Grunnskole

Elever møter den norske grunnskolen med ulike forutsetninger.
Minoritetsspråklige elever som ikke behersker norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringa i skolen har rett til særskilt språkopplæring, i følge §2-8 i opplæringsloven.

På disse sidene vil du finne aktuelt stoff om hvordan skolen kan legge til rette opplæringen for elever i den flerkulturelle skolen. Her finner du tips til nettsteder, faglitteratur, ulike arbeidsmåter og eksempler på god praksis. Sidene henvender seg til både skoler, skoleeiere og skolemyndigheter. Send oss gjerne tips og ideer til innholdet.

Andrespråkslæring og dysleksi

De fleste klasser har én eller flere elever med dysleksi (Dysleksi Norge). Blant disse er det også elever med norsk som andrespråk. Lancaster University har laget nettkurset Dyslexia and Foreign Language Teaching som lærere kan følge for å lære mer om hvordan man kan legge til rette for elever med dysleksi i andrespråks- og fremmedspråksundervisningen.

Innhold i kurset

I kurset får du en innføring i teori knyttet til dysleksi, og hvordan det å ha dysleksi kan påvirke det å lære et nytt språk. Samtidig legges det stor vekt på hvordan du kan jobbe i praksis for å hjelpe elever med dysleksi i språklæringen. Kurset tar utgangspunkt i hvordan det er å lære engelsk for elever med et annet morsmål, men mye av både teorien og de praktiske tipsene er overførbare til norsk som andrespråk.

Praktisk gjennomføring

Kurset er delt i fire økter som hver er estimert til å ta fire timer. Hele kurset er tenkt gjennomført over fire uker. Kurset består av videoer og artikler av ulik lengde. Videoene inneholder miniforelesninger, intervjuer, konkrete tips og eksempler fra praksis. De korte artiklene er lett tilgjengelig og enkle å lese. De lengre artiklene er nedlastbare og gir anledning for litt mer fordypning og teori.

Lenker

Dyslexia and Foreign Language Teaching

Kartlegging og utredning (NAFO)

Dysleksi og fremmedspråk (Fremmedspråksenteret)

Dysleksi Norge

17. mai på fleire språk

Vi ønskjer alle våre lesarar ei god 17. mai-feiring!

På Tema Morsmål finn du undervisningsopplegg om Noregs nasjonaldag på mange ulike språk, mellom anna eit opplegg som er omsett til arabisk, kurdisk sorani, litauisk, pashto, polsk, russisk, somali, thai og tigrinja.

Les meir og last ned:

Undervisningsopplegg om 17. mai på morsmal.no

Foreldre og minoritet i Norge

NOVA-rapporten Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge handler om etniske og religiøse minoritetsforeldre og deres erfaringer med å oppdra barn i Norge. Studien er gjennomført av Ingrid Smette og Monika Grønli Rosten på oppdrag fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir).

Intervjuet minoritetsforeldre

Smette og Rosten har intervjuet 32 minoritetsforeldre med ulike bakgrunner. Utvalget omfatter flyktninger som har innvandret selv som barn eller voksne, arbeidsinnvandrere, andregenerasjons innvandrere og foreldre som er medlemmer av kristne trossamfunn som er utenfor den norske kirke. Rapporten tar for seg spørsmål om foreldreidealer, generasjonsendringer og erfaringer med å stå for og videreføre verdier som kan være i konflikt med verdier i majoritetssamfunnet. I tillegg diskuteres betydningen av minoritetsfelleskap, nabolag og lokalmiljø og hvilke erfaringer foreldrene har med hjelpeapparatet.

Foreldreidealer i endring

Forskerne peker på at det er vanlig at foreldreidealer endrer seg fra generasjon til generasjon, og at dette normalt skjer gradvis. Men det å flytte fra et land til et annet, vil ofte bety at oppdragelsesidealene forandres brått og drastisk. En del av foreldrene i undersøkelsen beskriver at de bevisst har brutt med oppdrageridealet de selv har vokst opp med og ønsker å oppdra egne barn annerledes. Det kan imidlertid oppleves som vanskelig å finne ut hvordan de skal oppdra barna på en annen måte enn deres egne foreldre gjorde.

Krysspress

Noen av foreldrene gav uttrykk for at de opplever et krysspress, der både andre i minoritetsgruppa og folk i majoritetssamfunnet har mange, og sprikende, meninger om det de gjør. En del foreldre sa at de synes det er vanskelig å legge til rette for at barnet skal oppleve tilhørighet til både minoritets- og storsamfunnet. Mange av foreldrene ønsker at barna skal ha tilknytning til minoritetsgruppa både fordi de mener at det har en verdi i seg selv, og på grunn av bekymring for at barnet ikke skal bli fullt ut anerkjent som norsk på grunn av hudfarge. Etniske og religiøse fellesskap sees på som en ressurs i hverdagen for mange av familiene. Forskerne mener det er viktig at profesjonelle som kommer i kontakt med familiene har god kunnskap om mangfoldet i foreldregruppa. Lærere og andre profesjonelle må også vite at ikke bare barna, men også foreldre kan oppleve å stå i et krysspress.

Betydningen av foreldrenettverk

Forskerne trekker fram at alle foreldre, både majoritet og minoritet, kan oppleve foreldrerollen som utfordrende. De mener det er behov for en nyansert debatt, der mangfoldet både i minoritets- og majoritetsmiljøer blir belyst. De peker på at nettverk og gode lokalsamfunn er en støtte for alle foreldre. Foreldrenettverk i tilknytning til barnas skole oppleves som betydningsfulle blant mange av foreldrene.

Kontakt med hjelpeapparatet

Rapporten analyserte også ulike måter minoritetsfamilier kommer i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på. Initiativet til å involvere hjelpetjenester kommer fra ulike aktører – fra barnet selv, fra foreldrene og fra skole og barnehage. Et funn er at foreldre som er trygge i sin rolle som foreldre, har lettere for å kontakte hjelpeapparatet. Forskerne anbefaler «at myndighetene legger til rette for arenaer hvor minoritets- og majoritetsforeldre kan utveksle erfaringer om barneoppdragelse. Dette er viktig for å bygge gjensidig forståelse og bryte ned fordommer» (s 10).

Les mer

Et iakttatt foreldreskap – om å være foreldre og minoritet i Norge, NOVA Rapport 3/19
Ressurser knyttet til foreldresamarbeid på Tema Morsmål

NAFO er på Instagram!

NAFO er på Instagram med brukernavnet nafo_oslomet. Gjennom vår konto ønsker vi å inspirere barnehager, skoler og andre til å løfte fram kulturelt og språklig mangfold. Vi vil vise glimt fra det som foregår på NAFO, som utvikling av ressurser, arbeid med prosjekter, arrangementer og barnehage- og skolebesøk, men vi ønsker først og fremst å synliggjøre jobben som gjøres i barnehager og skoler over hele landet på det flerkulturelle feltet.

Bidrag fra barnehager og skoler

For å dele idéer og inspirasjon vil vi låne ut kontoen vår til barnehager og skoler som fokuserer på mangfold og inkludering. De ulike bidragsyterne kan låne kontoen i en uke for å vise hvordan de jobber, for eksempel gjennom aktiviteter, prosjekter og markeringer. Først ut er lærer Marianne Gaasø fra Lakkegata skole i Oslo som vil dele noen av sine tanker rundt flerspråklighet i skolen, og vise glimt fra skolens prosjekt med dyrking i skolegården.

Vil du låne vår konto?

Vil du vise fram noe som skjer i din barnehage eller skole? Send en e-post til solbj[at]oslomet.no

Besøk vår Instagram-konto

Vi håper du vil følge oss!

Ressursar til uttaleundervisning

NAFO har samla ressursar som kan vere til hjelp i arbeid med uttale. Nokre av ressursane kan elevar og deltakarar arbeide med på eiga hand, andre kan vere til inspirasjon og nytte for lærarar.

Fokus på uttale

Uttaleundervisning spelar ofte ei mindre rolle enn grammatikk- og ordforrådsundervisning i andrespråksklasserommet (Husby 2015), og undervisninga dreiar seg ofte om uttale av enkeltlydar. Men forskarar argumenterer for at det er grunn til å ha eit større fokus på aspekt som trykkplassering, prosodi og intonasjon (Husby og Kløve 1998; Harnæs 2008). Øvingar som dramatisering og rollespel kan nyttast for å fokusere på desse aspekta. I denne filmen kan ein sjå eit eksempel frå Sverige der nyankomne elevar i ungdomsskulen arbeider med uttale gjennom drama:

Samanlikning av språk

Å samanlikne lydinventaret i morsmålet og norsk kan vere bevisstgjerande for både innlæraren og læraren. Læraren kan hente informasjon om morsmålet til elevane frå kontrastive analysar, som kan hjelpe til å forstå kva ein bør prioritere å bruke tid på i uttaleundervisninga. Elevane/deltakarane bør få hjelp til å sjå fellestrekk og ulikskap i lydinventara ved å samanlikne språka. Ein kan sjå eit enkelt døme på dette på barnetrinnet i denne filmen:

Digitale ressursar
  • Uttale.no er ein ressursbank for elevar og lærarar med videoar, PowerPoint til bruk i klasserommet, diktatar og kvissar. Sida er laga av Cecilie S. Knudsen som er universitetslektor i norsk for utlendingar ved NTNU.
  • Multisensorisk uttaleundervisning presenterer ein metode for uttaleundervisning, utarbeidt av norsklektor Snorre Karkkonen Svensson, med informasjon om norsk uttale og forslag til aktivitetar i klasserommet.
  • Programmet CALST (Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor) lar elevane/deltakarane øve uttale av ord og uttrykk på åtte norske dialektar med oppgåver tilpassa morsmålsbakgrunn. Programmet er utvikla ved NTNU.
  • Appen Norwegian Pronunciation byggjer på same teknologi som CALST og er også utvikla ved NTNU. Appen har uttaleøvingar tilpassa morsmålsbakgrunn. Den kan lastas ned for iPhone og Android.
  • Videoførelesningar med førsteamanuensis ved NTNU Olaf Husby om mellom anna uttaleundervisning og trykk, lengde og tonelag
Litteratur

Harnæs, L. A. (2008). Uttale og uttaleopplæring i norsk som andrespråk. I E. Selj & E. Ryen (Red.), Med språklige minoriteter i klassen (2. utg). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Husby, O. (2015). Andrespråk og uttale. I K. M. Eide (Red.), Norsk andrespråkssyntaks. Oslo: Novus forlag.

Husby, O. & Kløve, M. H. (1998). Andrespråksfonologi. Teori og metode. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Tilbakestill glemt passord
Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord