Barnehage

På barnehagesidene vil du finne aktuelt stoff om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Den norske befolkningen, også i barnehagen, er mer sammensatt enn tidligere. Barnehagens innhold og arbeidsmåter skal til enhver tid gjenspeile barn, foreldre og ansattes ulike bakgrunner.

Disse sidene vil handle om hvordan barnehagen kan møte barn og foreldre med ulike behov, ressurser og ønsker. Her finner du tips til nettsteder, faglitteratur, flerspråklige barnebøker og ulike arbeidsmåter på både kommunalt nivå og barnehagenivå. Sidene henvender seg til både barnehager, barnehageeier og barnehagemyndighet. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet.

Bruk av tolk

For at et likeverdig samarbeid med foresatte skal bli reelt, vil det i noen tilfeller være nødvendig å bruke tolk. I et slikt samarbeid vil det være behov for å gi og få informasjon for begge parter, samt stille spørsmål og gi og få svar som man forstår og som er tilstrekkelig nyanserte. Denne artikkelen tar for seg noe av det du må tenke på når du samtaler via tolk.

Fagpersoner har ansvar for forsvarlig kommunikasjon

Som fagperson er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med foresatte er forsvarlig. Dersom et samarbeid gjennomføres på et språk bare den ene parten behersker, vil det kunne oppstå misforståelser som ikke er til barnets beste. Husk at barn og ungdommer også kan ha rett til tolk.

Finn en kvalifisert tolk

Det er derfor viktig at tolken som innkalles, har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å kunne tolke. Nasjonalt tolkeregister er et register over tolker i fem ulike kategorier etter kvalifikasjoner:
Nivå 1: Tolk med statsautorisasjon og tolkeutdanning
Nivå 2: Tolk med statsautorisasjon
Nivå 3: Tolk med tolkeutdanning
Nivå 4: Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring
Nivå 5: Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring

Det er forbudt å bruke barn som tolk

Barn skal aldri opptre på vegne av sin familie, andre barn eller på vegne av institusjoner.  Familemedlemmer, venner eller andre privatpersoner skal heller ikke tolke. Tolken skal være nøytral og upartisk, og dessuten må taushetsplikten tas på alvor.  Tospråklig lærer eller tospråklig assistent skal heller ikke opptre som tolk. Det kan føre til rolleforvirring. Tospråklige lærere skal bidra i samarbeidet med hjemmene og kan derfor godt delta i samarbeidsmøter. Det blir vanskelig hvis de skal delta i møtet samtidig som de skal tolke.

Bestill tolk i god tid

Vurder om det er behov for tolk for at kommunikasjonen i møtet skal bli forsvarlig. Finn ut hvilket språk foresatte snakker. Husk at mange land er flerspråklige, så ofte er det ikke nok å vite hvilket land foresatte kommer fra. Bestill tolk i god tid, i noen språk kan det være vanskelig å få tak i tolk.  Det kan være lurt å bestille tolken først, før du innkaller de resterende møtedeltakerne. Tolking kan foregå ved at tolken møter opp, ved telefontolking, eller tolking gjennom internett. Flere kommuner har rammeavtale med tolketilbydere.  Du bør sjekke tolkens kvalifikasjoner. Mange av tolkene som har registrert seg i Nasjonalt tolkeregister, står oppført med kontaktinformasjon. Det er derfor mulig å bestille direkte. Gi nødvendig informasjon for at tolken skal kunne forberede seg, for eksempel tema og antall møtedeltakere.

Samtale med tolk tar dobbelt så lang tid

Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt skal sies to ganger. Start samtalen til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser. Informer om at tolken har taushetsplikt, og at tolken kommer til å oversette alt som blir sagt, og ikke kommer til å legge til eller trekke fra noe. Tenk over hvordan deltakerne plasseres i rommet, husk at tolken ikke egentlig er deltaker i møtet. Snakk direkte med din samtalepartner. Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen.

Bli en bedre tolkebruker

Vil du lære mer, besøk Imdi sine informasjonssider om tolking i offentlig sektor. Her finner du mye informasjon, råd og tips om tolking. OsloMet tilbyr dagskurset Kommunikasjon via tolk.  Kurset tilbys på oppdrag/bestilling og kan holdes enten i OsloMet sine lokaler i Oslo eller ute hos oppdragsgiveren. På dette dagskurset vil du bli bedre i stand til å kommunisere via tolk i de vanligste situasjonene. Du vil lære mer om hvordan en kan legge til rette for vellykket kommunikasjon via tolk og sammenhengen mellom egen profesjonalitet og kommunikasjon via tolk.

Nasjonal bibliotekdag

Illustrasjonen er laget av Hafuboti, og den kan lastes ned på flere språk her.

1. september markeres Nasjonal bibliotekdag over hele landet, og vi vil feire den viktige jobben bibliotekene gjør for flerspråklige barn, elever og deltakere! Her kan dere finne idéer til hvordan dagen kan markeres.

Få bøker på 70 språk
Det flerspråklige bibliotek har samlinger på 70 språk som lokale biblioteker kan få tilsendt. Man kan bestille bokpakker med bøker, film, lydbøker og språkkurs. Det fins også egne bokpakker med ulike temaer i anledning morsmålsdagen. Ta kontakt med ditt lokale bibliotek for å gjøre en bestilling.

Flerkulturelle bibliotekstjenester
Norsk bibliotekforenings gruppe FlerKult jobber for å sette flerkulturelle bibliotekstjenester på dagsorden ved å øke bevisstheten om flerkuturelle tjenester i bibliotekene og blant myndighetene. De jobber for flere tiltak som språkkaféer, litteratur på flere språk og kulturtilbud rettet mot innvandrere og andre. De har blant annet en egen idébank med idéer til aktiviteter.

Skaper møteplasser
Over halvparten av bibliotekene i Norge arrangerer språkkaféer hvor man kan øve seg på å snakke norsk og komme i kontakt med nye mennesker. Bibliotekene gjør altså en viktig jobb med å skape uformelle møteplasser, spesielt for de som nylig har kommet til landet. Mange av bibliotekene samarbeider med Frivillighetssentralen, Røde kors eller voksenopplæringen om organiseringen av tilbudet. I noen kommuner er språkkafé en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Les rapport fra brukerundersøkelsen om språkkaféer.

Samarbeid mellom barnehage og bibliotek
Tilgang på bøker på flere språk i barnehagen og skolen kan være viktig for å skape leseglede og for å synliggjøre det språklige mangfoldet. I denne filmen kan man se hvordan Belset barnehage i Bærum samarbeider med sitt lokale bibliotek for å fremme barnas flerspråklige kompetanse og oppmuntre de foresatte til å lese for barna hjemme.

 
Leselyst på skolebiblioteket
I denne filmen fra Bjørndal skole i Oslo kan man se hvordan skolebibliotekaren bidrar til å skape leselyst hos elevene. En viktig del av bibliotekarens arbeid er å finne bøker som passer elevenes lesenivå og interesser. På skolebiblioteket kan elevene finne tospråklige bøker, bøker på sitt morsmål og bøker om land som de har et forhold til. Elevene blir også oppmuntret til å skrive egne bøker som blir stilt ut på skolebiblioteket.

 

Takk til bibliotekene for arbeidet de gjør for mangfold og inkludering!

Foreldremøte – alle med!

Eit nytt barnehage- og skuleår har begynt, og foreldremøte er i kjømda for mange. For nokon inneber hausten at dei får nye føresette å samarbeide med.

Føresette er ressursar

Dei føresette er ei samansett gruppe, der ikkje alle har dei same føresetnadane for å ta initiativ til eller delta i eit samarbeid med barnehage og skule. Men alle føresette er ein  ressurs som det er viktig å nytte for å legge til rette for best mogleg utvikling og læring hos barna. Dei føresette må involverast, og barnehagen og skulen har ansvar for å legge til rette for eit godt samarbeid.  Dette ansvaret er nedfelt i opplæringslova (§ 13-3d), i læreplanverket  og i rammeplanen for barnehagen.

I læreplanverket er det omtalt på denne måten:  Samarbeidet mellom skole og heim er eit gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og leggje til rette for samarbeidet. Opplæringslova, forskrift til lova og  læreplanverket dannar grunnlag for samarbeidet, og foreldre og føresette skal ha reelt høve til innverknad på eigne barns læringsarbeid fagleg og sosialt.

I rammeplanen (2017) for barnehagen heiter det: Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen vareta barnas behov for omsorg og leik og fremje læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling, jf. barnehagelova § 1. Nemningane «hjemmet» og «foreldrene» omfattar òg andre føresette. Barnehagen skal vareta foreldra sin rett til medverknad og samarbeide nært og i forståing med foreldra, jf. barne­ hagelova §§ 1 og 4. Samarbeidet mellom heimen og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldra og barnehagepersonalet har eit felles ansvar for at barnet skal trivast og utvikle seg.

Dette inneberat føresette og tilsette i barnehage og skule skal møte kvarandre med gjensidig respekt.

Føresettes perspektiv

I Sverige gjennomførte Laid Bouakaz ei undersøking som kan fortelje noko om kva som kan hindre eit godt samarbeid mellom skulen og føresette. I boka «Snakk med oss» skriv han at lærarane ser på dei religiøse overtydingane, språket og den kulturelle bakgrunnen til foreldra som eit mogleg hinder for samarbeid. Foreldra fortel på si side at det er språket og manglande  kjennskap til skulesystemet som kan gjere det utfordrande å samarbeide. Foreldra i undersøkinga  etterspurte meir kunnskap om skulen. Det er rimeleg å anta at ein kan dra parallellar til forhold i norske skular og barnehagar.

Ulike føresetnader

Dersom ein som lærar i skulen eller barnehagen har forståing for at ikkje alle føresette har dei same kunnskapane om barnehage og skule, og at ikkje alle har dei same føresetnadane for å engasjere seg i samarbeidet, er det enklare å forstå at det er nødvendig å tilpasse samarbeidet. I mange land er det ikkje vanleg med foreldremøte,  og for nokre føresette kan ei slik form for møteverksemd vere ukjent.  Kanskje treng nokre føresette meir informasjon eller ein ekstra telefon for å forstå kor viktig det er at dei deltek aktivt i samarbeidet med barnehagen og skulen. Kanskje kan ein invitere nye føresette inn i barnehagen eller skulen for å sjå og lære om norsk barnehage- og skulepraksis og for at dei skal få moglegheit til å fortelje om barna sine og kva dei tenkjer om barnehagen eller skulen.

Bli kjent med foreldra

For personalet i barnehagen eller skulen kan det vere formålstenleg å snakke om  korleis foreldregruppa er samansett i forkant av innkalling til foreldremøte, i den grad ein har slik informasjon. Foreldremøte er ikkje berre ein stad for å gi informasjon, men eit verdifult høve for dei føresette til å bli kjent med kvarandre. For dei  som ikkje har vore lenge i landet, er det kanskje ekstra viktig å kunne knytte kontaktar med andre føresette i barnehagegruppa eller klassa.

Her er nokre spørsmål ein kan reflektere rundt i personalgruppa. Spørsmåla tek utgangspunkt i spørsmål frå FUB sine sider:

  • Kven kjem/ kven kjem ikkje? Er det alltid dei same som kjem og ikkje kjem? Har barnehagen/ skulen diskutert kva som kan vere årsaka til dette? Kan det ha praktiske årsaker, som til dømes mangel på barnevakt?
  • Er tema som skal takast opp noko som vedkjem alle?
  • Blir alle føresette møtt som likeverdige?
  • Er møta tilgjengeleg for alle? Har alle forstått at det skal vere foreldremøte, og har dei ei forståing for kva det inneber?
  • Har ein sørga for tolk, og veit ein korleis tolk skal nyttast?
  • Er foreldremøtet på eit tidspunkt som passar for alle?
  • Har barnehagen / skulen personale som kan vere med på å omsetje innkallinga til fleire språk?

(Sjå: fubhg.no for fleire spørsmål.)

Du kan lese meir og få gode tips om foreldresamarbeid på NAFO sine sider:

Grunnskole skole-hjem-samarbeid

Barnehage foreldresamarbeid

Boka: Snakk med oss, Aamodt og Hauge (red), 2013, Gyldendal Akademisk.

Lykke til med eit godt og innhaldsrikt foreldremøte der alle er med!

Velkommen til et nytt barnehage- og skoleår!

Et nytt barnehage- og skoleår er her, og vi på NAFO ser fram til samarbeid med tidligere og nye samarbeidspartnere over hele landet. Vi fortsetter vårt arbeid med å utvikle læringsressurser og drive kompetanseutvikling som skal bidra til å ivareta flerkulturelle perspektiver i barnehager og skoler. Det er også mange nyheter fra NAFO dette året.

NAFO på nye OsloMet
NAFO går inn i det nye barnehage- og skoleåret som del av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved det nye universitetet OsloMet – storbyuniversitetet. Vi setter pris på å være en del av et stort fagmiljø som jobber for å fremme mangfold i opplæring, og ser fram til et enda tettere samarbeid med de ulike instituttene ved LUI i tiden framover.

Bli kjent med OsloMet og NAFO på Mangfoldskonferansen 30. august.

NAFO-konferansen 2018
I år arrangerer NAFO en felles konferanse for tilsatte i barnehage og skole. Konferansen erstatter NAFOs årlige fokustreff og Tema Morsmål-konferansen. Tospråklige lærere og andre representanter fra NAFOs nettverk vil bli prioritert på konferansen. Konferansens program kommer om kort tid, og vi vil be alle interesserte om å holde av 19.- og 20. november.

Ny læringsressurs i norsk og naturfag
NAFOs arbeid med å utvikle flerspråklige nettressurser fortsetter, og vi har nylig lansert den digitale læringsressursen Lumbrikus. Lumbrikus er en ressurs i norsk og naturfag med flerspråklig innhold. Den er laget for alle elever, men med muligheter for tilpasninger for elever som er i ferd med å lære seg norsk. Ressursen en bygd opp rundt en skjønnlitterær historie med naturfaglig innhold. Gjennom historien blir elevene tatt med på en spennende reise hvor de lærer om mangfoldet i naturen.

Gå til Lumbrikus.

Fleksibel opplæring
NAFO leder pilotprosjektet Fleksibel opplæring hvor vi gir tospråklig fagopplæring gjennom nettbaserte løsninger. I dette skoleåret er det ca. 200 elever på 23 forskjellige skoler som deltar i prosjektet. Elevene som er med i prosjektet, får tospråklig opplæring i matematikk og naturfag på norsk og somali, arabisk eller tigrinja.

Les mer om Fleksibel opplæring.

 
Med ønske om et godt barnehage- og skoleår!

Sigrun Aamodt
Leder, NAFO

Tilvenning i barnehagen

Det er snart slutten på sommerferien og et nytt barnehageår er i anmarsj. For noen betyr det gjensynsglede med gamle venner, for andre betyr det starten på et nytt kapittel i livet. I rammeplanen (2017) står det at personalet skal sørge for tett oppfølging den første tiden, slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Noen er helt nye i barnehagen, mens andre skal kanskje over på en annen avdeling med nye barn og voksne. Fellesnevner for disse barna er at alle trenger å møte voksne de føler seg trygge hos.

Ny barnehage, nytt språk og nye erfaringer

For noen barn er det ikke bare det å begynne i barnehagen som er nytt. Noen er også i startfasen med å tilegne seg det norske språket. Disse barna skal altså bli kjent med livet i barnehagen, der mye foregår på et språk de enda ikke behersker så godt. Dette kan være utfordrende for både barna og personalet.

