Faglige råd

Tospråklig opplæring i fag er hele skolens ansvar. Målgruppen for veilederen i tospråklig opplæring i fag er derfor ikke bare tospråklige lærere, men også skoleeiere, skoleledere, kontaktlærere, faglærere og lærere i forsterket norskopplæring. Alle har en viktig rolle for å få til en god tospråklig opplæring for elevene.

Elever som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne følge opplæringen på norsk, har rett til særskilt språkopplæring. I tillegg har alle elever rett til tilpasset opplæring. For elever som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter, kan det være nødvendig med tospråklig opplæring for å oppfylle retten til tilpasset opplæring.

Les mer om retten til særskilt språkopplæring §3-6 og §6-5 (lovdata.no).

Aktuelle lenker: 

 

Sørg for at elevenes språklige ferdigheter og medbrakte faglige kompetanse blir kartlagt. Dette er nødvendig for å gi tilpasset opplæring og for å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. 

Aktuelle lenker:

Tospråklig opplæring i fag kan organiseres på flere måter. De tospråklige lærerne kan være ansatt 

  •  sentralt, av f.eks. skoleeier og fordeler arbeidstiden på flere skoler, avhengig av hvilke språk det er behov for tospråklig opplæring i fag på.  
  •  ved et senter i kommunen / fylkeskommunen som organiserer og samarbeider med skolene om behov for lærere. 
  •  ved en skole, men benyttes av samtlige skoler i kommunen / fylkeskommunen. 
  •  ved en mottaksskole som organiserer den tospråklige opplæringen i hele kommunen / fylkeskommunen. 
  • ved den skolen de underviser på. 

Den tospråklige opplæringen kan også foregå digitalt. Hybrid tospråklig opplæring i fag er en kombinasjon av både digital og fysisk opplæring. Dette kan også skje i samarbeid med andre skoleeiere. Der det er vanskelig å få tak i tospråklige lærere med kompetanse i de språkene det er behov for, kan opplæringen foregå digitalt gjennom for eksempel Fleksibel opplæring – NAFO (oslomet.no). 

  • Lag et system for en gjennomtenkt og tydelig organisering av tospråklig opplæring i fag med tanke på elevenes behov. Noen elever vil ha best utbytte av å få opplæringen i egne grupper mens andre vil kunne ha utbytte av dette i den ordinære undervisningen.
  • Legg til rette for at skoler som har mange elever med behov for tospråklig opplæring i fag kan ha en kontaktperson eller koordineringsansvarlig for de tospråklige lærerne. 
  • Støtt skolen med gode rutiner for kartlegging av elevenes norskspråklige kompetanse, medbrakte fagkompetanse og morsmålskompetanse.
  •  Oppfordre skolene til å invitere de tospråklige lærerne inn i skolens profesjonsfelleskap og legg til rette for nødvendig samarbeid mellom lærerne. 
  • Legg til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling i nettverk på tvers av skoler. Deltakere kan være tospråklige lærere, lærere i forsterket norskopplæring og lærere i ordinær opplæring som samarbeider med tospråklige lærere.  
  • Legg til rette for at ansatte gis mulighet for å oppdatere og videreutvikle sin kompetanse. Faglæreres kompetanse i språkutviklende undervisning er nødvendig for å støtte elever som holder på å lære seg både norsk og fag samtidig. Dette gjelder også for de tospråklige lærerne. 

NAFO lager årlig en oversikt over ulike studietilbud for lærere som ønsker etter- og/eller videreutdanning innenfor sitt fagfelt: Studietilbod – NAFO (oslomet.no).  

Tospråklig opplæring i fag bør være tema på rektormøter / skoleledermøter, for synliggjøring og erfaringsutveksling mellom skolene og identifisering av behov for kompetanseutvikling. 

Dersom en kommune ikke har behov for en tospråklig lærer i full stilling, kan to eller flere kommuner / fylkeskommuner samarbeide om ansettelse, organisering og eventuelt frikjøp / utlån av tospråklige lærere. Kommuner / fylkeskommuner kan også samarbeide om kompetanseutvikling. 

