«Vi ser om dom flyter typ»
Josefin Nilsson har disputert med en avhandling hvor hun har sett på læreres mulighet til å utvikle en integrert fag- og språkopplæring for elever med svensk som andrespråk. I avhandlingen viser Nilsson hvor viktig de organisatoriske rammene er for hva læreren kan få til av integrert fag- og språkopplæring i klasserommet.
Foto: Maria Wiksten
I desember 2023 disputerte Josefin Nilsson med sin doktoravhandling «Vi ser om dom flyter typ. Att utveckla en språk- och kunskapsutvecklande ämnesundervisning för nyanlända elever – möjligheter och begränsningar ur lärarperspektiv» ved Stockholms universitet. Nilsson har i sitt arbeid sett på læreres mulighet til å utvikle integrert fag- og språkopplæring for nyankomne elever ved å følge to lærere som deltok i kompetanseutvikling innenfor nettopp dette feltet.
Elever med svensk som andrespråk får ikke nødvendig støtte
Bakgrunnen for avhandlingen er at Skolinspektionen i over 20 år har vist at elever med annet førstespråk enn svensk, ikke har likeverdige muligheter til å gjøre det godt på skolen som elever med svensk som førstespråk fordi de ikke får nødvendig støtte.
Skolinspektionens rapporter peker på at bestemmelser rundt elevgruppa ikke alltid etterfølges, og at perspektivet på andrespråk ofte ikke er til stede i skoleorganisasjonene. Samtidig gjør et utydelig regelverk i kombinasjon med begrensede ressurser det vanskelig for lærere og rektorer «å gjøre rett», skriver Nilsson i sin avhandling. Svaret på utfordringen med å gi minoritetsspråklige elever et likeverdig opplæringstilbud som majoritetsspråklige elever har blitt å kompetanseutvikle lærere.
Forskyvning av ansvar
Ifølge Nilsson kan man i Skolinspektionen se en forskyvning av ansvar i løpet av de siste 20 årene: Mens man for 20 år siden i større grad viste til organisatoriske forutsetninger og materielle ressurser hva gjelder opplæring av minoritetsspråklige elever, pekes det nå i større grad på den enkelte lærer. Denne forskyvningen av ansvar fra organisasjonsnivå til individnivå legger et stort ansvar på den enkelte lærer. Dessuten gir det et skjevt bilde av lærerens mulighet til å gi elevene nødvendig støtte gitt de organisatoriske forutsetningene de enkelte lærer har. Nilsson mener ansvarsforskyvningen kan føre til motstand mot kompetanseutvikling som ikke tar lærerens virkelighet innover seg fordi kompetanseutviklingen vil kunne oppleves som en stadig påminnelse om at man ikke gjør rett, samtidig som man som lærer opplever at man innenfor de gitte rammene ikke har mulighet til å gjøre det som er riktig.
For at kompetanseutvikling skal kunne fungere, er det avgjørende at den tar utgangspunkt i lærernes erfaringer, spørsmål og behov, ifølge Nilsson. Lærerne må få mulighet til å prøve og reflektere sammen over tid for å kunne utvikle ny kompetanse.
Viktigheten av gode organisatoriske rammer blir underkommunisert
I avhandlingen konkluderer Nilsson med at det blir underkommunisert hvor viktig nettopp de organisatoriske rammene er for hva læreren faktisk kan gjøre av tilpasninger for minoritetsspråklige elever. Som et konkret eksempel viser Nilsson hvordan forskning på svensk som andrespråk vektlegger viktigheten av at elevene får bruke sine flerspråklige ressurser i undervisningen, noe også lærerne i Nilssons avhandling er opptatt av. Imidlertid gjør organisatoriske rammer i form av manglende samarbeidstid for studiehandledare og faglærer det vanskelig å få til i praksis.
Nilsson konkluderer med at kompetanseutvikling med fokus på å bistå lærere med å utvikle en integrert fag- og språkopplæring, må gå hånd i hånd med et systematisk arbeid for å skape forutsetninger for lærere å utforme en slik undervisning.
Nationellt center för svenska som andraspråk, intervju med Josefin Nilsson