La nyankomne familier bli kjent med barnehagen
Hvordan kan vi utnytte hentestunden på en måte som gjør at nyankomne familier får anledning til å bli godt kjent med barnehagen?
Hvordan kan vi best utnytte hentestunden på en måte som gjør at nyankomne familier får anledning til å bli godt kjent med barnehagen? I forbindelse med innhenting av data til en bacheloroppgave gjorde jeg interessante funn. Jeg forsket på de ansattes kommunikasjon med en nyankommen familie i hentesituasjonen. Familien som ble observert, hadde nylig flyttet til Norge og hadde på dette tidspunktet ingen forkunnskaper i norsk. Kort oppsummert oppdaget jeg at familien tilbrakte mer tid i barnehagen når de ansatte kom med færre replikker.
Bidra til at en familie bruker mer tid i barnehagen!
Jo kortere tid det var dialog mellom denne familien og de ansatte, jo lenger oppholdt familien seg i barnehagen og jo lengre inn på avdelingen bevegde de seg. Dagene med flere replikker fra de ansatte oppholdt familien seg kortere tid i barnehagen, og de gikk sjeldent lengre inn enn i grovgarderoben. Dette tolker jeg som at denne familien satt pris på tiden de hadde i barnehagen uten å måtte være i dialog.
Færre replikker bidro tilsynelatende til at familien brukte lengre tid i barnehagen og dermed ble bedre kjent med avdelingen på en erfaringsmessig måte, uten at de ble overveldet av muntlige henvendelser fra personalet som familien ikke alltid forsto på grunn av språk- og kulturforskjeller. Det er også mulig at noen familier ikke vet hvordan de skal opptre i barnehagen, fordi de opplever det uklart hva som er deres rolle. Derfor er det viktig at barnehagen etablerer møteplasser som tar hensyn til familienes behov.
Polvott eller regnvott?
Å få erfaringer fra barnehagen kan være en nøkkel til vellykket kommunikasjon. Misforståelser kan oppstå på grunn av ulike referansebakgrunner, og dette kom frem i en observasjon jeg gjorde:
En ansatt fortalte meg at hun flere dager på rad hadde bedt en mor med somali som morsmål om å ta med en fleecebukse til sønnen, uten at det skjedde. Den tredje dagen løftet moren opp sønnens joggebukse og sa: «Hæ, er det ikke det samme?» Den ansatte tok da ei fleecebukse fra et annet barn og viste moren. Moren følte på de to buksene og kjente forskjellen. Hun fikk en lapp med fleecebukse skrevet på. Moren tok lappen med i butikken og kom tilbake med fleecebukse dagen etter.
Vi må forstå at det vi tar for gitt, ikke er en selvfølge for alle. En polvott og en regnvott er ikke det samme, men har familien vokst opp hvor det verken trengs polvotter, regnvotter eller fleecebukser, er det ingen selvfølge å vite forskjellen.
Undervisningstone vs. utvekslingstone
I min studie observerte jeg at familiens adferd ble påvirket av hvordan personalet møtte og involverte dem. Det ble tydelig at vi må unngå en ubalansert maktfordeling mellom personalet og familiene. Når de ansatte gir familiene en rekke forklaringer og instruksjoner, tar de på seg en undervisningstone som lett skaper et asymmetrisk forhold. Dette vil særlig vise seg i dialogen med minoritetsspråklige familier. Samtidig som personalet har et overtak på grunn av språket, er de på hjemmebane og har kjennskap til regler, rammer, fagkunnskap og tradisjoner.
Alternativet til undervisningstonen er utvekslingstonen. La ansatte og familier utveksle tanker, erfaringer og meninger. Personalet må myndiggjøre familiene og støtte dem ut ifra egne forutsetninger og som foreldre til sine barn. Hver familie er unik. Noen glir rett inn i dialog, mens andre trenger drahjelp. Gi hver familie mulighet for å være til stede på egne premisser. Inkluder familiene i livet på avdelingen uten å skyve dem bort med for mye dialog. Barnehagen er et møtested hvor alle skal føle seg hjemme.
Bringe og hentestunden er en ressurs
Bringe- og hentestunden kan gi familiene daglig innsikt i hva som skjer i barnehagen. Kunnskapsdepartementet (2016) beskriver hentesituasjonen som en stor ressurs i samarbeidet med flerspråklige familier på grunn av den lave terskelen som bør prege situasjonen. Gjennom spontane og uhøytidelige hverdagssamtaler er ikke terskelen så høy for å dele det man har på hjertet. Både humor og latter, nysgjerrighet og fortrolighet finner lett sin plass her. Å skape rom for sosialt samvær på avdelingen gir også familiene mulighet for å rådføre seg med andre familier. Beskrivelsen er oppløftende, men kan være langt fra realitetene, og disse hverdagssamtalene med familiene viser seg å variere mye i både innhold og tid, fra ansatt til ansatt og barnehage til barnehage.
Skap en fysisk møteplass i barnehagen!
Som regel foregår bringe- og hentestunden i garderoben, som ikke alltid det beste stedet for å skape forståelse og erfaring. Denne verdifulle tiden kan med fordel brukes inne på avdelingen eller i barnehagens uteområde, hvor lek og samspill utspiller seg. En avdeling jeg kjenner til, hadde stort fokus på familiesamarbeid, og majoriteten av familiene på denne avdelingen hadde et annet morsmål enn norsk. De ansatte gjorde klart et lite bord og stoler ved bringe- og hentetid. Dette foregikk inne om vinteren og ute om sommeren, og de satt frem kaffe og te på kanner og tente et lys.
Dette innbydende tiltaket signaliserte at familiene var ønsket! Mange slo seg ned og opplevde å få innsyn, uten å nødvendigvis måtte si noe. Denne gesten ga familiene mulighet for å delta på egne premisser. Det viste seg at familiene satt stor pris på å kunne oppholde seg litt lenger i barnehagen, de dagene familien hadde mulighet til det.
God tid og god dialog
I Rammeplanen 2017 står det at barnehagen skal legge til rette for at foreldre og barnehage har en god og jevnlig dialog om enkeltbarnet. Vi skal være bevisste på at familier med tilknytning til samme land, nasjon, kultur eller religion allikevel vil være individuelt forskjellige, også når det gjelder kjennskap til barnehagesystemet i Norge. Personalet må ta seg tid og tilpasse seg den enkelte familie – uansett morsmål og bakgrunn. Å kjenne familien og deres væremåte vil støtte personalet i å tilnærme seg familien på en måte som oppleves godt for både personalet og familien. Den ansattes kompetanse og tilstedeværelse i kommunikasjonen med familien er avgjørende for å forebygge eventuelle misforståelser. Som nevnt er det spesielt verdifullt for nyankomne familier å få et erfaringsmessig forhold til avdelingen og barnehagen. Hentesituasjonen gir en slik mulighet om personalet tar initiativ og inviterer familien inn. En barnehage skal være et møtested, også for familien.
Gå til informasjon om klær i barnehagen på flere språk hos morsmal.no