Språkutviklende undervisning – introduksjon
Språket er et sentralt verktøy for læring. For å tilegne seg kunnskaper i et fag kreves et velutviklet språk. Alle fag har et fagspråk der man arbeider med ulike ord og teksttyper. Språket i fagene skiller seg på mange måter fra hverdagsspråket. Ingen har fagspråk som sitt morsmål, dette må læres av alle. Derfor er det viktig at alle lærere jobber med å utvikle fagkunnskaper og språk parallelt. En språkutviklende undervisning omfatter arbeid med muntlighet, ordforråd, lesing og skriving. Arbeidet med disse ferdighetene bør integreres i all undervisning, og en slik arbeidsmåte gagner alle elever.
Hva er språkutviklende undervisning?
«Språkutviklende undervisning retter seg inn mot faglige og språklige mål, anvender en didaktikk som er kontekstualisert, fremmer aktiv deltakelse i muntlig interaksjon og skriving og tilbyr tilpasset støtte» (Hajer & Meestringa, 2014: 7).
Språkutviklende undervisning handler om å:
• kombinere språk- og fagopplæring i alle fag
• sette tydelige mål, ikke senke kravene, gi kognitivt krevende oppgaver
• gi rom for elevenes morsmål i undervisningen
• bruke elevenes forkunnskaper og sette undervisningen i sammenheng med det eleven allerede kan/vet
• legge til rette for varierte og planlagte muntlige aktiviteter slik at alle elever får delta i faglige samtaler
• legge til rette for varierte lese- og skriveoppgaver
• gi elevene språklig og faglig støtte på et tilpasset nivå
Hvorfor arbeide språkutviklende i alle fag?
Språket er et verktøy for læring
De grunnleggende ferdighetene muntlighet, lesing og skriving omtales i Kunnskapsløftet som «nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv» (Udir 2015). Språkutviklende arbeidsmåter innebærer ikke at man gir avkall på fagenes innhold. Derimot vil en undervisning med språkutviklende innslag gi elevene økte forutsetninger for å lære seg mer i faget og lese og skrive fagadekvate tekster, delta i fagsamtaler, forstå sammenhenger og dra slutninger. Å arbeide med språk i alle fag gagner altså alle elever, og er helt nødvendig for andrespråksinnlærere (Skolverket 2014:2). Forskning viser at det kan ta lang tid å lære skolerelaterte språkferdigheter på et andrespråk (se f.eks. Cummins 2008). For å gi elever i en innlæringsfase av norsk like gode muligheter til utvikling i fagene som elever med norsk som førstespråk trengs alle lærere, og det vil være svært fruktbart med et samarbeid mellom faglærere, lærere i særskilt norsk og tospråklige lærere.
Like gode muligheter
Prinsippet om tilpasset opplæring innebærer at alle elever uavhengig av kulturell og språklig bakgrunn skal «ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø» (LK06: 4-5). Å gi alle elever like muligheter til å utvikle seg faglig kan være en utfordring for skolen, og av mange oppleves det kanskje som ekstra utfordrende om elevene ikke forstår så godt norsk. I en slik situasjon er lærerens innstilling spesielt viktig. For at elevene skal utvikle seg både faglig og språklig, er det viktig ikke å senke forventninger og krav til elever selv om de har norskspråklige utfordringer. Å forenkle språket i faget, for eksempel ved å be elever hoppe over eller forenkle tekster som er vanskelige, vil føre til en nedadgående spiral hvor elevene ikke tilegner seg et språk som gjør dem i stand til å uttrykke seg faglig. I stedet trenger elevene ekstra god støtte i fagene. Og det er det språkutviklende arbeid handler om.
Språkutviklende undervisning er en kontekstrik undervisning med språklig støtte og mye interaksjon (Hajer og Meestringa 2014: 52). Men hva innebærer dette?
Hvordan arbeide språkutviklende?
Kontekstrik undervisning
En kontekstrik undervisning tar utgangspunkt i elevenes forkunnskaper og knytter ny kunnskap til noe kjent. Læreren må forsøke å få oversikt over hva elevene har av faglige og hverdagslige forkunnskaper og knytte det faglige sammen med elevenes hverdagskunnskap. Dessuten er det viktig at elevene får tilgang til ulike media og teksttyper i tillegg til læremiddeltekster.
Språklig støtte innebærer blant annet å:
• hjelpe elevene fra et hverdagsspråk og over i et fagspråk
• ha et bevisst fokus på utvikling av ordforråd i faget
• konkretisere, vise og gi eksempler
• dele opp komplekse oppgaver i deloppgaver og støtte elevene gjennom del for del
• gi kontinuerlige tilbakemeldinger (samtale mellom lærer og elever og elevene seg imellom)
• arbeide med lesestrategier
• arbeide med skriving (f.eks. modelltekster og skrivemaler)
• knytte muntlighet, ordforråd, lesing og skriving sammen
Muntlig interaksjon
En undervisning med mye interaksjon består av varierte muntlige aktiviteter som gir alle elever gode muligheter til å samhandle på ulike måter.
Samarbeid mellom lærere
For å lykkes med språkutviklende arbeid er det viktig at lærerne samarbeider. Ulike typer samarbeid vil være fruktbart avhengig av formålet. Det kan være samarbeid mellom faglærer, lærer i særskilt norsk og tospråklig lærer (f.eks. arbeid med ordforråd), samarbeid mellom faglærere som underviser i samme fag (for å finne ut hva som karakteriserer fagspråket i det bestemte faget) eller tverrfaglig samarbeid på et trinn (for å velge ut ukens ord).
Reflekter over egen praksis
- Tar min undervisning utgangspunkt i elevenes forkunnskaper?
- Hvordan finner jeg ut av hva elevene har av forkunnskaper?
- Hva slags type støtte gir jeg elever med norsk som andrespråk?
- I hvilken grad er min undervisning med på å støtte elevenes språkutvikling?
- Hvordan legger jeg til rette for at elevene kan bruke sitt morsmål i undervisningen?