Mosaik – helsefremmende kulturtilbud

Mosaik var et treårig utviklingsprosjekt (2010–2013) som satte søkelys på kulturelle virkemiddel, musikk og musikkterapi i arbeidet med helse og integrering for asylsøkere og flyktninger i Sogn og Fjordane. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkeskommunen, flere mottak og barneskoler og introduksjonsprogrammet for flyktninger ved Norsksenteret i Førde. Ansvarlig for prosjektet var Fylkessenter for Musikkterapi.

Prosjektet var delt opp i tre delprosjekt: Mosaik på Mottak, Mosaik i introduksjonsprogrammet og Mosaik på barneskole.

Mosaik på mottak
Gjennom ukentlige musikk-grupper på asylmottaket økte aktiviteten og sosialiseringa på mottaket og i lokalsamfunnet. Det ble lagt vekt på hvordan man kan bruke musikkterapi for å arbeide med stressmestring for beboere på mottak.

Mosaik i introduksjonsprogrammet
Fylkeskommunen samarbeidet med Norsksenteret i Førde om musikkgrupper som en del av tilbudet i introduksjonsprogrammet. Det ble også samarbeidet om å søke midler fra Imdi til prosjektet Mangfald i fritid, med fokus på integrering av bosatte flyktninger i fritidsaktiviteter.

Mosaik på barneskole
Delprosjektet «Musikkterapi for innvandrerbarn på barneskolen» har personlig og sosial mestring som hovedfokus. Selv om barna har ulik bakgrunn, har de til felles at de har reist fra landet sitt og skal tilpasse seg et nytt land, med andre sosiale normer og kulturelle verdier. Musikken er noe en kan samles om, og utvikle felles forståelse for – selv om en ikke deler samme språk og har ulik kulturell og sosial referansebakgrunn.

Det åpne rommet
Under prosjektperioden har man jobbet med «Det åpne rommet» på Førde barneskule. Det har vært ønske om flere møteplasser for bedre integrering på skolen, både for barn og voksne. Et av tiltakene har vært å arrangere kulturkafé på skolen der elevene underholder og der det serveres mat fra mange land som foreldrene har laget.

Mosaik festforestilling
Et annet tiltak er en stor festforestilling før sommerferien, der mangfoldet feires gjennom tekster, dans, kor og musikk. Begge disse tiltakene videreføres av Førde barneskule etter prosjektperioden. Les mer om hvordan de jobber på Førde barneskule

Gratis kulturskole
Det ble også tilbudt gratis kulturskoleplass for denne elevgruppa i prosjektperioden, og flere elever benyttet seg av tilbudet. Det har vært viktig for kulturskolen å kunne støtte seg på kompetansen ved Fylkessenter for musikkterapi for å gjennomføre tilbudet.

Musikkterapi som psykososial støtte
Musikkterapi som psykososial støtte i norskgruppene for nyankomne elever har vært en viktig del av prosjektet. Musikkterapi er en arena for uttrykk og kreativitet, skaper positive sosiale opplevelser og konstellasjoner mellom elevene og gir mulighet for opplevelse av mestring. Musikkterapi blir gitt både i grupper og individuelt, med videodokumentasjon og logg til kontaktlærerne.

Helseorientert lavterskeltilbud
Dette prosjektet videreføres i og med at Kaja Elise Enge har fått stipendiatstilling på Høgskulen i Volda 2014-2018 med følgende forskningsprosjekt: Musikkterapi som psykososial støtte for asylsøkende barn. I artikkelen Musikkterapigrupper med asylsøkar- og flyktningborn på ein barneskule – eit helseorientert lavterskeltilbod? belyser hun utfordringer asylsøker- og flyktningbarn lever med og hvordan musikkterapi kan være en støtte i deres livssituasjon. Les artikkelen her

Rapport MOSAIK 2011-2012
Rapport MOSAIK 2012-2013

Transnasjonal oppvekst

Hva skjer med barn og unge med innvandrerbakgrunn som flytter til utlandet i lengre tid for så å komme tilbake? «Transnasjonal oppvekst – Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn» er en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning som belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av slike opphold.

Stadig flere barn i Norge er knyttet til andre land gjennom livsløpet. Barn og unge drar oftest til foreldrenes opprinnelsesland eller Storbritannia, viser rapporten. Grunner til å dra er forskjellige: familie, økonomi, skolegang, styrking av identitet, eller disiplinering.
Les mer om rapporten og last den ned her

Medieoppslag
Det har i den senere tid vært flere medieoppslag om barn som sendes på skole utenfor Norge. Aftenposten skrev 7. april at mange hundre norsk-somaliske barn befinner seg på lengre utenlandsopphold i Somalia, Kenya og Egypt og Storbritannia. Hovedårsaken til at barn sendes ut, er misnøye med det norske skolesystemet og bekymring for at barna ikke lærer nok i Norge.
Les artikkelen: Sender barna til Afrika for å gi dem en bedre skole

Et annet oppslag samme dag forteller om en mor som sendte sine tre barn for å bo et år hos bestemoren i Somalia. De var da mellom 8 og 11 år. Moren ville at de skulle bli bedre kjent med slektningene, morsmålet og kulturen.
Les artikkelen: Hver morgen sjekket lærerne skoleuniformen og neglene våre

Veileder
Utdanningsdirektoratet ga i 2007 ut veilederen Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland. Veilederen skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foreldre/foresatte og skole/barnehage om hvordan skole/barnehage og hjem kan samarbeide i forkant av, under og etter utenlandsoppholdet.
Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland

Tigrinja på Tema Morsmål

Tema Morsmål har nå fått en ny språkside på tigrinja.

Et samarbeid
Tema morsmål samarbeider med Lillehammer kommune og Lillehammer læringssenter om denne språksiden. Tigrinja har vært et etterspurt språk på Tema Morsmål, og vi er nå glade over å kunne presentere de nye sidene.

Tigrinja er offisielt språk i Eritrea og Tigrayregionen i Etiopia. Det er ni språk i Eritrea og tigrinja snakkes av cirka 10 millioner mennesker i Eritrea og i den nordlige delen av Etiopia, Tigray. Tigrinja er et semittisk språk og skrives med alfabetet geez. Alfabetet har over 200 tegn, som hver representerer forskjellige lyder.

Tema morsmål har flerspråklige læringsressurs for både barnehage og skole. Tema morsmål kan brukes på utallige måter. Nettstedet har mange ressurser som er fint å bruke i arbeid i barnehage og skole. Les mer om Tema Morsmål her.

Minoritetselevers språkferdigheter

Hvis du skulle starte på en skole i et land hvor du ikke kunne språket, hvor mye språkopplæring hadde vært tilstrekkelig før du kunne hatt utbytte av undervisningen gitt på det nye språket?

Gunhild Tveit Randen har i sin doktorgradsavhandling, Tilstrekkelige ferdigheter i norsk? Kartlegging av minoritetsspråklige skolebegynneres språkferdigheter, sett nærmere på hva slags språkopplæring tospråklige elever får i den norske skolen.

Randen har problematisert termen «tilstrekkeleg dugleik i norsk» som brukes i Opplæringsloven ved å se på fem minoritetselevers ferdigheter i norsk og morsmål, og skolens vurdering av disse ferdighetene.

Les mer om avhandlingen her

Markeringer av morsmålsdagen 2014

I forbindelse med markeringer av årets morsmålsdag har det språklige mangfoldet i Norge virkelig fått utfolde seg! Det har vært fortellerstunder, utstillinger, filmkvelder, eventyrvegger og formingsaktiviteter som synliggjør ulike språk og ulike alfabet. For mange institusjoner vil denne markeringen bli en årlig tradisjon.

I Tysvær kommune feiret alle 5-åringene det språklige mangfoldet som finnes i barnehagene. 65 barn og 25 voksne fra ulike barnehager i kommunen samlet seg i Tysvær kulturhus. De fikk navnelapper med navnene skrevet på både norsk, russisk og arabisk. 5-årsklubben fra Førresfjorden barnehage hadde laget en flott utstilling med tegninger om vennskap som dekorerte veggene, sammen med en flerspråklig plakat med ordet LEK på ulike språk. De formidlet eventyret om Bukkene Bruse til alle de frammøtte. Trollet og den lille bukken Bruse snakket spansk, den mellomste bukken Bruse snakket arabisk og den største bukken Bruse snakket russisk. De hadde også laget en film med tegninger og replikker inspirert av boken «Bukkene Bruse på badeland». Tysvær folkebibliotek, Førresfjorden barnehage og Tysvær Opplæringssenter var sammen om markeringen.

I Lyngveien barnehage i Porsgrunn kommune høres det språklige mangfoldet både til hverdags og når det er fest. Her snakkes det 21 ulike språk. Bukkene Bruse var også en del av deres morsmålsdag.

Tospråklig avdeling i Porsgrunn har laget en plan for markeringen av morsmålsdagen i samarbeid med alle skolene og barnehagene i kommunen. Både barns og voksnes nysgjerrighet, undring og gleden av å lære noe nytt og dele sine ulike språk med hverandre har preget markeringene.

På Hagaløkka skole startet de dagen med at alle trinnene snakket om hva et morsmål er for noe og hvilke morsmål som snakkes i de ulike klassene. Inspirert av logoen for morsmålsdagen, lagde elevene et «språktre» i tekstil med alle språkene på skolen. Alle elevene fikk lære om Nasreddin Hodja, en mann som levde i Tyrkia for 700 år siden, og om alle fortellingen som finnes om ham. I løpet av dagen fikk de formidlet Nasreddin Hodja-fortellinger på ulike språk av både tospråklige lærere og andre lærere. Dagens lekse for elevene ble å formidle historiene til resten av sin familie når de kom hjem.

På Litteraturhuset i Oslo hadde prosjektet Morsmålsdagen 2014 også et flott arrangement. Veronica Salinas tok en gruppe barn med på «Reisen», en barnebok om det å reise, komme til et nytt sted, om det å forstå og kunne gjøre seg forstått og utvikle gode vennskap. Les mer om Veronica Salinas i Utrops artikkel fra arrangementet.

Bente Ailin Svendsen fra MultiLing Senter for flerspråklighet presenterte forskning om morsmålets verdi i hjem og skole. Les MultiLings artikkel om morsmålsdagen her.

Yahya Hassan, Inga Juuso og Veronica Salinas deltok i en panelsamtale om morsmål, språk og identitet ledet av Ali Esbati. Alle i panelet er kunstnere som lever av å uttrykke seg gjennom språk. De delta ulike erfaringer og synspunkter på morsmålets betydning for deres identitet og om hvordan det påvirket deres kunstuttrykk. Les om dagen i Aftenpostens artikkel fra arrangementet.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord