Nyankomne 16-24
Nyankomne elever er en mangfoldig gruppe med ulike erfaringer og skolebakgrunn. Det de har til felles, er at de nylig har begynt å lære seg norsk. Uansett bakgrunn skal det legges til rette for at nyankomne ungdommer får et opplæringstilbud som ivaretar deres individuelle behov og rettigheter. Det finnes ulike opplæringstilbud for nyankomne ungdommer. Elevens rettigheter og tilbudet som gis den enkelte elev, er avhengig av elevens alder og bakgrunn. For å gi det beste opplæringstilbudet til denne elevgruppen vil et godt samarbeid mellom kommune og fylkeskommune være viktig.
Tips til skoler som får nyankomne elever
- Organiser opplæringen ut fra den enkelte elevs rettigheter, behov og forutsetninger.
- Lag rutiner for hvordan kartlegging skal foregå og hvem som foretar den.
- Ha oppstartssamtale med elev og foresatte, med tolk til stede.
- Sørg for at elev og foresatte forstår informasjon om skolens arbeidsmåter og forventninger til hjemmet, og etterspør foresattes synspunkter og forventninger til skolen.
- Sørg for at skolen har nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov, blant annet lærere med kompetanse i norsk som andrespråk / andrespråkstilegnelse og tospråklige lærere.
- Legg til rette for et godt samarbeid mellom kontaktlærer/faglærer, lærer i særskilt norsk og tospråklig lærer der man har det.
Ulike rettigheter til opplæring
Nyankomne ungdommer har de samme rettighetene som andre elever i norsk skole. I tillegg er det noen rettigheter som er knyttet spesielt til elever med kort botid i Norge.
Rett til videregående opplæring
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring og har lovlig opphold i Norge, har rett til videregående opplæring (Opplæringsloven § 5-1). Retten til videregående etter dette kapittelet varer frem til oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut det skoleåret som begynner året man fyller 24 år. De som da ikke har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, har rett til videregående opplæring for voksne etter § 18-3. Fra skoleåret som starter året man fyller 19 år, kan man velge videregående opplæring for voksne.
For å bli tatt inn til Vg1, må ungdommen oppfylle ett av disse vilkårene:
- har fullført norsk grunnskoleopplæring (enten ordinær grunnskole eller grunnskoleopplæring for voksne)
- er skrevet ut av norsk grunnskole
- har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år
- har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne
Forberedende opplæring for voksne
Minoritetsspråklig ungdom som ikke har rett til videregående opplæring, vil kunne ha rett til forberedende opplæring for voksne etter opplæringsloven § 18-2. Denne retten omfatter alle unge og voksne fra 16 år som trenger grunnskoleopplæring uansett årsak. Som hovedregel skal opplæringen omfatte de fagene ungdommen trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole.
Utdanningsdirektoratet har utviklet retningslinjer og mal for enkeltvedtak i forbindelse med realkompetansevurdering i grunnskoleopplæringen.
De som har rett til vidaregående opplæring etter kapittel 5, har ikke rett til forberedende opplæring etter denne paragrafen.
Videregående opplæring for voksne
Elever med rett til videregående opplæring som har behov for et mer tilpasset undervisningsopplegg, for eksempel på grunn av omsorg for barn, alder eller arbeidssituasjon, kan i stedet søke om å få rett til videregående opplæring for voksne fra de er 19 år. Elever som har rett til videregående opplæring og er under 19 år, kan fram til det året de fyller 19 år søke om å få gå i videregående opplæring for voksne dersom det er særlige grunner til det.
Elever med behov for mer grunnskoleopplæring eller som mangler faglige og språklige forutsetninger for å gjennomføre videregående
En del elever kommer til Norge sent på ungdomstrinnet, og noen kan ha lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Selv om en elev har oppholdt seg kun kort tid i ordinær norsk grunnskole, har eleven rett til vitnemål, som gir inntak til videregående opplæring. Noen elever har likevel behov for mer grunnskoleopplæring eller mangler faglige og språklige forutsetninger for å klare seg i et ordinært løp i videregående.I ny opplæringslov er dette nå regulert i to paragrafer:
§ 9-6.Opplæringstilbud i overgangen fra grunnskolen til den videregående opplæringen
Fylkeskommunen skal ha eit opplæringstilbod for dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1, men som manglar faglege eller språklege føresetnader for å delta i eller gjennomføre slik opplæring.🔗
§ 9-7.Tilbod om meir grunnskoleopplæring
Kommunen og fylkeskommunen kan tilby førebuande opplæring etter § 18-2 til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1, men som treng meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre den vidaregåande opplæringa. Opplæringa kan gi høve til å forbetre grunnskolevitnemålet.
Særskilt språkopplæring
Alle elever i norsk skole har rett til tilpasset opplæring, og nyankomne elever skal ha like muligheter som alle andre elever til å utvikle seg faglig i et inkluderende miljø. For at denne gruppen skal få like muligheter til faglig og sosial utvikling, er det behov for særskilt språkopplæring. Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har ifølge opplæringslovens § 6-5 rett til særskilt språkopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Særskilt språkopplæring skal omfatte forsterket opplæring i norsk, og om det trengs, morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag. Det er skoleeier som har ansvaret for at skolene gir særskilt språkopplæring til de elevene som har behov for det.
Se også:
Kombinasjonsklasser eller innføringstilbud
En kombinasjonsklasse er et tilbud til ungdom med kort botid i Norge som trenger mer grunnskoleopplæring før de kan følge ordinært løp i videregående. Elevgruppen er sammensatt, men mange av ungdommene har ikke fullført grunnskolen i hjemlandet. Kombinasjonsklasser er et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune. Organiseringen gir videregående skoler og voksenopplæringssentre mulighet til å samarbeide om en elevgruppe som har overlappende behov, selv om de ikke alltid har like rettigheter. I en kombinasjonsklasse får deltakerne ofte mulighet til å følge ulike fag på ulike nivåer.
Les mer om kombinasjonsklasser
Les om kombinasjonsklassen i Larvik kommune.
Fylkeskommuner kan også tilby nyankomne elever et innføringstilbud i videregående opplæring. Formålet med innføringstilbudet er at elevene skal lære seg norsk så raskt som mulig, slik at de kan følge den ordinære opplæringen. Et innføringstilbud er et frivillig tilbud og krever god rådgivning for både foresatte og elever.
Les mer om Innføringstilbud – svar på spørsmål (udir.no)
Kartlegging av nyankomne elever
Alle fylkeskommuner, kommuner og skoler bør ha rutiner for mottak av nyankomne elever og for kartlegging av deres språkferdigheter og skolefaglige ferdigheter.
Det er nødvendig med en oppstartsamtale med tospråklig lærer eller tolk for å kartlegge nyankomne ungdommers bakgrunn, kunnskaper, ferdigheter og behov. Informasjonen som innhentes, er med på å avgjøre hvilket tilbud eleven tilbys. Alder, dato for ankomst, tidligere skolebakgrunn og om man har vitnemål fra grunnskolen, er også med på å avgjøre om nyankomne ungdommer kan få tilbud om videregående opplæring eller grunnskole for voksne.
Les mer om kartlegging av minoritetsspråklige elever
Hva skal opplæringen inneholde?
Parallell opplæring i språk og fag
Nyankomne elever trenger opplæring både i norsk og i fag fra første stund. De har behov for å få tilgang til innholdet i skolens ulike fag gjennom en språklig tilpasset fagundervisning. Det innebærer at alle lærere som underviser de nyankomne elevene, må tenke språk i sin undervisning og reflektere over hva som kan være vanskelig for elevene. Samtidig kan lærere legge til rette for at elevene får benytte sitt morsmål som en ressurs for tenkning og læring. På morsmal.no og skolekassa.no finner lærere flerspråklige ressurser som elevene kan ha nytte av.
Tilrettelagt norskopplæring i et andrespråksperspektiv
Særskilt norskopplæring innebærer at elevene får tilrettelagt norskopplæring i et andrespråksperspektiv. Det vil si at den som underviser, ser det norske språket utenfra og har kunnskaper om hva som ofte kan være utfordrende for elever med norsk som andrespråk. Opplæringen den første tiden bør baseres mye på muntlig trening, eleven må få et begynnerrepertoar og gis anledning til å bygge opp et ordforråd på norsk. Eleven må i tillegg få trene på lyder og lydsammensetninger som kan være vanskelig å uttale på norsk. Arbeid med muntlighet er av stor betydning for utviklingen av lese- og skriveferdigheter. Muntlige ferdigheter er dessuten nødvendig for å kunne tilegne seg og formidle kunnskaper, og for å kunne delta i sosiale aktiviteter. Det er dessuten viktig at undervisningen i norsk og ulike fag knyttes sammen.
Les mer:
Prinsipper for god andrespråksopplæring
Arbeid med ord og begreper
Muntlige ferdigheter
Tre ulike læreplaner
Opplæringen i norsk kan foregå etter tre ulike læreplaner. Det finnes en egen Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge for videregående opplæring. Det er også mulig å få opplæring etter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk.
Les mer om læreplanene under særskilt norskopplæring
Tospråklig opplæring i fag og morsmålsopplæring
Det er viktig at nyankomne elever får både norskopplæring og fagundervisning. Deres fagutvikling kan ikke settes på vent til de har nok norskkunnskaper til å ha utbytte av fagundervisningen som gis på norsk. I Opplæringslovens § 6-5 står det at særskilt språkopplæring kan omfatte forsterka opplæring i norsk, og om nødvendig, morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler. Det er stor sannsynlighet for at nyankomne elever har behov for slik undervisning for å kunne ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
Tospråklig opplæring i fag vil si at elevens morsmål (eller et annet språk eleven kan godt) blir brukt som et redskap i fagutviklingen. Den tospråklige læreren har mulighet til å løfte fram og bygge videre på elevens erfaringer og kunnskaper. Den tospråklige opplæringen skal fungere som støtte slik at eleven har utbytte av opplæringen i fag. På den måten kan elevene utvikle seg faglig til tross for manglende norskkunnskaper.
Les mer om tospråklig opplæring i fag
Morsmålsopplæring er undervisning i og på elevens morsmål. Morsmålsopplæring er særlig aktuelt for elever som skal lære seg å lese og skrive uten å kunne norsk. Leseopplæring bør bygge på muntlig beherskelse av språket, og derfor bør leseopplæringen skje på det språket man behersker best muntlig. For mange minoritetsspråklige elever vil dette være morsmålet. Det er en egen læreplan i morsmål.
Bli med inn i klasserommet!
I denne filmen møter vi innføringsklassen på Bleiker videregående skole i Asker. Klassen er svært heterogen. Elevene snakker mange ulike språk, har varierende skolebakgrunn og oppholdstid i Norge, alt fra noen måneder til flere år. Vi får blant annet se hvordan det arbeides med argumentasjon i norsk og samfunnsfag, og hvordan elevenes forkunnskaper utnyttes som en ressurs i undervisningen. I undervisningsoppleggene legges det vekt på muntlige aktiviteter, både i par, grupper og hel klasse. Lærerne i innføringsklassen har fokus på å anerkjenne elevenes erfaringer og ressurser, og de arbeider for at alle skal føle seg sett og verdsatt.
I denne filmen møter vi elever og lærere på Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Vi får se hvordan elevenes flerspråklighet brukes strategisk som støtte i undervisningen både i kombinasjonsklassen (nyankomne elever) og på Vg2 byggteknikk.
Laget av NAFO og Medieseksjonen ved OsloMet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, 2022
Thor Heyerdahl vgs. Larvik
Lengde: 8:54
Mal for tokolonneskjema og oppgaver til filmen finner du her: Flerspråklighet som ressurs – filmserie med oppgaver – NAFO (oslomet.no)
Se hele eleven
For å gi nyankomne en god start i Norge og gode muligheter for å bli en del av fellesskapet, er det nødvendig å tenke helhetlig. Ungdommen eller den unge voksne er mye mer enn en elev/deltaker på skolen eller opplæringssenteret, og det er derfor viktig å se på hele livssituasjonen. Hvordan unge opplever etableringsfasen i et nytt land, kan påvirkes av faktorer som bakgrunn, og hvorfor de har forlatt hjemlandet. Noen unge kan ha utfordringer vanlige skoler og opplæringssentre ikke har kompetanse til å håndtere alene. Det er derfor viktig at skoleledelsen legger til rette for samarbeid, både internt på skolen, med hjemmet i de tilfellene det er aktuelt, med verge og med ulike kommunale og frivillige instanser.
Inkludering – en felles oppgave for lokalsamfunnet
Alle inngår i et lokalsamfunn. Inkludering er ikke en oppgave skolen/ opplæringssenteret kan gjennomføre alene. Det er mange ulike organisasjoner som har inkluderende tilbud som kan åpne døra til lokalsamfunnet.
Traumer og læring
Ungdom bærer med seg svært ulike erfaringer og opplevelser som kan påvirke deres læringssituasjon. Lærere må være spesielt oppmerksomme på at sorg og traumer kan gjøre læring vanskeligere. Det er viktig at skolen legger til rette for at nyankomne elever får et godt opplæringstilbud tilpasset sine behov, og der det er mulig, også et nært samarbeid med foreldre. Noen elever har kommet som enslige mindreårige asylsøkere. Mange av disse er mellom 16 og 18 år. Kanskje krever det ekstra hensyn. Les om Traumereaksjoner som påvirker læring – NAFO (oslomet.no)
Identitet
Ungdommer som har flyttet, kan oppleve utfordringer med egen identitet. Denne kan være omskiftelig, avhengig av samspillet med omgivelsene som familie, skole og venner. I Larvik har man utviklet kurskonseptet Flexid til alle nyankomne ungdommer i ungdomsskole og videregående. Flexid fokuserer på muligheter og utfordringer hos ungdom med bakgrunn i flere kulturer.
Les om Flexid (flexid.no)
Se film om Flexid
Lærerens støttesystem
NAFO har laget en digital plakat som illustrerer de støttefunksjonene lærere har i sitt arbeid på skolen. Lærere er ofte de som jobber tettest på elevene, og mange strekker seg svært langt for sine elever. For å unngå at lærere går utover sitt mandat som pedagoger, eller får en for stor arbeidsbelastning er det viktig at alle skoleansatte kjenner til læreres støttesystem.
Plakat: Læreren støttesystem (thinglink.com)
Om lærerens støttesystem – NAFO (oslomet.no)
Se også:
Kompetanse og nettverk
Skoleeier bør i samarbeid med skolene sørge for ansettelse av lærere med nødvendig kompetanse til å ivareta nyankomne elevers behov i kommunen. Det gjelder spesielt ansettelse av tospråklige lærere og lærere med kompetanse i å undervise minoritetsspråklige elever (norsk som andrespråk, andrespråkspedagogikk, flerkulturell pedagogikk e.l.).
NAFO har laget en oversikt over studietilbud i Norge knyttet til opplæring av minoritetsspråklige barn, unge og voksne.
Kompetanseutvikling på skolen
Kompetanseutviklingsarbeid i lærerkollegiet bør være forankret i skolens ledelse, og det må settes av tid til dette. NAFO har utviklet materiale innenfor ulike temaer som kan brukes til kompetanseutvikling i personalet på skolen.
Kompetanseutvikling i skolen – kompetansepakker (nafo.oslomet.no)
Gå til kurspakken Nyankomne minoritetsspråklige elever – videregående (sprakloyper.uis.no)
Nettverk
For å ivareta og videreutvikle kompetansen i kommunen eller fylkeskommunen, bør skoleeier vurdere om det kan være aktuelt å danne et nettverk av lærere som underviser minoritetsspråklige elever. Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede etablert slike nettverk.
NAFO drifter nettverk for skoleeiere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå der alle kommuner i Norge er invitert til å delta. I tillegg finnes det et nettverk for PPT i videregående opplæring.
Les mer om ulike nettverk NAFO drifter: Hvem samarbeider vi med (nafo.oslomet.no)
Fordypning
Det viktigste er å bli norsk…? – barn og unges tanker om å være ny i Norge – Rapport fra Redd Barna, reddbarna.no, 2020
Styrket samarbeid med nyankomne foreldre. Nettsted med filmer, artikler, tips til praksis, Viden på tværs (vpd.dk)
Magne om TRAUMET, Magne Raundalen (rvtssor.no), 2016.
Asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Dine rettigheter (barneombudet.no)
Levekår for barn i asylsøkerfasen, levekårsundersøkelse, NTNU Samfunnsforskning (samforsk.no), 2015
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – en håndbok for kommunene, IMDi (imdi.no), 2017.
Inkluderende og flerspråklig opplæring, bok, Marit Lunde og Sigrun Aamodt, 2017
Nyanlända och lärande, bok, Nihad Bunar 2015