantsamarbeid». Hensikten var å organisere tospråklig fagopplæring slik at minoritetsspråklige elever skulle få et mer helhetlig opplæringstilbud.

Bakgrunn for prosjektet

Det var rektorene ved de to prosjektskolene som tok initiativ til prosjektet. De hadde begge erfart at de tospråklige lærerne hadde en arbeidssituasjon som førte til dårlige samarbeidsmuligheter. De tospråklige lærerne var engasjert i så mange klasser og ved så mange skoler, at det var vanskelig å finne tid til samarbeid. Manglende samarbeid bidro igjen til at ressurstildelingen til de minoritetsspråklige elevene ikke ble utnyttet optimalt.

Organisering
I prosjektet «Trekantsamarbeid» har det vært arbeidet spesielt med å utnytte ressursene til tospråklig opplæring, gjennom å tilrettelegge for perioder med økt timeressurs med tospråklige lærere og tett samarbeid mellom tospråklige lærere og øvrige lærere om innhold og gjennomføring av opplæringen. Noen av målsettingene med prosjektet har vært:

  • Bedre utnyttelse av timene med tospråklige lærere
  • Økt grad av deltakelse fra de tospråklige lærerne i planlegging og gjennomføring av opplæringen
  • Større likeverdighet mellom tospråklige lærere og klassenes øvrige lærere
  • Tospråklige lærere som gode rollemodeller for minoritetsspråklige elever
  • Gjennom synlighet i klassene og likeverdig status med øvrige lærere, gi alle elever en forståelse av ulike språklige og kulturelle ressurser både hos lærere og elever

Evaluering
Prosjektet ble gjennomført i perioden 2013 – 2014, og er evaluert av Høgskolen i Østfold. Prosjektet kan vise til høy måloppnåelse, og har bidratt til at elever og lærere kjenner hverandre bedre, samarbeider bedre, har større innsikt og forståelse av ulike behov for tilrettelegging og ulike ressurser og kunnskaper.

Les hele evalueringen her

Film om skriveopplæring for andrespråkselever

Sveriges utbildningsradio har en serie de kaller Barn av sitt språk. Serien skal bidra til å gjøre elever i grunnskolen til lesende, skrivende og talende språklige entusiaster. Her gis i fem filmer konkret veiledning i hvordan lærere kan jobbe språkutviklende i grunnskolen.

Hva innebærer språkutviklende arbeid
Å kunne lese er mye mer enn å avkode teksten. Det er å kunne tolke teksten, lese mellom linjene og stille spørsmål. Det er å kunne omsette teksten til en muntlig beretning, skrive den for hånd eller digitalt og gjøre den til sin. Det legges også vekt på høytlesning og felles lesning, utfordringen det er å forstå og kunne skrive tekster på andrespråket og å samtale i grupper.

På vei mot et andrespråk
For andrespråkselever kan det abstrakte språket i en faktatekst sette en stopper for innlæringen. På den svenske skolen Sollentuna International School har læreren Meta Hylén og hennes kollegaer utviklet en metode for grundige språkanalyser og bearbeiding av tekst. Metoden aktiverer elevene og utvikler dem til å produsere egne fagtekster ved hjelp av blant annet sjangerpedagogikk.

Her er lenke til filmen På väg mot ett andraspråk

NAFOs ressurser for PPT

NAFO kan bistå PP-tjenesten med veiledning, kurs og materiell for kartlegging og utredning som vil kunne gi økt kompetanse i flerspråklighet og flerkulturell forståelse. NAFOs egne nettsider for PPT er nå forbedret og utvidet med fire undersider:

Fagstoff
PPT-sidene er utvidet med blant annet en ressursside. Der finner man korte presentasjoner av fagartikler, bøker og lenke til informasjon om PPT på 15 språk.

Modell for utredning
Utredning bør ikke bare ta for seg spesifikke kognitive ferdigheter og prosessering, men også kontekst og samspill. Liv Bøyesen har utviklet en modell for utredning av flerspråklige elever som ser på helheten.

Oversikt over materiell
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har fire nasjonale sentre samarbeidet om å lage oversikter over aktuelt kartleggings- og støttemateriell for barn og unge. NAFOs oversikt viser materiell som er utviklet for flerspråklige barn og elever.

FLORO
På sidene presenteres også utredningsmateriellet FLORO, utviklet på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Det skal bidra til å kunne si noe om minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter og mulige behov for hjelp ut fra retten til spesialundervisning. Prøvene er utarbeidet for PP-rådgivere, spesialpedagoger og tospråklige lærere. NAFO tilbyr kurs for førstelinjetjenesten og tospråklige lærere i bruk av FLORO.

Her finner du lenke til NAFOs PPT-sider

Etnisk kapital viktigere enn klasse

Utdanningsdriv, foreldrekontroll og migrasjonserfaring: De samme mekanismene som forklarer hvorfor mange etterkommere av innvandrere er flinkere til å overvinne klassebarrierer enn nordmenn flest, kan også være ansvarlige for at mange etterkommere sliter så mye.

Dette viser Mariann Stærkebye Leirvik i sin doktorgradsavhandling. Der løser hun en sosiologisk gåte: Blant etnisk norske har klassebakgrunn stor betydning for suksess i utdanningssystemet. Elever fra møblerte hjem klarer seg stort sett bedre enn elever med arbeiderklassebakgrunn. Hvorfor er historien en litt annen for etterkommere av innvandrere?

For dem er nemlig ikke deres klassebakgrunn et like stort hinder for å lykkes. De velger retninger som ses som prestisjefylte (lege, farmasøyt, advokat, ingeniør) til tross for at foreldrene tilhører lavere sosiale lag og selv ikke har en slik utdanning. Verdsetting av utdanning og stå-på-holdning er to av grunnene, viser Stærkebye Leirvik. Men utdanningsdrivet som foreldrene forsterker, betyr også at de unge utsettes for press – et press som ikke alle takler like bra.

Les mer i artikkelen Etnisk kapital viktigere enn klasse

Les et sammendrag av Mariann Stærkebye Leirviks PhD-avhandling: Mer enn klasse: Betydningen av «etnisk kapital» og «subkulturell kapital» for utdanningsatferd blant etterkommere av innvandrere

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord