Grunnskole

Elever møter den norske grunnskolen med ulike forutsetninger.
Minoritetsspråklige elever som ikke behersker norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringa i skolen har rett til særskilt språkopplæring, i følge §2-8 i opplæringsloven.

På disse sidene vil du finne aktuelt stoff om hvordan skolen kan legge til rette opplæringen for elever i den flerkulturelle skolen. Her finner du tips til nettsteder, faglitteratur, ulike arbeidsmåter og eksempler på god praksis. Sidene henvender seg til både skoler, skoleeiere og skolemyndigheter. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet.

Meld deg på NAFO-konferansen!

Nå kan alle melde seg på NAFO-konferansen 2018 som arrangeres 19.-20. november på campus Pilestredet på OsloMet – Storbyuniversitetet. Målgruppen for konferansen er de som jobber innenfor barnehage- og skolesektoren, studenter og andre interesserte. Tospråklige lærere og barnehageansatte er en sentral målgruppe. Det blir et variert program med foredragsholdere både fra forsknings- og praksisfeltet. Se programmet for mer informasjon.

Mangfold i barnehage og skole

I en flerkulturell barnehage og skole er det god anledning til å benytte det språklige og kulturelle mangfoldet som er representert i gruppen. Det innebærer at mangfoldet synliggjøres og blir en naturlig del av hverdagen til barna, elevene og deltakerne. Der mangfoldet løftes fram, får alle mulighet til å identifisere seg med fellesskapet og barnehagen og skolens innhold. Men hvordan gjør man dette i praksis? På konferansen vil det være både fellesforelesninger og parallellsesjoner med temaer som belyser denne tematikken.

Påmelding

Det er begrensede plasser på konferansen, og vi vil derfor oppfordre alle til å melde seg på så raskt som mulig. Konferansen er gratis, og siste frist for å melde seg på er fredag 2. november kl. 23.55. Man kan også melde seg på konferansemiddag som arrangeres 19. november kl. 19. Deltakelse på middagen koster kr 490,- pr. person.

Se konferansen i streaming

Om du ikke har mulighet til å komme til Oslo, kan du se plenumsforedragene og foredragene rettet mot skolen fra dag 1 i streaming. Du kan se streamingen her.

Vi håper mange melder seg på, og vi ser fram til to lærerike og hyggelige dager!

Skolens bidrag for psykisk helse

Gratulerer med Verdensdagen for psykisk helse!

10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse, og vi i NAFO ønsker å markere dagen med å opplyse om et forsknings- og utviklingsprosjekt som vi ser fram til å følge med på. Prosjektet handler om hvordan skolen kan bidra til bedre psykisk helse hos unge nyankomne. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er den norske deltakeren i prosjektet.

RefugeeWellSchool

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – NKVTS deltar i et større internasjonalt forskningsprosjekt kalt RefugeeWellSchool. Målet med prosjektet er å utvikle, prøve ut og gi kunnskap om virkningen av skolebaserte forebyggende tiltak som fremmer psykisk helse og psykososialt velvære for unge med flyktning- og migrasjonsbakgrunn. Prosjektet retter seg mot unge mellom 12 og 18 år. Seks land deltar i prosjektet. I Norge vil tiltakene bli prøvd ut i løpet av 2019. Det er mulig å registrere seg for å få e-post når det legges ut funn fra prosjektet.

Vær raus

Verdensdagen for psykisk helse er en offisiell FN-dag og markeres over hele verden den 10. oktober hvert år. Verdensdagen er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse. Dagen er finanisiert av Helsedirektoratet og koordinert av organisasjonen Mental helse. Tema for årets markering er «vær raus». På Verdensdagen sin hjemmeside finner du en ressursside med opplegg og tips for å markere dagen i barnehage og skole.

Vi har alle en psykisk helse

Verdensdagen skriver dette om psykisk helse på sin hjemmeside:

    «Hver enkelt av oss har en psykisk helse, og den må vi være bevisste på å ivareta. Noen psykiske lidelser er arvelige, mens mange psykiske problemer skyldes spesielle hendelser eller påvirkninger i hverdagen fra miljø – andre igjen kan skyldes en kombinasjon av disse.»
Andre ressurser

Minoritetsspråklige i statsbudsjettet

Forslaget til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram 8. oktober. Her kan dere finne noen av forslagene som angår minoritetsspråklige barn, elever og deltakere i barnehage og skole.

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

Regjeringen vil øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen og bevilger 9 millioner kroner til rekruttering av minoritetsspråklige barn. Det foreslås også å innføre gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier, noe som er en utviding av det eksisterende tilbudet. Det bevilges 45,7 millioner kroner til ordningen.

Støtte til minoritetsforeldre

21,5 millioner kroner settes av til tiltak knyttet til nasjonal strategi for foreldrestøtte. Satsingen skal hjelpe foreldre med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn som har begrensede norskkunnskaper, begrenset kjennskap til det norske samfunnet og/eller lite sosialt nettverk. Det skal også opprettes en ny praksisrettet videreutdanning for ansatte i barnevernet med fokus på barn og familier med minoritetsbakgrunn.

Doblet bevilgning til kombinasjonsklasser

Regjeringen vil doble satsingen på kombinasjonsklasser med en bevilgning 70 millioner kroner i 2019. I kombinasjonsklassene kan ungdom få grunnskoleopplæring sammen med jevnaldrende på en videregående skole, mens de også kan ta videregåendefag.

Flere minoritetsrådgivere

Regjeringen vil øke antallet minoritetsrådgivere i skolen og opprette et ambulerende fagteam som skal bedre kompetansen i tjenestene. Det bevilges 18 millioner kroner til dette.

Utviding av modulstrukturert grunnopplæring

36,3 millioner kroner bevilges til å utvide forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne, både på grunnskolenivå og i utvalgte lærefag i fag- og yrkesopplæringa.

Videreutdanning for lærere i voksenopplæringen

Regjeringen vil sette av 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæringen for å bedre opplæringstilbudet.

Gruppearbeid og flerspråklige elever

Randi Myklebust forsvarte i juni sin doktoravhandling ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Avhandlingens tittel er Muntlighet i det flerspråklige klasserommet. En studie av elevers samtaler på norsk i fem gruppearbeid på sjuende klassetrinn.

Innsikt i gruppearbeid
Studiens hovedmål er å få innsikt i hva som karakteriserer elevers muntlige aktivitet i et gruppearbeid, og å forstå det muntlige samspillets betydning for læring hos elever generelt og hos elever med norsk som andrespråk spesielt. Avhandlingen bygger på ideen om at det finnes et potensial for læring i elevers samtale. Studien tar for seg hva elevene snakket om under gruppearbeidet, og hvordan samtalene ble gjennomført.

Gruppearbeid og læringsutbytte
Gruppearbeidene som Myklebust studerte, bar preg av at elevene var motivert for arbeidet og lojale overfor lærernes forventning til gjennomføring av arbeidet. Samtalene elevene imellom dreide seg mye om arbeidsfordeling. Elevene var opptatt av hvordan oppgavene skulle løses, hva de skulle gjøre og hvem som skulle utføre de ulike arbeidsoppgavene. Samtalen var i mindre grad av faglig karakter. Det fagrelaterte innholdet i samtalene begrenset seg til et hverdagslig ordforråd. Elevenes begrensede ferdigheter i å samtale om faglige temaer førte til et individuelt ansvar for å løse de faglige spørsmålene. Mye av potensialet for et faglig utbytte av det muntlige arbeidet gikk dermed tapt. Dette viste seg å bli både sosialt og faglig uheldig for elever som holdt på lære seg norsk.

Flerspråklige elevers rolle
For elever som holder på å lære seg norsk, kan det være en utfordring å delta i gruppearbeid der de andre deltakerne har norsk som morsmål. Myklebusts studie viser at flerspråklige elever var aktive i ulik grad under gruppearbeidene. Noen hadde sentrale roller i gruppeprosessene, og noen hadde mer perifere roller. Den norskspråklige kompetansen til disse elevene er imidlertid én rimelig forklaring på hvilken rolle de inntok. Det finnes også andre faktorer som har betydning for flerspråklige elevers mulighet for å bli hørt og lyttet til. Det dreier seg om elevenes begrepsmessige utgangspunkt, relasjonene innad i gruppene og bevisstheten om språklig mangfold.

Innsats på tre områder kan øke kvaliteten på gruppearbeidet
I avhandlingen peker Myklebust på tre områder som vil kunne øke kvaliteten på gruppearbeid slik at læringsutbyttet blir større. Dette er områder som dreier seg om elevers førforståelse, faglig samtale og kunnskaper om flerspråklighet. Ved å legge vekt på et forarbeid, der læreren retter oppmerksomhet mot fagstoffet og elevers kunnskap om temaet, kan man skape kontinuitet mellom tidligere forståelse og nytt stoff.

Fokus på faglige samtaler
Ved å arbeide med faglige samtaler i klasserommet vil man imøtekomme både den flerspråklige elevgruppens og de andre elevgruppenes behov. Eksplisitt undervisning som tydeliggjør språklige trekk ved diskuterende og utforskende samtaler, vil gagne alles læringsprosess. I tillegg vil en slik undervisning i muntlighet kunne gi elever som holder på å lære seg norsk, en bedre tilgang til uttrykksmåter som trengs for kommunikasjon i skolekonteksten.

Bevissthet rundt flerspråklighet
For å øke kvaliteten på gruppearbeidet er det viktig at læreren har bevissthet og kunnskap om hvordan man underviser i en flerspråklig klasse. Resultatene fra denne studien tyder blant annet på at det er nødvendig å løfte fram og benytte de varierte språklige ferdighetene som ligger i elevgruppen. Dette er både fordi en elevs samlede språkkompetanse er en ressurs for den enkeltes begrepsmessige utvikling, og fordi respekt og forståelse for språklig variasjon blant alle elevene er en viktig forutsetning for at flerspråklige blir hørt i samtaler.

Læreren har en viktig rolle i gruppearbeidet
En konsekvens av den innsikten som Myklebust har gitt oss i avhandlingen, bør være at læreren med fordel kan innta en mer aktiv rolle gjennom gruppearbeidet. Læreren må kunne ha en veiledende rolle gjennom gruppearbeidet uten at det bryter med formålet – elevenes egen aktivitet og innflytelse. Læreren har dermed en kompleks oppgave, og en av de største utfordringene er å gjøre faglig innhold tilgjengelig for elever som er i ferd med å lære seg norsk.

Bruk av tolk

For at et likeverdig samarbeid med foresatte skal bli reelt, vil det i noen tilfeller være nødvendig å bruke tolk. I et slikt samarbeid vil det være behov for å gi og få informasjon for begge parter, samt stille spørsmål og gi og få svar som man forstår og som er tilstrekkelig nyanserte. Denne artikkelen tar for seg noe av det du må tenke på når du samtaler via tolk.

Fagpersoner har ansvar for forsvarlig kommunikasjon

Som fagperson er det du som har ansvar for at kommunikasjonen med foresatte er forsvarlig. Dersom et samarbeid gjennomføres på et språk bare den ene parten behersker, vil det kunne oppstå misforståelser som ikke er til barnets beste. Husk at barn og ungdommer også kan ha rett til tolk.

Finn en kvalifisert tolk

Det er derfor viktig at tolken som innkalles, har de kvalifikasjonene som er nødvendig for å kunne tolke. Nasjonalt tolkeregister er et register over tolker i fem ulike kategorier etter kvalifikasjoner:
Nivå 1: Tolk med statsautorisasjon og tolkeutdanning
Nivå 2: Tolk med statsautorisasjon
Nivå 3: Tolk med tolkeutdanning
Nivå 4: Oversettere med grunnleggende tolkeopplæring
Nivå 5: Personer med bestått tospråklig test og grunnleggende tolkeopplæring

Det er forbudt å bruke barn som tolk

Barn skal aldri opptre på vegne av sin familie, andre barn eller på vegne av institusjoner.  Familemedlemmer, venner eller andre privatpersoner skal heller ikke tolke. Tolken skal være nøytral og upartisk, og dessuten må taushetsplikten tas på alvor.  Tospråklig lærer eller tospråklig assistent skal heller ikke opptre som tolk. Det kan føre til rolleforvirring. Tospråklige lærere skal bidra i samarbeidet med hjemmene og kan derfor godt delta i samarbeidsmøter. Det blir vanskelig hvis de skal delta i møtet samtidig som de skal tolke.

Bestill tolk i god tid

Vurder om det er behov for tolk for at kommunikasjonen i møtet skal bli forsvarlig. Finn ut hvilket språk foresatte snakker. Husk at mange land er flerspråklige, så ofte er det ikke nok å vite hvilket land foresatte kommer fra. Bestill tolk i god tid, i noen språk kan det være vanskelig å få tak i tolk.  Det kan være lurt å bestille tolken først, før du innkaller de resterende møtedeltakerne. Tolking kan foregå ved at tolken møter opp, ved telefontolking, eller tolking gjennom internett. Flere kommuner har rammeavtale med tolketilbydere.  Du bør sjekke tolkens kvalifikasjoner. Mange av tolkene som har registrert seg i Nasjonalt tolkeregister, står oppført med kontaktinformasjon. Det er derfor mulig å bestille direkte. Gi nødvendig informasjon for at tolken skal kunne forberede seg, for eksempel tema og antall møtedeltakere.

Samtale med tolk tar dobbelt så lang tid

Sett av nok tid til samtalen. Husk at alt skal sies to ganger. Start samtalen til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser. Informer om at tolken har taushetsplikt, og at tolken kommer til å oversette alt som blir sagt, og ikke kommer til å legge til eller trekke fra noe. Tenk over hvordan deltakerne plasseres i rommet, husk at tolken ikke egentlig er deltaker i møtet. Snakk direkte med din samtalepartner. Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen.

Bli en bedre tolkebruker

Vil du lære mer, besøk Imdi sine informasjonssider om tolking i offentlig sektor. Her finner du mye informasjon, råd og tips om tolking. OsloMet tilbyr dagskurset Kommunikasjon via tolk.  Kurset tilbys på oppdrag/bestilling og kan holdes enten i OsloMet sine lokaler i Oslo eller ute hos oppdragsgiveren. På dette dagskurset vil du bli bedre i stand til å kommunisere via tolk i de vanligste situasjonene. Du vil lære mer om hvordan en kan legge til rette for vellykket kommunikasjon via tolk og sammenhengen mellom egen profesjonalitet og kommunikasjon via tolk.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord