Språkstøtte for minoritetsspråklige lærlinger og lærekandidater i Rogaland fylkeskommune
Mange lærlinger med norsk som andrespråk kan ha nytte av pedagogisk språkstøtte i opplringsbedriften. Rogaland fylkeskommune har derfor utviklet et tilbud med språkstøtte i bedrift.
Mange lærlinger og kandidater strever med å forstå og bruke fagspråket – både i opplæring og praksis. Rogaland fylkeskommune tilbyr derfor Språkstøtte til lærlinger som trenger støtte i norsk fagspråk i løpet av læretiden.
NAFO besøkte Rogaland fylkeskommune og fikk snakke med de som holder tilbudet, rådgiver ved avdeling opplæring i bedrift Carina Holm og rådgiver ved avdeling for inntak og voksnes læring Marianne Knudsvik. De forteller at prosjektet Språkstøtte er et tilbud for lærlinger, lærekandidater og elever som går alternativ vg3 i skole med annet morsmål enn norsk og som trenger ekstra språklig oppfølging og hjelp.Tilbudet gjelder for alle lærefag. Lærling og lærebedrift søker sammen om Språkstøtte på læreplassen, og tilbudet kan også fungere som en ressurs for lærlingenes instruktører og faglige ledere.

I tilbudet er det ansatt totalt fem lærere, tre i sørfylket og to i nordfylket. Disse skal følge opp lærlinger på lærebedrift én økt i uken i et halvt år. Målet med tilbudet er å støtte lærlingen med å forbedre språkkunnskapene sine, slik at han eller hun får mer ut av læretiden og er bedre rustet til å bestå fagbrevet. Støtten er derfor tett knyttet opp mot lærlingens lærefag og arbeid, og tilpasses av lærer avhengig av lærlingens behov.
Språkstøttelærerne
På møtet vårt fikk vi også møte tre av lærerne i tilbudet. En av lærerne, Trude Førland, delte noen praksishistorier og viste også til konkrete eksempler på hvordan språkstøtte kan se ut i felten. Hun forteller at hun stort sett jobber langs to spor med norskopplæring og med fagstimulerende opplæring. Eksempler på sistnevnte er å sammen med lærling oversette og bruke ord fra kompetansemålene, gjerne gjennom morsmålsstøttet læring.
Det er viktig at lærlingene kan navnet på verktøy og materialer og at de fagspesifikke verbene er på plass, understreker Førland, før hun legger til at hun også samarbeider tett med faglig ansvarlig i bedriftene for å unngå, men også forklare, mulige misforståelser som kan skje i bedrift.
Av ulike grunner organiseres flere helsefagarbeider-lærlinger i gruppe i stedet for en til en-støtte. Når gruppene av lærlinger møtes har de opp til syv timers-økter som varierer mellom felles og individuelt arbeid. Praksisrommet på skolen der gruppene møtes blir også flittig brukt, for å skape enda større nærhet til arbeidet i bedrift. En dag med gruppeundervisning kan se ut som dette:
Bedriftsbesøk 1
En av de andre lærerne, Arman Hosseyni, er en av språkstøttelærerne som gir språkstøtte ute i bedrift. NAFO får i forbindelse med vårt besøk lov til å være med ut i felt og observere to av hans språkstøtteøkter. Begge lærlingene vi møter er lærlinger på Helse- og oppvekstfag og er utplassert på sykehjem.
Den første eleven er en voksen førsteårselev på HO. Denne økten hjelper Arman eleven med å utforme et arbeidskrav som skal leveres om noen dager. Arman støtter eleven i å reflektere over praksis gjennom å stille fagrelevante spørsmål, gjennom bruk av bildestøtte samt ved å snakke om pasienten arbeidskravet omhandler.
De samskriver i en HHH (hva, hvordan, hvorfor) -tabell der Arman modellerer struktur og språk og hjelper eleven å se sammenghenger.
HHH-tabell
| Hva | Hvordan | Hvorfor |
| Rapport | ||
| Morgenstell | ||
| Ernæring | ||
| Ergonomi | ||
| Dusj |
Språkstøtteøkten er preget av en god relasjon, og det er mye fokus på å utvide ordforrådet til eleven, for eksempel gjennom å vise eleven at man kan si det samme på ulike måter, slik det kommer frem i en samtale de har om at pasienten ikke hører bra. Arman utdyper med fraser som «dårlig hørsel» og «nedsatt hørsel». Armanbruker også kroppsspråk aktivt for å skape forståelse, slik samtalen under når forflytning er temaet viser:
Elev: «Jeg skal hjelpe pasienten med forflytning, så jeg løfter opp senga.»
Arman: «Ja, bra. Noen ganger sier vi også å heve sengen». Viser med hendene.
Eller når de snakker om å kle av pasienten i forbindelse med dusj. Arman sier, og viser med hendene som støtte: «avkledning» og etterpå «påkledning» – «Å kle av og etterpå å kle på»
Gjentakelse står altså sentralt. Bildestøtte blir brukt flere ganger gjennom språkstøtteøkten. De slår opp ord eleven ikke kan og finner bilder på hjelpemidler for å være sikre på at de snakker om det samme, som f.eks. «Sara-stol». Arman finner frem et bilde av et typisk sykehjemsbad og ber eleven om å snakke rundt bildet med utgangspunkt i sin egen hverdag. På denne måten får de snakket om punktene som står i HHH-skjemaet som de jobber med, slik som temaer som ergonomi, hygiene, brukermedvirkning.
Eleven sier tydelig at han setter pris på språkstøtten og Armans hjelp.
Det er veldig god hjelp. Jeg skulle gjerne hatt mye mer enn en gang i uka. Jeg lærer mange nye ord. Samtalen vi har er veldig viktig for meg. Alene hadde det vært vanskelig å lære nye ord.
Bedriftsbesøk 2
Etter lunsj tar vi turen til et nytt sykehjem og en ny elev, også denne en voksen førsteårsstudent på Helse- og oppvekstfag. Akkurat denne dagen hadde eleven nettopp hatt en delprøve i følgende temaer:
- Morgenstell
- Ta i mot rapport
- Hjelpe med å spise
- Skyllerom
- Blodtrykksmåling
Språkstøtteøkten starter derfor med at Arman stiller spørsmål knyttet til delprøven og at eleven forteller om sine opplevelser og refleksjoner fra dagen. Hele tiden kobler Arman samtalen til faget og fagbegreper. Etter å ha snakket seg gjennom delprøven, får eleven tre valg for videre arbeid i økta, noe som understreker at det i prosjektet er lærlingens behov som er styrende for arbeidet. Hun kan velge mellom tre valg:
- Se på bilder/caser og samtale om det
- Trekke et læreplanmål og samtale om det
- Lese/jobbe med tiltaksplan (HHH-skjema)
Eleven ønsker først å snakke tilbakemeldingene hun har fått på tiltaksplanen sin fra veileder. Hun forstår ikke helt hvordan hun kan strukturere planen for å møte ønskene til veileder. Arman veileder og viser ulike måter hun kan skrive tiltaksplanen på. Hele tiden reflekterer eleven rundt hva som er mest hensiktsmessig med utgangspunkt i fagbegreper og egne erfaringer.
Deretter ønsker eleven å snakke om bilder. Arman finner frem en mappe med en rekke bilder som viser ulike situasjoner som er typiske for et sykehjem. Det er for eksempel:
- et bilde av et bad
- et bilde av et kjøkken der beboerne sitter rundt et bord og spiser og de ansatte lager mat og serverer beboerne
- et bilde av en pasient i en rullestol
- et bilde av en pasient i en seng
- et bilde av en beboer og en ansatt som ler og holder rundt hverandre
Til hvert bilde spør Arman: Hva ser du her? Hva er situasjonen? Dette gjør at samtalen blir konkret, erfaringsbasert og faglig. Det er hele tiden fokus på utvidelse av ordforråd og å knytte erfaring sammen med fag for å tydeliggjøre sammenhenger.
Også denne eleven er takknemlig for språkstøtten hun får av Arman. I samtale med oss sier hun:
Jeg har lært veldig mye av Arman. Han hjelper meg å forstå konteksten, så jeg kan lære mer. Han er så tålmodig. Han lar meg snakke med mine feil først, og så gjentar han ordene eller setningene på riktig måte, slik at jeg også kan si det riktig. Ved å høre det riktig flere ganger, blir det lettere for meg.
Språkstøtte på mobiltelefonen
Som en del av Språkstøtte for lærlinger har tilbyr Rogaland Fylkeskommune KLAR-appen gratis for lærlinger, lærekandidater og elever i alternativ vg3, samt faglige ledere og instruktører i lærebedrift. Appen forklarer fagbegrep på en enkel og visuell måte, med lyd og bilde og er utviklet for å gi ekstra støtte til de som trenger det mest. Innholdet er tilpasset de med norsk som andrespråk og andre som trenger en tydelig og strukturert opplæring i fagspråket.
Avslutning
Språkstøtte på læreplassen til lærlinger som trenger støtte i norsk fagspråk i løpet av læretiden som tilbys av Rogaland fylkeskommune er et tilbud som hjelper elevene med å utvikle språket på en individuelt tilpasset måte. For mer informasjon om ordningen, ta kontakt med Rogaland fylkeskommune.


