Er du klar for morsmålsdagen?

Foto: morsmalsdagen.no

 

Verdensomspennende markering

21. februar markeres morsmålsdagen over hele verden. International Mother Language Day ble erklært merkedag av UNESCO i 1999. Du kan lese mer om bakgrunnen for morsmålsdagen på Tema Morsmål.

 

Fokus på urfolkspråk

40 % av verdens befolkning har ikke tilgang til utdanning på sitt morsmål ifølge UNESCO. Mange språk er i en truet situasjon og står i fare for å dø ut. Derfor er 2019 også det internasjonale året for urfolkspråk eller International Year of Indigenous Languages i UNESCO-sammenheng. Les mer om UNESCOs arbeid for morsmål.

 

La deg inspirere

Morsmålsdagen fortjener en markering enten den er stor eller liten. Det er en fin anledning til å skape positiv blest rundt de ulike språkene som finnes i barnehagen eller på skolen. På Tema Morsmål har vi samlet flere tips til hvordan dagen kan markeres. Du kan også lese og la deg inspirere av tidligere markeringer. På siden Morsmålsdagen kan du finne fine plakater du kan trykke ut for å promotere dagen.

God markering!

 

Den internasjonale Holocaustdagen

Foto: Jødedeportasjonsmonumentet i Oslo, tatt av Chris Nyborg

I november 2005 vedtok FNs generalforsamling at 27. januar skal være Den internasjonale Holocaustdagen. Dagen markeres over hele landet, og er en anledning for skoler til å tematisere rasismens og antisemittismens ytterste konsekvenser.

Undervisningsressurser fra HL-senteret

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har utarbeidet mye materiell knyttet til Holocaustdagen. Senteret har i flere år hatt ulike arrangementer og opplegg tilpasset skolers markering av dagen. På senterets nettside kan man lese om aktiviteter de siste årene, finne ideer til aktiviteter og forslag til undervisningsopplegg.

Holocaustdagen 2019

HL-senterets nettside ligger forslag til en rekke undervisningsopplegg som kan brukes for å markere Holocaustdagen 2019. Undervisningsoppleggene dreier seg blant annet om refleksjon og oppgaver rundt filmen «Trikken til Auschwitz», bruk av nettressurser for å kartlegge spor av fortiden i nærmiljøet, og for å gjøre seg kjent med og vurdere eksempler på gatekunst og minnesmerker. På siden finnes også PowerPoint-presentasjoner knyttet til oppleggene og informasjon til lærer. Målene med undervisningsoppleggene er å minnes ofrene, gjøre elevene bevisste på sin lokalhistorie knyttet til Holocaust og å analysere og reflektere rundt ulike former for markering av hendelser i fortiden.

Antisemittisme – før og nå

Jødisk Museum i Oslo lanserte 19. september 2017 en nettressurs om antisemittisme, som er utviklet for elever og lærere på ungdomstrinnet og i videregående skole. Ressursen har tittelen «Antisemittisme – før og nå» og tilbyr elever og lærere en grundig, oversiktlig og forskningsbasert framstilling av antisemittisme som historisk og nåtidig fenomen.

Våre fem nasjonale minoriteter

Nettressursen Nasjonale minoriteter er utarbeidet av NAFO på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. På nettsiden kan lærere hente informasjon og undervisningsopplegg om jødenes historie tilpasset ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Fra barnehage til skole

Skal barna gjøres klare for skolen, eller skal skolen gjøres klar for barna? Dette spørsmålet diskuteres blant annet i St.meld. nr. 41  (2008-2009) Kvalitet i barnehagen (s. 84). Det korte svaret er at barnehagen må forberede barna til skolestart, og skolen må forberede seg til å ta imot barna fra barnehagen. En lovendring, både i opplæringsloven og lov om barnehage i juni 2018, gir skole og barnehage en gjensidig plikt til å samarbeide om overgangen fra barnehage til skole. Å begynne på skolen er en milepæl for barna. Mange gleder seg og har store forventinger. Men overgangen fra barnehage til skole kan være krevende og skremmende for noen. Derfor må barnehagen og skolen samarbeide for at alle barn skal få en god og positiv opplevelse når de starter på skolen. For at barna skal trives er det avgjørende at de får positive erfaringer med skolen det første året. Trivsel og læring henger nøye sammen og er en forutsetning for utvikling. Så hvordan kan barnehagene og skolene sammen sørge for at barna får en god start på skolen?

Bygg broer

Å begynne på skolen betyr ikke bare å starte på et nytt sted med nye barn og voksne å forholde seg til, men barna får også nye roller. De går fra å være lekende barn i barnehagen til å være elever, de skifter fra å være eldst til å være yngst, de møter en hverdag med mer direkte og synlig læring, færre voksne, mindre støtte og flere krav. For at barna skal mestre denne overgangen, er det viktig at barnehagen og skolen bygger broer mellom det kjente og det nye og møter barna på deres egne premisser. Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» trekker fram at samarbeidet mellom skole og barnehage må være målrettet og bygge på prinsippet om likeverdig partnerskap.

Skap kontinuitet

Samarbeid mellom lærere og barnehagelærere kan bidra til å sikre felles forståelse av barnets erfaringer og kompetanse. Barnehagen og skolen bør arrangere samarbeidsmøter der temaer som pedagogiske mål, arbeidsmåter og foreldresamarbeid diskuteres. På denne måten kan en sørge for at barna møter noen av de samme pedagogiske prinsippene på skolen som i barnehagen. Barnehagelærerne kan ha med seg bilder av alle førskolebarna for å fortelle litt om hvert enkelt barn, slik at skolen kan jobbe videre ut fra barnets styrker og tilpasse der barnet har behov for litt ekstra oppfølging. Les i heftet «Sammen om språk» om hvordan kommuner som var med i prosjektet Språkløftet har arbeidet for å skape en god overgang mellom barnehage og skole.

Lag en trygg base

Når barna begynner i barnehagen, har de ofte med seg en bamse eller et teppe hjemmefra som de forbinder med trygghet. For barn som skal begynne på skolen, kan det gi trygghet å ha med seg noe som er kjent fra barnehagen. Kanskje kan barnehagen gi fra seg en bok som de kan lese på skolen når de begynner der? En annen måte å lage en trygg base på er å besøke skolen noen ganger før skolestart. Da kan førskolebarna finne fellestrekk mellom barnehagen og skolen. Det kan for eksempel være et klatrestativ, noen bøker eller liknende. Barna kan også ta bilder av ting de ser og lage bok om skolen sin. Ved å utføre disse aktivitetene sammen med barna vil overgangen fra barnehage til skole kunne bli mindre skremmende. Les mer om dette i PowerPoint fra Stig Bromström.

Samarbeid med foreldre og foresatte

Skolen bør innkalle alle foreldre og foresatte til et foreldremøte før barna skal begynne. Foreldregruppen kan være veldig sammensatt og noen ganger kan det være klokt å arrangere et eget foreldremøte for minoritetsspråklige foreldre. Møtet kan bidra til å gi foreldrene tilstrekkelig kunnskap slik at de også opplever overgangen fra barnehage til skole som trygg og forutsigbar. Noen temaer på møtet kan være: Foreldrenes rolle i barns utvikling og læring, foreldrenes forventinger til skolen, skolens forventinger til foreldrene og viktigheten av å videreutvikle barnets morsmål. Informasjon til foreldre om barns flerspråklighet finnes i informasjonsheftet «Barn i flerspråklige familier». Barnehagen bør gi god informasjon om møtet slik at man sikrer godt frammøte. Det er viktig at alle foreldrene får informasjon de forstår, og at de har mulighet til å stille spørsmål og få svar som de forstår. Da kan det være nødvendig å bruke tolker i møtet. På Imdi sin side Tolking i offentlig sektor finnes informasjon om å kommunisere via tolk. Hos Tema Morsmål finnes det skjema for innkalling til foreldremøte på flere språk som barnehagen og skolen kan benytte seg av.

Eksempel fra Hagaløkka skole

Hagaløkka skole i Asker er en av NAFOs fokusskoler. Der har de flere gode tiltak i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole. Tiltakene bidrar til en trygg og god overgang for alle barn og deres foreldre, og de er spesielt viktige for familier som er nye i Norge eller i skolekretsen. Se kort film fra Hagaløkka skole i Asker om overgang fra barnehage til skole.

Andre aktuelle ressurser

Fabelaktig formidling i norsk som andrespråk

Vi gratulerer vår tidligere kollega Tone Evensen som er tildelt Kopinors pris for fabelaktig formidling. Prisen går til en norsklærer som inspirerer og motiverer andre, og som har vært med på å utvikle faget videre. Dette er første gang prisen går til en lærer i norsk som andrespråk.

Bred erfaring som norsklærer

Evensen har arbeidet med ungdomsskoleelever, asylsøkere, voksne innvandrere og barn og unge med særskilte behov. Hun jobber nå som norsklærer på Voksenpedagogisk senter i Ringsaker. Gjennom sin blogg Glimt fra et flerspråklig klasserom deler hun sitt engasjement for feltet og inspirerer andre lærere.

Bruker skjønnlitteratur

Evensen jobber med heterogene klasser med sprik i språklige og faglige ferdigheter. For å tilpasse opplæringen til den mangfoldige elevgruppen bruker hun ofte skjønnlitterære tekster. Gjennom lesing av tekstutdrag på norsk og morsmål, høytlesning, illustrasjoner, bearbeiding av tekstene, samskriving og varierte muntlige aktiviteter får alle elevene mulighet til å delta aktivt.

Skaper møteplasser

Det er viktig for Evensen å skape arenaer hvor ungdommer i mottaksklasser møter elever i ordinære klasser. Det har hun lagt til rette for gjennom et prosjekt hvor mottaksklassen samarbeidet med en ordinær klasse om å lage to animasjonsfilmer basert på eventyr. Elevene valgte selv eventyrene, leste inn fortellingene og laget illustrasjonene. Se filmene og les mer om prosjektet på Tema Morsmål.

Kreativitet og mestring

Kreative prosjekter med fortellinger, film, musikk, tegning, maling og animasjon skaper gode muligheter for samhandling og mestringsfølelse. Evensen legger vekt på at alle elevene skal få vist fram sin kompetanse og føle mestring i skolehverdagen, blant annet gjennom bruk av morsmål og kreative uttrykk i klasserommet.

Les intervju med Evensen og juryens begrunnelse på Fabelaktig formidling.

Tilbakeblikk på NAFO-konferansen 2018

Foto: Majja Jansson fra Elvebakken videregående skole

19. og 20. november gikk NAFO-konferansen av stabelen. Temaet for konferansen var «Mangfold i barnehage og skole». Under denne fanen var det samlet mye variert innhold, og i alt deltok eller bidro over 500 personer til årets konferanse.

Plenumsforedrag

Første dag av konferansen begynte med en felles del for alle deltakere. Etter at deltakerne hadde blitt ønsket velkommen, kåserte Mette Elisabeth Nergård fra grunnskolelærerutdanningen på OsloMet over tittelen «Mangfoldet som glapp». Hun delte perspektiver fra sin oppvekst i et samisk distrikt på 1960-tallet, hvor verken samiske språk eller kulturuttrykk fikk en plass på skolen. Mangfoldskompetanse og transspråking var temaet for de to påfølgende foredragene. Tony Burner fra Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet viste hvor viktig  det er å synliggjøre og anerkjenne mangfold og ga eksempler på mangfoldskompetanse. Temaet til Joke Dewilde fra Universitetet i Oslo var blant annet transspråking som pedagogisk strategi i barnehager og skoler.

Barnehagesesjon

Etter lunsj delte deltakerne seg i to ulike sesjoner for skole og barnehage, som begge hadde tre innlegg. Katrine Giæver, som er stipendiat ved Høgskolen i Innlandet, startet barnehagedelen med et innlegg om atmosfærer i barnehagens språkarbeid. Den neste ut var Torild Marie Olsen fra Universitet i Agder som presenterte sitt doktorgradsarbeid som omhandler samtaler mellom ansatte i barnehagen og flerspråklige barn. Barnehagedelen ble avsluttet av Marcela Bustos fra OsloMet som i samarbeid med Lillian Århus Ekerhovd og Siv Anne Waage fra Fjell kommune snakket om hvordan en kan få til et godt foreldresamarbeid med foreldre som er nyankomne flyktninger.

Skolesesjon

På skolesesjonen handlet det om ressurser og pedagogikk i møte med flerspråklige elever i klasserommet. Kirsten Palm, fra OsloMet,  viste både hvordan flerspråklighet kan synliggjøres og brukes som ressurs i klasserommet, og hvordan den også kan ignoreres og undertrykkes. Olaf Husby holdt et innlegg om utviklingen av nettressurser ved NTNU. Han fortalte blant annet om ressursen LearnNow og hvordan prosjektet hadde vokst og nye grupper og behov kommet til. Sist ut på skoledelen var NAFOs rådgiver Hanne Haugli, som for tiden er stipendiat ved UiO. Hun holdt et innlegg om hvordan en kan drive skrivestøttende opplæring i heterogene klasserom ved hjelp av sjangerpedagogikk.

Konferansemiddag med kulturelle innslag

På kvelden deltok en del av deltakerne på en festmiddag med kulturelle innslag, blant annet gitarspill og Bollywood-dans.

Språkkonferanser

På dag to kunne deltakerne velge mellom ulike paralleller og workshops (se oversikt her), og tiden etter lunsj var satt av til språkkonferanser. Et viktig formål med NAFO-konferansen er å skape en møteplass for tospråklige lærere. Fordelt rundt omkring på OsloMet foregikk det ti ulike språkkonferanser på arabisk, dari og pashto, litauisk, kurdisk, polsk, russisk, somali, tamil, thai og tigrinja.
Her
kan du lese om de ti språksesjonene på NAFO-konferansen.
 

  • Her kan du finne presentasjonene fra alle innleggene.
  • Her kan du se opptak av plenumsforedragene og skolesesjonen.
  • Tilbakestill glemt passord
    Skriv inn epostadressen dersom du vil ha tilsendt nytt passord