Tips for å lykkes med alfabetisering blant ungdom
Underviser du nyankomne ungdommer som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring? Vi har samlet noen tips til dette arbeidet.
Enkelte nyankomne elever på ungdomsskolen vil ha et behov for opplæring i grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Disse elevene er like mangfoldige som andre elever på ungdomstrinnet. Noen får undervisning i egne alfabetiseringsklasser, andre går i større grupper med andre nyankomne elever, eller i ordinære norske klasser. Felles for elevene er at de skal lære både språket og fagene samtidig som de skal mestre lesing og skriving. Dette utgjør en utfordring både for elevene og for lærerne som skal legge til rette for læring. Det finnes ikke enkle svar på hvordan man lykkes med alfabetisering på ungdomstrinnet, men her er noen strategier som kan være nyttige i planlegging av undervisningen.
Inkludering i fellesskapet
Ungdommer som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring, vil ha behov for tett og tilpasset opplæring. Både elever og lærere kan oppleve undervisningsøktene som lange og intense, spesielt dersom mye av undervisningen foregår alene eller i små grupper. Skolen bør derfor finne arenaer hvor elevene kan delta i det sosiale og faglige fellesskapet på skolen, sammen med sine jevnaldrende. En måte å oppnå dette på, kan være å la elevene hospitere i andre klasser i enkelte timer. Dette gir dem mulighet til å bli kjent med flere elever og få en naturlig inngang til fagene.
Bruk nærmiljøet
Det er også mulig å flytte undervisningen ut av klasserommet. Å bruke nærområdet som læringsarena gir elevene sjansen til å snakke norsk i autentiske situasjoner og til å knytte læringen til praktiske oppgaver. Eksempler på aktiviteter kan være å skrive handleliste og dra på butikken eller å lese kart og rutetabeller for å planlegge en utflukt.
Tilpass undervisningen til elevenes alder og interesser
Mye av materialet som brukes i begynneropplæring i lesing og skriving er ofte tilpasset yngre barn eller deltakere i voksenopplæringen. Det er viktig å knytte språklæringen til innhold som oppleves som relevant og meningsfullt for ungdommer. Enkelte elever kan skamme seg over å ikke kunne lese og skrive, og undervisningsressurser som oppleves som «barnslige» kan bidra til å forsterke denne følelsen. Det finnes flere måter å tilpasse eksisterende ressurser slik at de passer bedre til ungdommer, enten ved å endre temaer eller ved å gjøre innholdet mer visuelt tiltalende. Læreren kan også ta utgangspunkt i elevens interesser og behov i hverdagen under planlegging av undervisningen. Øv på å sende en melding til lærer med beskjed om at man er syk. Hvis en elev har lyst til å trene på treningssenter, kan man øve på å fylle ut et medlemsskjema. Hvis en elev er interessert i et spesielt tema, kan man øve på å søke opp relevante videoer på nett.
Morsmål som ressurs
Selv om det primært vil være lese- og skriveopplæring som står i fokus for elever i alfabetiseringsklasser, skal de også lære fag fra første stund. Selv om elevene ikke kan lese og skrive, finnes det flere måter å ta inn elevenes språk i undervisningen. Flerspråklige ressurser med lyd og bilder kan være nyttige. NAFO har flere digitale verktøy og ressurser, for eksempel Bildetema og morsmål.no, som benytter lyd for å støtte elevenes språklæring. Elevene kan også lage sine egne ordlister på PC eller nettbrett ved å spille inn lydfiler og søke opp passende bilder. Digitale verktøy som Engasjerende leser og dikteringsfunksjon i Office-pakken er ofte lett tilgjengelige og gjør det lettere for elevene å veksle mellom det muntlige og det skriftlige språket. Oppfordre elevene til å snakke språket sitt i klasserommet, og til å lære bort ord til hverandre. Sammenlign ulike skriftspråk. Synliggjør og anerkjenn hvor utfordrende det kan være å lære seg et språk.
