Barnehage

På barnehagesidene vil du finne aktuelt stoff om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Den norske befolkningen, også i barnehagen, er mer sammensatt enn tidligere. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal til enhver tid gjenspeile barn, foreldre og ansattes ulike bakgrunner.

Disse sidene vil handle om hvordan barnehagen kan møte barn og foreldre med ulike behov, ressurser og ønsker. Her finner du tips til nettsteder, faglitteratur, flerspråklige barnebøker og ulike arbeidsmåter på både kommunalt nivå og barnehagenivå. Sidene henvender seg til både barnehager, barnehageeier og barnehagemyndighet. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet.

Fra barnehage til skole

Skal barna gjøres klare for skolen, eller skal skolen gjøres klar for barna? Dette spørsmålet diskuteres blant annet i St.meld. nr. 41  (2008-2009) Kvalitet i barnehagen (s. 84). Det korte svaret er at barnehagen må forberede barna til skolestart, og skolen må forberede seg til å ta imot barna fra barnehagen. En lovendring, både i opplæringsloven og lov om barnehage i juni 2018, gir skole og barnehage en gjensidig plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole. Å begynne på skolen er en milepæl for barna. Mange gleder seg og har store forventinger. Men overgangen fra barnehage til skole kan være krevende og skremmende for noen. Derfor må barnehagen og skolen samarbeide for at alle barn skal få en god og positiv opplevelse når de starter på skolen. For at barna skal trives er det avgjørende at de får positive erfaringer med skolen det første året. Trivsel og læring henger nøye sammen og er en forutsetning for utvikling. Så hvordan kan barnehagene og skolene sammen sørge for at barna får en god start på skolen?

Bygg broer

Å begynne på skolen betyr ikke bare å starte på et nytt sted med nye barn og voksne å forholde seg til, men barna får også nye roller. De går fra å være lekende barn i barnehagen til å være elever, de skifter fra å være eldst til å være yngst, de møter en hverdag med mer direkte og synlig læring, færre voksne, mindre støtte og flere krav. For at barna skal mestre denne overgangen, er det viktig at barnehagen og skolen bygger broer mellom det kjente og det nye og møter barna på deres egne premisser. Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» trekker fram at samarbeidet mellom skole og barnehage må være målrettet og bygge på prinsippet om likeverdig partnerskap.

Skap kontinuitet

Samarbeid mellom lærere og barnehagelærere kan bidra til å sikre felles forståelse av barnets erfaringer og kompetanse. Barnehagen og skolen bør arrangere samarbeidsmøter der temaer som pedagogiske mål, arbeidsmåter og foreldresamarbeid diskuteres. På denne måten kan en sørge for at barna møter noen av de samme pedagogiske prinsippene på skolen som i barnehagen. Barnehagelærerne kan ha med seg bilder av alle førskolebarna for å fortelle litt om hvert enkelt barn, slik at skolen kan jobbe videre ut fra barnets styrker og tilpasse der barnet har behov for litt ekstra oppfølging. Les i heftet «Sammen om språk» om hvordan kommuner som var med i prosjektet Språkløftet har arbeidet for å skape en god overgang mellom barnehage og skole.

Lag en trygg base

Når barna begynner i barnehagen, har de ofte med seg en bamse eller et teppe hjemmefra som de forbinder med trygghet. For barn som skal begynne på skolen, kan det gi trygghet å ha med seg noe som er kjent fra barnehagen. Kanskje kan barnehagen gi fra seg en bok som de kan lese på skolen når de begynner der? En annen måte å lage en trygg base på er å besøke skolen noen ganger før skolestart. Da kan førskolebarna finne fellestrekk mellom barnehagen og skolen. Det kan for eksempel være et klatrestativ, noen bøker eller liknende. Barna kan også ta bilder av ting de ser og lage bok om skolen sin. Ved å utføre disse aktivitetene sammen med barna vil overgangen fra barnehage til skole kunne bli mindre skremmende. Les mer om dette i PowerPoint fra Stig Bromström.

Samarbeid med foreldre og foresatte

Skolen bør innkalle alle foreldre og foresatte til et foreldremøte før barna skal begynne. Foreldregruppen kan være veldig sammensatt og noen ganger kan det være klokt å arrangere et eget foreldremøte for minoritetsspråklige foreldre. Møtet kan bidra til å gi foreldrene tilstrekkelig kunnskap slik at de også opplever overgangen fra barnehage til skole som trygg og forutsigbar. Noen temaer på møtet kan være: Foreldrenes rolle i barns utvikling og læring, foreldrenes forventinger til skolen, skolens forventinger til foreldrene og viktigheten av å videreutvikle barnets morsmål. Informasjon til foreldre om barns flerspråklighet finnes i informasjonsheftet «Barn i flerspråklige familier». Barnehagen bør gi god informasjon om møtet slik at man sikrer godt frammøte. Det er viktig at alle foreldrene får informasjon de forstår, og at de har mulighet til å stille spørsmål og få svar som de forstår. Da kan det være nødvendig å bruke tolker i møtet. På Imdi sin side Tolking i offentlig sektor finnes informasjon om å kommunisere via tolk. Hos Tema Morsmål finnes det skjema for innkalling til foreldremøte på flere språk som barnehagen og skolen kan benytte seg av.

Eksempel fra Hagaløkka skole

Hagaløkka skole i Asker er en av NAFOs fokusskoler. Der har de flere gode tiltak i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. Tiltakene bidrar til en trygg og god overgang for alle barn og deres foreldre, og de er spesielt viktige for familier som er nye i Norge eller i skolekretsen. Se kort film fra Hagaløkka skole i Asker om overgang fra barnehage til skole.

Andre aktuelle ressurser

Tilbakeblikk på NAFO-konferansen 2018

Foto: Majja Jansson fra Elvebakken videregående skole

19. og 20. november gikk NAFO-konferansen av stabelen. Temaet for konferansen var «Mangfold i barnehage og skole». Under denne fanen var det samlet mye variert innhold, og i alt deltok eller bidro over 500 personer til årets konferanse.

Plenumsforedrag

Første dag av konferansen begynte med en felles del for alle deltakere. Etter at deltakerne hadde blitt ønsket velkommen, kåserte Mette Elisabeth Nergård fra grunnskolelærerutdanningen på OsloMet over tittelen «Mangfoldet som glapp». Hun delte perspektiver fra sin oppvekst i et samisk distrikt på 1960-tallet, hvor verken samiske språk eller kulturuttrykk fikk en plass på skolen. Mangfoldskompetanse og transspråking var temaet for de to påfølgende foredragene. Tony Burner fra Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet viste hvor viktig  det er å synliggjøre og anerkjenne mangfold og ga eksempler på mangfoldskompetanse. Temaet til Joke Dewilde fra Universitetet i Oslo var blant annet transspråking som pedagogisk strategi i barnehager og skoler.

Barnehagesesjon

Etter lunsj delte deltakerne seg i to ulike sesjoner for skole og barnehage, som begge hadde tre innlegg. Katrine Giæver, som er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet, startet barnehagedelen med et innlegg om atmosfærer i barnehagens språkarbeid. Den neste ut var Torild Marie Olsen fra Universitet i Agder som presenterte sitt doktorgradsarbeid som omhandler samtaler mellom ansatte i barnehagen og flerspråklige barn. Barnehagedelen ble avsluttet av Marcela Bustos fra OsloMet som i samarbeid med Lillian Århus Ekerhovd og Siv Anne Waage fra Fjell kommune snakket om hvordan en kan få til et godt foreldresamarbeid med foreldre som er nyankomne flyktninger.

Skolesesjon

På skolesesjonen handlet det om ressurser og pedagogikk i møte med flerspråklige elever i klasserommet. Kirsten Palm, fra OsloMet,  viste både hvordan flerspråklighet kan synliggjøres og brukes som ressurs i klasserommet, og hvordan den også kan ignoreres og undertrykkes. Olaf Husby holdt et innlegg om utviklingen av nettressurser ved NTNU. Han fortalte blant annet om ressursen LearnNow og hvordan prosjektet hadde vokst og nye grupper og behov kommet til. Sist ut på skoledelen var NAFOs rådgiver Hanne Haugli, som for tiden er stipendiat ved UiO. Hun holdt et innlegg om hvordan en kan drive skrivestøttende opplæring i heterogene klasserom ved hjelp av sjangerpedagogikk.

Konferansemiddag med kulturelle innslag

På kvelden deltok en del av deltakerne på en festmiddag med kulturelle innslag, blant annet gitarspill og Bollywood-dans.

Språkkonferanser

På dag to kunne deltakerne velge mellom ulike paralleller og workshops (se oversikt her), og tiden etter lunsj var satt av til språkkonferanser. Et viktig formål med NAFO-konferansen er å skape en møteplass for tospråklige lærere. Fordelt rundt omkring på OsloMet foregikk det ti ulike språkkonferanser på arabisk, dari og pashto, litauisk, kurdisk, polsk, russisk, somali, tamil, thai og tigrinja.
Her
kan du lese om de ti språksesjonene på NAFO-konferansen.
 

  • Her kan du finne presentasjonene fra alle innleggene.
  • Her kan du se opptak av plenumsforedragene og skolesesjonen.
  • Regjeringens integreringsstrategi

    I lanseringen av integreringsstrategien 29.10.18 opprettholder regjeringen flere av punktene som kom fram av statsbudsjettet. Regjerningen anser norskopplæring og utdanning som redskaper for god integrering, deltakelse i arbeidsliv og hindring av utenforskap. Etter en innledning av statsministeren om viktigheten av god integrering gjorde kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner rede for hovedpunktene i regjeringens integreringsstrategi.

    Deltakelse og tidlig innsats

    Det er en utfordring at noen innvandrergrupper faller utenfor i arbeidslivet, og særlig er andelen sysselsatte blant enkelte innvandrerkvinner lav. Regjeringen har tro på at denne situasjonen kan endres gjennom flere utdanningsrettede tiltak. Jan Tore Sanner poengterte betydningen av å begynne innsatsen tidlig. Regjeringen mener vi nå har god erfaring med økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen som følge av gratis kjernetid. Derfor ønsker de å utvide tilbudet slik at det også omfatter toåringer.

    Satser på kombinasjonsklasser

    Frafallsprosenten blant unge som kommer sent i skoleløpet er høy, og som et tiltak for å få ned frafallet ønsker regjeringen å bidra til å øke antallet såkalte kombinasjonsklasser, hvor unge i videregåendealder får grunnskoleopplæring på en videregående skole. En lovendring i 2017 åpnet for at ungdom i alderen 16–24 år som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, kan få mer grunnskoleopplæring i fylkeskommunal regi. Mange steder i landet samarbeider kommuner og fylkeskommuner, og utvikler modeller der også unge som har kort botid og ikke rett til videregående opplæring får et tilbud i kombinasjonsklasser. Les mer om kombinasjonsklassene.

    Mer formell utdanning i introduksjonsprogrammet

    Jan Tore Sanner snakket også om en nødvendig reformasjon av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Blant annet ønsker regjeringen mer formell utdanning inn i introduksjonsprogrammet. Dette betyr blant annet et utvidet tilbud om grunnskole for voksne. Regjeringen ønsker at flere innvandrere skal ta fagbrev slik at de har en formell kompetanse som etterspørres i norsk arbeidsliv. Derfor skal introduksjonsprogrammene i framtiden inneholde flere elementer av formell utdanning som grunnskole og kvalifiseringsfag for fagbrev.

    Deltakelse i fritidsaktiviteter

    Kulturminister Trine Skei Grande snakket om hverdagsintegrering og den viktige rollen blant annet lag, foreninger og frivillige har i møte med innvandrere. Et konkret tiltak som ble nevnt, var en ordning som sikrer at alle barn får delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av familiens økonomi. I første omgang vil de sette i gang et prosjekt med ti kommuner som skal prøve ut ordningen.

    Handlingsplan mot rasisme

    «Skal vi lykkes med hverdagsintegreringen, må vi også erkjenne at mange møtes av fordommer, rasisme og diskriminering. Det er ikke holdbart», uttalte Skei Grande. Regjeringen vil derfor lage en handlingsplan for å bekjempe rasisme og diskriminering.

    Les hele strategien her.

    NAFO gratulerer!

    NAFO gratulerer Torild Marie Olsen og Randi Myklebust med Anne Hvenekilde-prisen 2018!  Anne Hvenekilde-prisen blei utdelt for første gong i 2004. Prisen er oppkalla etter Anne Hvenekilde som gjorde ein stor innsats for å byggje opp faget norsk som andrespråk og var den første professoren i faget. Ho la stor vekt på å rekruttere til forsking, og prisen blir tildelt for forskingsarbeid på mastergrads- eller doktorgradsnivå. Prisvinnarar mottar prisen på NOA-konferansen, som blir arrangert kvart anna år og som er ein nasjonal forskningskonferanse om norsk som andrespråk.

    Torild Marie Olsen

    Torild Marie Olsen ved Universitetet i Agder fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Språkstimulering gjennom samtale – en studie av språklig samhandling, ordforråd og teksttyper i samtale mellom ansatte og flerspråklige barn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Språkstimulering gjennom samtale.

    Randi Myklebust

    Randi Myklebust fekk prisen for doktorgradsavhandlinga Muntlighet i det flerspråklige klasserommet. En studie av elevers samtaler på norsk i fem gruppearbeid på sjuende klassetrinn. NAFO har omtalt avhandlinga i artikkelen  Gruppearbeid og flerspråklige elever.

    Minoritetsspråklige i statsbudsjettet

    Forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram 8. oktober. Her kan dere finne noen av forslagene som angår minoritetsspråklige barn, elever og deltakere i barnehage og skole.

    Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

    Regjeringen vil øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen og bevilger 9 millioner kroner til rekruttering av minoritetsspråklige barn. Det foreslås også å innføre gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier, noe som er en utviding av det eksisterende tilbudet. Det bevilges 45,7 millioner kroner til ordningen.

    Støtte til minoritetsforeldre

    21,5 millioner kroner settes av til tiltak knyttet til nasjonal strategi for foreldrestøtte. Satsingen skal hjelpe foreldre med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn som har begrensede norskkunnskaper, begrenset kjennskap til det norske samfunnet og/eller lite sosialt nettverk. Det skal også opprettes en ny praksisrettet videreutdanning for ansatte i barnevernet med fokus på barn og familier med minoritetsbakgrunn.

    Doblet bevilgning til kombinasjonsklasser

    Regjeringen vil doble satsingen på kombinasjonsklasser med en bevilgning 70 millioner kroner i 2019. I kombinasjonsklassene kan ungdom få grunnskoleopplæring sammen med jevnaldrende på en videregående skole, mens de også kan ta videregåendefag.

    Flere minoritetsrådgivere

    Regjeringen vil øke antallet minoritetsrådgivere i skolen og opprette et ambulerende fagteam som skal bedre kompetansen i tjenestene. Det bevilges 18 millioner kroner til dette.

    Utviding av modulstrukturert grunnopplæring

    36,3 millioner kroner bevilges til å utvide forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringa.

    Videreutdanning for lærere i voksenopplæringen

    Regjeringen vil sette av 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæringen for å bedre opplæringstilbudet.

    Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord