Ny opplæringslov styrker elevers og voksnes rettigheter

Ny opplæringslov trer i kraft 1.8.2024, og nå er også forskriften klar. Mye, som retten til særskilt språkopplæring, videreføres fra den gamle loven, men rettighetene både til elever i grunnopplæringen og til voksne styrkes på flere områder. I tillegg er det gjort er det gjort noen språklige endringer.

Fullføringsreformen og kvalifisering til videre arbeid og studier

De mest omfattende endringene i loven er knyttet til fullføringsreformen. Fra nå av vil retten til videregående opplæring utvides til å gjelde frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse både for ungdom og voksne (§§ 5-1 og 18-3). Elever som har gjennomført opplæring, men mangler bestått standpunktkarakter eller eksamen i ett eller flere fag, har rett til mer opplæring i faget eller fagene (ny forskrift § 5-2).

I tillegg vil det bli utvidet rett til omvalg (§ 5-5) og rett til yrkesfaglig rekvalifisering uansett alder for de som har én yrkes- eller studiekompetanse fra tidligere (§ 18-4). Retten til påbygning til generell studiekompetanse for ungdom med bestått fag- og yrkesopplæring videreføres, men fra nå uten tidsbegrensning (§§ 5-7 og 18-7).

Særskilt språkopplæring

Rammene for særskilt språkopplæring i den nye opplæringsloven er som tidligere i grunnopplæringen (§§ 3-6 og 6-5), men det har skjedd noen språklige endringer. Særskilt norskopplæring omtales nå som forsterket opplæring i norsk, og tospråklig fagopplæring har blitt til tospråklig opplæring i fag. Termen morsmålsopplæring er ikke endret.

Innenfor voksenopplæringen har det derimot skjedd endringer. Ny § 19-8 slår fast at deltakere i forberedende opplæring for voksne, tidligere grunnskole for voksne, har rett til særskilt språkopplæring på lik linje med elever i grunnopplæringen. Deltakere i videregående opplæring for voksne har etter loven bare rett til forsterket opplæring i norsk og ikke morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag.

Læreplaner i norsk

Grunnskole

Elever i grunnskolen som har rett til forsterket opplæring i norsk, skal fortsatt få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller tilpassing innenfor den ordinære læreplanen i norsk (ny forskrift § 1-5). Det gis ikke vurdering med karakter i opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk.

Videregående

Elever i videregående opplæring kan velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge dersom to vilkår er oppfylte: de må ha vedtak om særskilt språkopplæring samt mindre enn fire års opplæring fra og med femte årstrinn i norsk grunnskole før de begynner i videregående opplæring. Siste punkt er nytt. Læreplanen har som tidligere en egen vurderings- og eksamensordning.

Privatister

Privatister kan ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge dersom tre vilkår er oppfylte: at de har et annet morsmål enn norsk, samisk svensk eller dansk, at de har mindre enn sju, tidligere seks, år i Norge før de tar eksamen første gang og at ikke har fått sluttvurdering etter ordinær læreplan i norsk skoleåret 2020-2021 eller senere (ny forskrift § 5-12).

Voksenopplæring

Deltakere i den forberedende opplæringen for voksne (tidligere grunnskole for voksne) kan velge å følge en egen læreplan i norsk for språklige minoriteter dersom de har eller har hatt særskilt opplæring i norsk (ny forskrift § 14-8).

Deltakere i videregående opplæring for voksne læreplanen kan velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge dersom de har et annet morsmål enn norsk og samisk og har eller har hatt forsterket opplæring i norsk (ny forskrift § 14-7).

Fritak for opplæring

Som tidligere kan elever i grunnskolen får fritak for opplæring i fremmedspråk, fordyping eller arbeidslivsfag på 8. til 10. trinn dersom de har et vedtak om særskilt språkopplæring. Dersom de får det, skal de få forsterket opplæring i norsk, engelsk eller et annet språk de allerede har grunnlag i. De skal likevel få slik opplæring dersom de ønsker det (ny forskrift § 1-10).

Elever i grunnskolen kan også fortsatt få fritak for skriveopplæring på sidemålet dersom de får opplæring etter ordinær læreplan i norsk og samtidig har vedtak om særskilt språkopplæring (ny forskrift § 1-11). Regelen gjelder også elever i videregående opplæring (ny forskrift § 5-9).

Deltakere i videregående opplæring for voksne dersom de får opplæring etter ordinær læreplan i norsk og samtidig får forsterket opplæring i norsk (ny forskrift § 14-4).

Alle som kan få fritak for skriveopplæring på sidemålet skal få slik opplæring dersom de ønsker det.

Innføringstilbud og overgangen fra grunnskole til videregående opplæring

Elever i grunnopplæringen med kort botid i Norge og vedtak om særskilt språkopplæring kan fortsatt får hele eller deler av opplæringen i egne grupper, klasser eller på særskilte skoler (§§ 3-7 og 6-6) i inntil to år. Vedtak må bare fattes for ett år av gangen, og det kreves samtykke fra elev og foresatte / foreldre i grunnskolen og elev i videregående opplæring. I innføringstilbud kan det gjøres unntak fra læreplaner i fag og fag- og timefordelingen på trinnet.

§ 9-5 i den nye loven sier at fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring, og fylkeskommunen skal samarbeide med kommunen om dette.

Loven sier også at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående opplæring for elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring (§ 9-6). Kombinasjonsklasser og ulike andre innføringstilbud faller inn under denne paragrafen, og det åpnes for at elevene kan få både grunnskoleopplæring og opplæring i fag fra videregående opplæring her.

Modulisering i voksenopplæringen

Innenfor voksenopplæringen kommer det gjennomgripende endringer. Innenfor forberedende voksenopplæring er fagene moduliserte, og det samme vil fagene innenfor videregående opplæring for voksne bli. Til nå er det laget modulstrukturerte læreplaner for 13 lærefag. Det er et viktig mål å anerkjenne medbrakt kompetanse, og de modulstrukturerte læreplanene skal bidra til at ingen skal måtte gjennomføre mer opplæring enn det som er nødvendig for å oppnå ønsket sluttkompetanse. Økt bruk av realkompetansevurdering er et sentralt virkemiddel for å nå målet.

Fjernundervisning

Den nye opplæringsloven utvider muligheten til fjernundervisning, men hovedregelen er at fjernundervisning skal skje på skolen (§ 14-4). Fjernundervisning kan være et virkemiddel for å sikre elever og deltakeres rett til tospråklig opplæring i fag og morsmålsopplæring i tilfeller der det er umulig å skaffe stedlig tospråklig lærer. NAFO gir tospråklig opplæring i fag på nett på arabisk, somali, tigrinja og ukrainsk i satsingen Fleksibel opplæring.

Lenker til ny opplæringslov og forskrifter

Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (lovdata.no)
Ny opplæringslov høsten 2024 (udir.no)

• Stikkord: flerspråklige elever minoritetsspråklige elever ny opplæringslov nyankomne elever opplæringslova særskilt språkopplæring