Samarbeid om språk- og fagopplæring i kombinasjonsforsøket

I et utviklingsarbeid, initiert av HK-dir, fikk NAFO følge tre opplæringssteder, som alle deltar i Kombinasjonsforsøket. Målet med arbeidet var at lærerne ved hjelp av sirkelen for undervisning og læring skulle utvikle arbeidsmåter som la til rette for at deltakerne kunne lære språk og fag parallelt. Deltakerne i kombinasjonsforsøket møter mange lærere, veiledere og andre som involveres i deres læringsløp. Samarbeid om den enkelte deltakers læring og fokus på sluttmålet: fagprøven, ble derfor viktig.

Utviklingsarbeid i kombinasjonsforsøket

Over en periode på to skoleår fulgte NAFO tre opplæringssteder som deltar i Kombinasjonsforsøket. Kombinasjonsforsøket er et forsøk i regi av HK-dir. Deltakerne som er med, har ikke fullført grunnskoleopplæring i alle fag, men arbeider videre med kompetansemål fra grunnskolen samtidig med at de begynner på et videregående løp, såkalt Modulstrukturert opplæring for voksne (HK-dir). Dette innebærer også at grunnskole- og videregåendenivå må samarbeide om opplæringsløpet til den enkelte deltakeren. Deltakerne i kombinasjonsforsøket må bestå fag fra grunnskoleopplæring, samt fellesfagene i videregående opplæring. Opplæringsstedene NAFO har fulgt, valgte selv å søke seg inn på et utviklingsarbeid igangsatt av HK-dir knyttet til språkutviklende arbeid. NAFO har i den forbindelse hatt en rolle som faglige veiledere for lærere og ledere knyttet til utviklingsarbeidet.

Opplæring i bedrift

Størsteparten av opplæringen på de tre opplæringsstedene har foregått i bedrifter. Deltakerne på opplæringsstedene gikk ulike yrkesfagretninger. Det var lite tradisjonell klasseromsundervisning, men alle opplæringsstedene har hatt samlinger hvor kombinasjonsdeltakerne møttes i regi av opplæringsstedene.

Sirkelen for undervisning og læring

Et premiss for prosjektet var at sirkelen for undervisning og læring skulle inngå som et pedagogisk verktøy i utviklingsarbeidet. Sirkelen for undervisning og læring er en didaktisk modell for å kunne arbeide med og gjennomføre sjangerpedagogikk. Tradisjonelt er skriftlige tekster et uttalt mål i sjangerpedagogikken. Derfor ble sirkelen for undervisning og læring slik vi kjente den fra tidligere, tilpasset for å kunne brukes som utgangspunkt for språkutviklende arbeid i praktiske fag og opplæring i bedrift. I arbeidet med praktiske fag har de muntlige tekstene ofte en sentral plass. I arbeidet med sirkelen for undervisning og læring i en yrkesfaglig kontekst valgte vi å legge en vid tekstforståelse til grunn. Målet for et arbeid kan være skriftlige produkter, som loggskriving, tiltaksplaner, instruksjoner eller andre faglige tekster, men det kan også være samtalen med en pasient eller kunde, å kunne forklare en prosess eller annet.

Samarbeid mellom ulike nivåer

Å samarbeide på tvers av skolenivåer kan være utfordrende. I dette tilfellet måtte flere av lærerne og deltakerne ved opplæringsstedene forholde seg til både kommune og fylkeskommune som skoleeiere. I praksis betydde det at en deltaker måtte ha undervisning med læreplaner og lærere fra både grunnskole og videregående opplæring samtidig som de hadde mye av opplæringen sin i en bedrift. 

Det kan bli mange ulike læreplanmål og mange ulike lærere og veiledere som inngår i den enkelte deltakers opplæring. Samarbeid om opplæringen av den enkelte deltaker i kombinasjonsløpet er derfor viktig. Språklæringen måtte bli et felles mål og verktøy på tvers av fag, læreplaner og skolenivåer. Alle involverte måtte se utover egne fag og planer. Da var det også viktig at skolelederne fra ulike nivåer hadde et eierskap til prosjektet og initierte og la til rette for samarbeid.

Det lettet vurderingsarbeidet at involverte lærere hadde vurderingskompetanse både på grunnskole- og videregående nivå. God planlegging med å finne kompetansemål som var sammenfallende eller ligner på ulike nivåer og i ulike fag ble også en gunstig strategi for noen. 

Samlingsbasert undervisning

Opplæringsstedene hadde ulike løsninger for hvordan de arbeidet med kompetansemål fra grunnskole og fellesfagene på videregående nivå, med eksempelvis mulighet for å delta i ordinær undervisning i fag som engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og norsk. Mange deltakere benyttet seg ikke av dette tilbudet. Alle opplæringsstedene valgte etter hvert å ha noe samlingsbasert undervisning. Lærerne opplevde et behov for opplæring på områder som norsk språk, særlig språk i yrkeskontekst, digitale ferdigheter og fagteori i enkelte yrkesfag. Samlingene forgikk enten i et lokale i en av bedriftene hvor deltakerne har opplæring eller i undervisningsrom på et av opplæringsstedene. I denne opplæringen var det gjerne temabasert teoriundervisning med aktiv bruk av deltakernes erfaringer fra bedriftene. Lærerne etterstrebet å gjøre undervisningen praktisk og praksisnær ved å ta i bruk praksisrom, kjøkken og lignende og legge undervisningen tett på deltakernes behov inn mot sluttmålet: fagbrev. 

Tverrfaglig arbeid

På samlingene valgte flere av opplæringsstedene å arbeide tverrfaglig. Oppgaver som fulgte deltakerne inn i praksisen bar også preg av tverrfaglighet. Læreren hentet inn læringsmål fra ulike nivåer og ulike fag og utformet oppgaver deltakerne skulle gjennomføre eller skrive mens de var i praksis. Noen hadde samlinger med tolærersystem hvor både norsklærere og programfaglærere bidro i undervisningen. Samtidig ble programfaglærerne som deltok i utviklingsarbeidet mer bevisst på å drive en språkutviklende undervisning. I opplæringen så programfaglærerne etter hvert i større grad hva som kunne være språklige utfordringer og dermed et hinder for læring. De begynte å legge inn tid til å arbeide med språklig forståelse i arbeidet med fagstoffet og tok i bruk deltakernes morsmål som ressurs i opplæringen. Flere lærere på ulike nivåer rapporterte på sin side at de ble mer opptatt av deltakernes språklige behov inn på mot fagbrevet og at dette formet innholdet i undervisningen.

Samlinger for veiledere i bedrift om språk

Opplæringsstedene arrangerte samlinger, hvor skoleledere, lærere, veiledere og ledere i bedrift møttes. Det er ikke nødvendigvis noe nytt, men det nye for noen av opplæringsstedene var at disse samlingene i større grad dreide seg om hvordan bedriftene kan arbeide med utvikling av norskferdigheter og fagspråk blant deltakerne. Å gjøre veiledere i bedrift oppmerksom på muligheter for å arbeide med språk og drive en språkoppmerksom veiledning, ble viktig i Kombinasjonsforsøket. Deltakerne tilbringer mye av opplæringstiden sin i bedriften, og dette er arenaen hvor de kan trene på språk i naturlige former. I noen bedrifter la lederne f.eks. bevisst til rette for at praksiskandidatene skulle inkluderes i lunsjen med andre ansatte.

Økt bevissthet om språkutviklende undervisning

Etter hvert som utviklingsarbeidet pågikk, rapporterte lærerne om en økt bevissthet rundt det språklige arbeidet. Mens programfaglærerne ble mer bevisst sitt ansvar for å drive en språkutviklende undervisning, rapporterte norsklærerne at de i større grad la opp innholdet i norskfaget med tanke på deltakernes sluttmål: fagbrev. Programfaglærerne åpnet øynene for viktigheten av å stoppe opp, forklare begreper, la deltakerne ta i bruk hele sin språklige kompetanse og forklare for hverandre på ulike språk de behersket fra før. Norsklærerne så hvordan de med sin metaspråklige kompetanse kunne bidra i arbeidet med fagspråket i programfagene, og hjelpe deltakerne med å bryte ned fagbegreper og andre ord deltakerne kunne synes var vanskelig i møte med tekst og teori.   

Helhetlig undervisning med Sirkelen for undervisning og læring

Ved hjelp av sirkelen for undervisning og læring skapte opplæringsstedene en mer språkutviklende undervisning for deltakerne som har størsteparten av opplæringen i bedriften. Sirkelen for undervisning og læring ble brukt i planleggingen av opplæringen for å skape en helhetlig undervisning. Ved å starte på et tema eller kompetansemål i fellesskap, arbeide i grupper eller par øvde deltakerne på å stadig bli mer selvstendige, språklig og faglig. Sirkelen kan ses på som en syklus der deltakerne med støtte i læringsfellesskapet, lærere og praksisfellesskapet stadig bygger ut sine fagkunnskaper, ferdigheter og refleksjoner med mål om å bli en selvstendig yrkesutøver i lærefaget.

Mer om språk- og fagopplæring

Vil du lese mer om hvordan du kan arbeide språkutviklende undervisning i voksenopplæring og/eller arbeide med språk i alle fag i videregående opplæring?

• Stikkord: kombinasjonsforsøket språkutviklende undervisning videregående opplæring voksenopplæring