Det er derfor viktig at personalet tilegner seg kunnskaper om det enkelte barnet, hva det liker og hva det mestrer, og om dets ferdigheter på morsmål og norsk. Det kan også være av betydning å få vite hvilke erfaringer barnet har med barnehage fra før. Dette kan trekkes inn i samtaler og aktiviteter i barnehagen. Det kan også være fint å lære en sang eller en regle på barnas morsmål, og slik la alle barna bli kjent med de ulike språkene som barna i barnehagen kan. Dette kan bidra til å legge et godt grunnlag for barnas trivsel, lek og læring i barnehagen.

På Tema morsmåls hjemmeside kan man finne flerspråklige ressurser, blant annet fortellinger på norsk og mange andre språk.

Tilknytningsperson

Barnehagen er en viktig arena for barnas språkutvikling. For at barnet skal kunne tilegne seg et nytt språk er det viktig at barnet utvikler tilhørighet til barn og voksne i barnehagen. De trenger personer de føler seg trygge hos, og trives sammen med.
Det å få en tilknytningsperson, som får et spesielt oppfølgingsansvar for et barn og deres foreldre, er viktig for barnet. Det bidrar til at barnet blir sett og ivaretatt i situasjoner hvor det kan føle seg utrygg, trenger trøst, vil vise fram noe, eller bare trenger et fang å sitte på. Barnet får slik en «trygg base» hvor det kan hente seg inn og få styrke til å møte nye utfordringer. Når et barn ikke forstår det norske språket er det spesielt viktig at den voksne er lydhør for barnets utrykk og behov. Det å være oppmerksom på hvordan han eller hun utrykker seg gjennom kroppsspråket, kan bli en god måte å bli kjent med barnet.

Vennskap

I rammeplanen (2017) står det at barnehagen aktivt skal legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Det å etablere vennskap med andre barn i barnehagen er sentralt i barnas barnehagehverdag. De barna som begynner i barnehagen kan få støtte i denne prosessen ved at barnehagen involverer de barna som allerede er kjent i barnehagen. Personalet kan forberede barnegruppa ved å snakke med dem om å møte nye barn på en inkluderende måte. De største barna kan f.eks. få ansvar for å vise de nye barna hvilke leker, bøker, materiell og utstyr som finnes i barnehagen. Noen har en favorittaktivitet de gjerne vil vise fram. Aktiviteter som krever lite språk, kan også bidra til å skape kontakt og vennskap mellom barna med ulik språkkompetanse.

Gode relasjoner med foreldre

Gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene er viktig i alle barnehager. Foreldrene sitter på viktig og nyttig informasjon om barnet. For foreldre som akkurat har kommet til Norge, er det av stor betydning at de blir møtt av voksne de kan etablere tillit til og føle seg trygge på. De har kanskje aldri levert barnet sitt i en barnehage og kan oppleve det spesielt vanskelig hvis de ikke forstår så mye norsk.

Noen barnehager er heldige og har ansatte som kan familiens morsmål. Det kan bety mye, særlig i den fasen barn og foreldre skal bli kjent i barnehagen. Hvis det ikke er noen i personalet som kan språket, kan det være lurt å leie inn en tolk i løpet av de første dagene. På den måten kan personalet få viktig informasjon om barnet og foreldrene kan få informasjon de trenger. Hvis personalet lærer noen sentrale ord på barnas morsmål, f.eks. «tørst» eller «sulten», kan det bidra til at barna opplever at de forstår og blir forstått i barnehagen. Ved at disse ordene anvendes på både morsmål og norsk, vil det også bidra til at barna lærer disse ordene på norsk. Dette kan bety spesielt mye for de minste barna.

Les mer om hvordan barnehagen kan styrke sitt samarbeid med foreldre med kort botid i Norge.

En god start i barnehagen skapes ved at både foreldre og barn føler seg ivaretatt og trygge i møte med både voksne og barn i barnehagen. Dette gjelder alle barn, uavhengig av hvem de er, hvilken bakgrunn de har og hvilke erfaringer de bringer med seg til barnehagen.

Lykke til med en god barnehagestart!
Les mer
Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord