Barnehage

På barnehagesidene vil du finne aktuelt stoff om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Den norske befolkningen, også i barnehagen, er mer sammensatt enn tidligere. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal til enhver tid gjenspeile barn, foreldre og ansattes ulike bakgrunner.

Disse sidene vil handle om hvordan barnehagen kan møte barn og foreldre med ulike behov, ressurser og ønsker. Her finner du tips til nettsteder, faglitteratur, flerspråklige barnebøker og ulike arbeidsmåter på både kommunalt nivå og barnehagenivå. Sidene henvender seg til både barnehager, barnehageeier og barnehagemyndighet. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet.

Foreldre og minoritet i Norge

NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Intervjuet minoritetsforeldre

Smette og Rosten har intervjuet 32 minoritetsforeldre med ulike bakgrunner. Utvalget omfatter flyktninger som har innvandret selv som barn eller voksne, arbeidsinnvandrere, andregenerasjons innvandrere og foreldre som er medlemmer av kristne trossamfunn som er utenfor den norske kirke. Rapporten tar for seg spørsmål om foreldreidealer, generasjonsendringer og erfaringer med å stå for og videreføre verdier som kan være i konflikt med verdier i majoritetssamfunnet. I tillegg diskuteres betydningen av minoritetsfelleskap, nabolag og lokalmiljø og hvilke erfaringer foreldrene har med hjelpeapparatet.

Foreldreidealer i endring

Forskerne peker på at det er vanlig at foreldreidealer endrer seg fra generasjon til generasjon, og at dette normalt skjer gradvis. Men det å flytte fra et land til et annet, vil ofte bety at oppdragelsesidealene forandres brått og drastisk. En del av foreldrene i undersøkelsen beskriver at de bevisst har brutt med oppdrageridealet de selv har vokst opp med og ønsker å oppdra egne barn annerledes. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig å finne ut hvordan de skal oppdra barna på en annen måte enn deres egne foreldre gjorde.

Krysspress

Noen av foreldrene gav uttrykk for at de opplever et krysspress, der både andre i minoritetsgruppa og folk i majoritetssamfunnet har mange, og sprikende, meninger om det de gjør. En del foreldre sa at de synes det er vanskelig å legge til rette for at barnet skal oppleve tilhørighet til både minoritets- og storsamfunnet. Mange av foreldrene ønsker at barna skal ha tilknytning til minoritetsgruppa både fordi de mener at det har en verdi i seg selv, og på grunn av bekymring for at barnet ikke skal bli fullt ut anerkjent som norsk på grunn av hudfarge. Etniske og religiøse fellesskap sees på som en ressurs i hverdagen for mange av familiene. Forskerne mener det er viktig at profesjonelle som kommer i kontakt med familiene har god kunnskap om mangfoldet i foreldregruppa. Lærere og andre profesjonelle må også vite at ikke bare barna, men også foreldre kan oppleve å stå i et krysspress.

Betydningen av foreldrenettverk

Forskerne trekker fram at alle foreldre, både majoritet og minoritet, kan oppleve foreldrerollen som utfordrende. De mener det er behov for en nyansert debatt, der mangfoldet både i minoritets- og majoritetsmiljøer blir belyst. De peker på at nettverk og gode lokalsamfunn er en støtte for alle foreldre. Foreldrenettverk i tilknytning til barnas skole oppleves som betydningsfulle blant mange av foreldrene.

Kontakt med hjelpeapparatet

Rapporten analyserte også ulike måter minoritetsfamilier kommer i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på. Initiativet til å involvere hjelpetjenester kommer fra ulike aktører – fra barnet selv, fra foreldrene og fra skole og barnehage. Et funn er at foreldre som er trygge i sin rolle som foreldre, har lettere for å kontakte hjelpeapparatet. Forskerne anbefaler «at myndighetene legger til rette for arenaer hvor minoritets- og majoritetsforeldre kan utveksle erfaringer om barneoppdragelse. Dette er viktig for å bygge gjensidig forståelse og bryte ned fordommer» (s 10).

Les mer

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge, NOVA Rapport 3/19
Ressurser knyttet til foreldresamarbeid på Tema Morsmål

Flerspråklig bibliotek i barnehagen

Aursmoen barnehage i Aurskog-Høland kommune vant nylig Leseprisen 2019 for sitt arbeid med språk i sin flerspråklige barnegruppe. Prisen tildeles barnehagen for deres «robuste og langsiktige satsing på barnelitteratur, språk, leseglede og foreldresamarbeid». Barnehagen har lang erfaring som flyktningbarnehage, og er vant til å ta imot barn som nettopp har kommet til Norge. Om lag 40 % av barna har et annet morsmål enn norsk.

Flerspråklig bibliotek

Biblioteket i gangen
Foto: Ingeborg Berven Sundt

I 2017 opprettet Aursmoen barnehage et flerspråklig bibliotek med en utlånsordning for barn og foreldre. Barnehagen hadde lenge arbeidet med å oppfordre foreldre til å lese mer med barna. De reiste til det lokale biblioteket for å låne bøker på flere språk og delte ut flerspråklige brosjyrer for å informere foreldene om muligheten til å bestille bokpakker gjennom Det flerspråklige bibliotek. Ordningen ble imidlertid lite brukt, så da barnehagen hadde noen midler til overs, gikk de til innkjøp av en mengde bøker og lagde sitt eget flerspråklige bibliotek. Bøkene ble plassert i gangen der foreldre gikk forbi hver dag, og biblioteket ble populært.

Barnebøker på morsmål og norsk

Gullhår og de tre bjørnene på tigrinja
Foto: Ingeborg Berven Sundt

De samme bøkene finnes på flere språk i tillegg til norsk, og foreldre har mulighet til å låne med seg for eksempel Gullhår og de tre bjørnene på sitt eget morsmål hjem og lese for barna. På språk der det har vært vanskelig å finne barnebøker, har barnehagen laget bøker selv. I samarbeid med barn og foreldre har de tegnet og oversatt barnebøker slik at alle barn skal få muligheten til å ha med seg en bok på sitt eget språk hjem.

Leselyst og lek

Figurer til Gullhår og de tre bjørnene
Foto: Ingeborg Berven Sundt

Barnehagen legger vekt på at lesing skal være gøy. Barna trenger ikke nødvendigvis sitte stille og høre en voksen lese en bok fra perm til perm. De kan også bli kjent med bøkene gjennom lek. Sammen med bøkene ligger det konkretiseringsmateriell som hører til eventyrene i noen av bøkene. Barna kan gå til biblioteket når de selv vil og leke med eventyrfigurer og bla i bøkene. En av initiativtakerne bak biblioteket er språkpedagog Ingeborg Berven Sundt. Hun er opptatt av at lesing er en estetisk opplevelse. Når barna er engasjert, lærer de lettere. Hun poengterer også hvor viktig lek er for språkutviklingen.

Snakkende penner

Foto: Ingeborg Berven Sundt

Barnehagen har også kjøpt inn snakkende penner. Ved hjelp av pennene kan barna få bøkene lest opp på forskjellige språk, inkludert norsk. Pennene kan også brukes sammen med bildeordbøker der ord leses opp på mange ulike språk. Barna leker seg mye med språk gjennom å bruke disse pennene.

 

Flerspråklighet i hverdagen

Arbeidet med biblioteket har bidratt til at de ansatte i barnehagen har utfordret seg selv til å bruke andre språk enn norsk i hverdagen. Noen snakker allerede flere språk, andre har lært seg ord, fraser og sanger på barnas språk. Mange foreldre har vært ivrige og bidratt med sin språkkompetanse. De har blant annet samarbeidet med personalet om å lage flerspråklige ordlister som brukes i barnehagen. Inspirert av flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål har de ansatte laget skuespill for barna på flere språk. Barna har i tillegg laget digitale bøker og filmer der de har blitt oppfordret til å bruke morsmålet sitt samtidig med norsk.

Noe felles å snakke om

Ingeborg Berven Sundt sier at biblioteket har vært svært betydningsfullt i samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet. Bøkene har gitt foreldre og ansatte i barnehagen noe felles å snakke om. Barnehagen er i tillegg opptatt av å gi barna felles opplevelser, noe som er viktig for språkutviklingen. Berven Sundt mener det kanskje er enda viktigere å skape felles opplevelser for barn i dag når det ikke er gitt at de har de samme referansene. Før så de fleste barn på BarneTV. Det kan man ikke ta for gitt i dag hvor barn benytter seg av mange ulike mediekanaler.

Aursmoen barnehage på Instagram

Denne uka låner Aursmoen barnehage NAFOs instragram-konto. De vil vise glimt fra arbeidet i barnehagen og det flerspråklige biblioteket.

Lenker:

Film: Samarbeid mellom barnehage og bibliotek
Flerspråklige fortellinger på Tema Morsmål
Det flerspråklige bibliotek

NAFO er på Instagram!

NAFO er på Instagram med brukernavnet nafo_oslomet. Gjennom vår konto ønsker vi å inspirere barnehager, skoler og andre til å løfte fram kulturelt og språklig mangfold. Vi vil vise glimt fra det som foregår på NAFO, som utvikling av ressurser, arbeid med prosjekter, arrangementer og barnehage- og skolebesøk, men vi ønsker først og fremst å synliggjøre jobben som gjøres i barnehager og skoler over hele landet på det flerkulturelle feltet.

Bidrag fra barnehager og skoler

For å dele idéer og inspirasjon vil vi låne ut kontoen vår til barnehager og skoler som fokuserer på mangfold og inkludering. De ulike bidragsyterne kan låne kontoen i en uke for å vise hvordan de jobber, for eksempel gjennom aktiviteter, prosjekter og markeringer. Først ut er lærer Marianne Gaasø fra Lakkegata skole i Oslo som vil dele noen av sine tanker rundt flerspråklighet i skolen, og vise glimt fra skolens prosjekt med dyrking i skolegården.

Vil du låne vår konto?

Vil du vise fram noe som skjer i din barnehage eller skole? Send en e-post til solbj[at]oslomet.no

Besøk vår Instagram-konto

Vi håper du vil følge oss!

Romfolkets dag

8. april er den internasjonale romdagen

Den internasjonale romdagen blei innstifta på den første verdskongressen for romfolk som fann stad i London i 1971.

Historisk bakgrunn

Romfolket kjem opphavleg frå det indiske subkontinentet, og utvandra for om lag 1000 år sidan. I Europa er dei truleg registrert skriftleg så tidleg som på 1300-talet. Til Noreg kom dei i byrjinga av 1500-talet. Gruppa er i Noreg omtalt både som romfolk og rom. Rom er det offisielle namnet.

Rom ein nasjonal minoritet i Noreg

Rom fekk status som nasjonal minoritet i Noreg i 1999, etter at styresmaktene hadde ratifisert Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter av 1994. Utgangspunktet for at Europarådet vedtok denne konvensjonen, var eit historisk medvit om at minoritetar ofte har vore diskriminerte og forfølgde. Målet var å styrke arbeid for menneskerettar overfor nasjonale minoritetar i Europa. Les meir om norske rom på HL-senteret si heimeside.

Undervisningsressursar
Nasjonaleminoriteter.oslomet.no
Her finn du undervisningsopplegg og ressursar til ungdomstrinn og vidaregåande

 

Minstemme.no
Her er det mellom anna undervisningsopplegg om nasjonale minoritetar for barnehage og barnetrinn.
Les meir om nasjonale minoritetar

Kväänikansan päivä

NAFO gratulerer med Kvenfolkets dag 16. mars!

Kvenfolkets dag er ei markering av kvensk/norskfinsk historie og kultur. Dagen blir markert kvart år med ulike aktivitetar i lokallag over heile landet. Dagen blei feira første gong i 2013. Datoen er valt til minne om den første organiseringa av kvenane som gruppe. På denne dagen i 1984 blei det første lokallaget for kvenar etablert i Børselv i Aust-Finnmark.

Kvenane er ein nasjonal minoritet i Noreg

Kvenane er etterkommarar av folk som kom frå Nord-Finland og Nord-Sverige og busette seg i Troms og Finnmark. Dei første skriftlege kjeldene som fortel om kvenar i Noreg, går så langt tilbake som til 1500-talet. I 1998 fekk kvenane status som ein nasjonal minoritet, på lik linje med jødar, rom, romanifolket og skogfinnar. I 2005 blei kvensk godkjent som eige språk.

Ressursar
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord