Sirkelen for undervisning og læring i voksenopplæringen

Å arbeide med sentrale begreper kan være en måte å gå i gang med et nytt tema. Noen deltakere vil kun ha behov for å hente fram den norske merkelappen på et begrep de allerede kjenner fra før. Kanskje kan en ordliste med sentrale begreper være en måte å arbeide på? Flerspråklige ordbøker som LEXIN eller Bildetema kan da være nyttige.

Dersom deltakerne kan skrive på et annet språk enn norsk, er det bra å få tid til å oversette og hente fram begrepene på flere språk. Selv om deltakerne ikke kan skrive, kan de allikevel kjenne til begrepet på flere språk. Språkgrupper, flerspråklige assistenter og språkhjelpere kan være verdifulle i denne sammenhengen. Les mer om dette: Flerspråklige assistenter i voksenklasserommet.

Andre deltakere kan også ha behov for å lære selve begrepet. Da kan det å skape erfaringer gjennom ekskursjoner, praksis og andre praktiske læringsarenaer være et bra sted å begynne. Se hvordan lærerne i en klasse på Karmøy voksenopplæring binder sammen ulike læringsarenaer for at deltakerne skal kunne ha praktiske erfaringer å arbeide ut ifra.

Deltakerne i Ålesund skal lese og skrive tekster knyttet til tema arbeidsliv. I første fase av arbeidet jobber de med å hente fram og forstå ord og begreper.

I klasserommet på Karmøy voksenopplæring skal deltakerne skrive en beskrivende tekst om å bake kake. For å forberede seg til kakebakingen som skal foregå hjemme som lekse, baker klassen kake sammen på skolen. Lærerne dokumenterer prosessen med kamera og kan dermed henge opp en oversikt over verb som er aktuelle å lære seg i denne perioden. Når deltakerne senere skal skrive tekst om kakebaking, kan de gå tilbake og se på plakaten om de ikke husker verbene de trenger.

I naturfag skal grunnskoleklassen for voksne ha om klima. For å skape forforståelse får deltakerne se film som er tilrettelagt på ulike språk. På Kunnskapfilm.no er klimafilmene dubbet på arabisk, engelsk, kurmanji, somali og sorani og har åpen tilgang. Når deltakerne har sett filmene, arbeider de sammen med noen med lignende språkbakgrunn for å diskutere og løse oppgaver om filmen. De deltakerne som ikke har film på sitt språk, arbeider sammen med læreren. Mens de deltakerne som har tilgang til ressurser på sitt språk blir noe mer selvgående, kan læreren konsentrere seg om de deltakerne som ikke har ressursen på sitt morsmål.

På veggen i klasserommet på Karmøy voksenopplæring henger det modelltekster. Det er tekster deltakerne selv har skrevet. Ved å ta tekstene inn i klasserommet og bruke dem som lesestoff for deltakerne, får skriverne reelle mottakere av tekstene de forfatter.

Elevene i voksenopplæringen i Oslo har fagdag sammen med faglærer i helsefag og norsklærer. På forhånd har norsklæreren valgt ut noen begreper fra teksten det skal jobbes med. Læreren har klippet begrepet og den forklarende teksten fra hverandre. Når deltakerne får rett begrep på plass ved setningen, får de modellert hvordan uttrykket kan inngå i en faglig sammenheng.

Deltakerne i en norskklasse i Ålesund arbeider med temaet arbeidsliv. De har jobbet med ord og begreper i første fase. I andre fase arbeider de med riktige og gale setninger. Læreren har hentet setninger/ påstander fra teksten, men noen er gale. Nå må deltakerne ta stilling til hvilke setninger som er riktige. De som er feil må de forsøke å skrive om. På denne måten arbeider de blant annet med setningsoppbygging og strukturer i setninger når den gjøres om slik at den blir riktig og språkforståelse.

Modul 1 på Vikna voksenopplæring (nå Nærøysund) dekonstruerer oppskrift. Foto: NAFO

Deltakerne på modul 1 i FVO på Vikna skulle lage kyllingsalat. Sammen delte deltakerne og læreren opp teksten som beskriver hva de må gjøre for å lage salaten og delte ut oppgaver.

_{I eksamensoppgavene i matematikk har mattelærer Mona Solsem satt inn «lesehjelp» som et verktøy for lesing i matematikk.}

Å dekonstruere i matematikk kan handle om å dykke ned i språket og forstå hva det spørres om. For å bli god til å løse matematikkoppgaver trenger deltakerne å lese og forstå oppgavene. Det er viktig å sette seg inn i den teksttypen og sjangeren som eksamen i matematikk er.

Skrivereglene læreren ved voksenopplæringen i Karmøy har laget, blir en dekonstruksjon av enkle beskrivende tekster. De viser med utheving de ulike grammatiske trekkene som er viktig på nivået deltakerne er. Den gir også deltakeren tydelig informasjon om hva som er forventet språklig i denne typen tekst på dette nivået.

En hulltekst hvor visse ord er fjernet kan gi et dypdykk ned på ordnivå. Læreren kan for eksempel velge at det skal arbeides med en ordklasse eller en type ord som er viktig for den bestemte teksttypen.

Illustrasjonen viser hvordan samskrivingøkta i en helsefagklasse foregår. Deltakerne har på forhånd arbeidet med å fylle inn en tiltaksplan hvor de har ulike helsefaglige utfordringer knyttet til temaet de arbeider med, som skal løses. Deltakerne leser eller sier én og én setning høyt. Faglæreren kvalitetssikrer med de rette helsefaglige begrepene og bygger ut setningene. I denne klassen har de et samarbeid med norsklæreren, som her skriver ned setningene. Deltakerne har nå en fin modelltekst som de har forfattet sammen i klassen. Denne prosessen kan også gjennomføres uten det tverrfaglige samarbeidet mellom faglærer og norsklærer.

I klasserommet på Karmøy har de ansatt to flerspråklige assistenter. Når deltakerne, som er på modul 1, skal skrive tekst, setter de seg sammen i språkgrupper. På forhånd har de tatt bilder. Ved hjelp av bildene skal de lage en beskrivende tekst. De arbeider muntlig med å forme setninger, først på morsmål og etter hvert på norsk. Deretter skriver de tekster. Sammen med de andre deltakerne i språkgruppa og ved hjelp av assistenten får de uttrykt på norsk det de ønsker å formidle.

Les mer om bruk av flerspråklige assistenter og prosjektet på Karmøy.

For deltakere som har en deler av i sin opplæring i bedrift, vil det å skrive autentiske tekster ute i praksis være en naturlig måte å gjennomføre denne delen av prosessen. For å skape sammenheng mellom ulike læringsarenaer er det fordelaktig at erfaringene fra praksis brukes i klasserommet og at lærer kan legge til rette for at det øves på tekstproduksjon som er relevant for praksis. Noen eksempler på autentiske tekster er ernæringsplaner, rapporter, relevant kundeinformasjon og ulike instrukser til ansatte.

Her er det hentet inn eksempler på autentiske tekst fra praksis i helsefagarbeider. Kostholdsskjemaet til høyre fylles inn basert på casen på bildet til venstre.

Tekst og bilder: NAFO

I klasserommet på Karmøy har deltakerne bakt kake og tatt bilder av prosessen. Nå skal de skrive en beskrivende tekst om kakebakingen. De sitter gjerne i språkgrupper og har en flerspråklig assistent tilgjengelig mens de skriver sin egen tekst på norsk. Når de er plassert i språkgruppe er det lett å be andre deltakere eller den flerspråklige assistenten om hjelp.

Les mer om bruk av flerspråklige assistenter og prosjektet på Karmøy.

Deltakerne i en norskklasse har arbeidet med tema arbeidsliv på ulike måter, med ord og begreper og tekstlesing. Nå spiller de brettspill med terning og brikker. På de ulike rutene må deltakerne produsere små muntlige tekster om ulike yrker.