Tospråklig opplæring i fag er en rettighet for elever som ikke har lært norsk godt nok til å ha tilfredsstillende utbytte av opplæring i faget på norsk. Her kan du lese mer om retten til særskilt språkopplæring §3-6 og §6-5 (lovdata.no). For å fatte vedtak om særskilt språkopplæring, må elevenes norskspråklige ferdigheter kartlegges. Dersom det er behov for tospråklig opplæring i fag, bør tospråklig lærer og faglærer involveres og kjenne til resultatene av kartleggingen.  

Kartlegging av minoritetsspråklige elever – NAFO (oslomet.no) 

Elevens behov må være styrende for innholdet i enkeltvedtaket. Elevene har rett til særskilt språkopplæring til de kan norsk godt nok til å følge opplæring på norsk med tilfredsstillende utbytte.   

Foresatte og elever skal ha forhåndsvarsel før vedtaket fattes. Forhåndsvarselet skal inneholde det som er nødvendig for at foresatte og elever kan ivareta sine interesser på en forsvarlig måte. Både foresatte og elever skal ha mulighet til å uttale seg før vedtaket fattes.   

Enkeltvedtaket skal inneholde hva eleven får rett til. Følgende kan inngå i vedtaket:  

  • Forsterket norskopplæring – innhold, omfang og organisering   
  • Tospråklig opplæring i fag – hvilke fag, hvor mange timer i hvert fag og organisering  
  • Opplæring i morsmål – innhold, omfang og organisering  

I tillegg skal det spesifiseres dersom eleven skal gå i et innføringstilbud. Da må man skrive om organisering, omfang og eventuelt avvik fra læreplanverket i vedtaket. 

Bruk tolk ved behov. Dersom et samarbeid gjennomføres på et språk bare den ene parten behersker, vil det kunne oppstå misforståelser som ikke er til barnets beste. Barnekonvensjonen i saksbehandlinga (udir.no)   

  

Opplæringen skal organiseres slik at eleven får tospråklig opplæring i de fagene eleven har behov for, samtidig som fag- og timefordelingen overholdes. Dette innebærer at eleven ikke kan tas ut fra klassen i et fag for å få tospråklig opplæring i et annet fag.   

Dersom tospråklig opplæring gis inne i klassen, må timeplanen legges slik at eleven får tospråklig opplæring i de fagene enkeltvedtaket omfatter. Faglæreren må planlegge undervisningen med aktiviteter som gjør tospråklig opplæring mulig og tilpasset elevens behov.  Dette stiller krav til organisering og timeplanlegging, ofte i samarbeid med andre skoler.

Utdanningsdirektoratet har svart på spørsmål om det kan gjøres avvik fra læreplanverket, herunder fag- og timefordelingen for elever i grunnskolen som får tospråklig opplæring i fag, men som ikke er i et innføringstilbud. Det fastslås i svaret at det ikke er adgang til å gjøre avvik fra læreplanverket for grunnskoleelever som får ordinær opplæring etter opplæringsloven §3-6.   Tospråklig opplæring (udir.no).

Det kan være hensiktsmessig at en person ved skolen har spesielt ansvar for å koordinere tospråklig opplæring og samtidig være en kontaktperson for tospråklige lærere. Det er en fordel om denne oppgaven ivaretas av en skoleleder.  

 Sørg for at skolens rutiner for tospråklig opplæring i fag er kjent for alle ansatte, slik at denne opplæringen blir en integrert del av skolens virksomhet.   

Rutinene bør:  

  • synliggjøre alle læreres roller og ansvar i samarbeidet om tospråklig opplæring i fag. 
  • si noe om hvordan arbeidet i forkant av enkeltvedtak skal gjennomføres på skolen.
  • klargjøre hvordan, hvor ofte og i hvilke kanaler samarbeid og informasjonsflyt mellom tospråklige lærere og faglærere skal foregå – både langsiktig og kortsiktig.  

Tospråklige lærere må ha tilgang til informasjon om skolens arbeidsformer, strategier, satsingsområder og rutiner. De må også ha tilgang til utstyr og læremidler som elevene bruker. For eksempel bør tospråklige lærere ha sin egen lærerlisens på digitale læremidler. Tospråklige lærere må også ha tilgang til informasjon om kartleggingsresultater om eleven.  

Bruk for eksempel veiledningsmateriellet du nå er inne i eller Udir sin kompetansepakke om særskilt språkopplæring (udir.no).    

Det er viktig at ledelsen ved skolen kjenner de tospråklige lærerne. Dette kan bety å kjenne til de tospråklige lærernes kompetanse og utdanning.

Tospråklige lærere jobber ofte på flere skoler, og det er derfor viktig at skolen har et system for å inkludere disse lærerne i resten av personalet. Alle ansatte bør vite hvem de er, og hvilke språk de underviser på.

 De tospråklige lærerne kan synliggjøres på skolen ved for eksempel å bli presentert på planleggingsdager eller personalmøter.  

Tospråklige lærere bør være oppført på skolens nettside og på skolens felles distribusjonsliste for epost. De bør også være medlemmer av de digitale møteplassene som er relevante.  

For at elevene skal oppleve kontinuitet og sammenheng i undervisningen, er det nødvendig at tospråklig lærer, faglærer og lærer i forsterket norsk samarbeider. Det kan være utfordrende for lærerne å finne tid til samarbeid. Derfor er det spesielt viktig at skolens ledelse sørger for tid og rutiner for samarbeid mellom lærere og støtter lærerne med tydelige føringer for hvordan dette kan foregå.  

Ambulerende tospråklige lærere – Muligheter og utfordringer for lærersamarbeid (utdanningsforskning.no)  

Mange tospråklige lærere kan bidra med sine erfaringer og kulturelle bakgrunn i møte med ulike situasjoner som kan tolkes forskjellig. Tospråklige lærere kan være brobyggere og hjelpe sine lærerkolleger, elever og foresatte til å forstå kulturelle forskjeller og likheter, og således bidra til å skape et inkluderende skolemiljø for alle. Den interkulturelle kompetansen er viktig for god og forståelig kommunikasjon mellom skole og hjem.   

Avklar hvordan samarbeidet skal foregå og når det skal skje. Hvor regelmessig skal kontakten være, og skal det skje digitalt eller fysisk?

Elevens rett til tospråklig opplæring i fag avhenger av hvorvidt eleven kan følge ordinær opplæring med forsvarlig utbytte i faget. For å avgjøre dette er behov for kartlegging.

Lærere bør samarbeide om kartleggingen. Det vil kunne gi bredere informasjon om hvordan eleven klarer seg i fagene, og om det er behov for tospråklig opplæring.

Faglærerne kan vurdere om eleven får forsvarlig utbytte av undervisningen i sine fag. Lærer i forsterket norsk kan si noe om elevens norskferdigheter. Tospråklig lærer har kunnskap om elevens kompetanse i fag uavhengig av norskferdigheter. Det å ha et felles språk med eleven kan gjøre det enklere å få oversikt over hva eleven kan.  

Forbered vedtaket om særskilt språkopplæring ved å gi rektor informasjon om hva slags støtte og hvor mye støtte eleven trenger for å ha forsvarlig utbytte av å gå på skolen.    

Det skal også fattes enkeltvedtak om opphør av tospråklig opplæring i fag.

Kartlegging av minoritetsspråklige elever – NAFO (oslomet.no)  

Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk – NAFO (oslomet.no)   

For at elevene skal oppleve sammenheng og kontinuitet i opplæringen, er det nødvendig at de involverte lærerne samarbeider om planlegging, undervisning og evaluering av undervisningen.  

Langtidsplanlegging

Langtidsplanlegging gjøres gjerne på begynnelsen av skoleåret eller semesteret. Mange tospråklige lærere arbeider ved flere skoler, og det kan derfor være utfordrende å få til samarbeid om årsplanlegging i fagene. Det er da viktig at tospråklig lærer og lærere i forsterket norskopplæring får tilgang til årsplanene.

Korttidsplanlegging

Tidsressursen til tospråklig opplæring i fag kan være svært knapp. Derfor er det viktig å samarbeide om å prioritere hva tospråklig lærer skal bruke tiden på. Det kan for eksempel være å aktivere elevenes forkunnskaper, forklare prosesser, begreper og sentrale ord i temaet. Sentrale ord og beskrivelse av prosesser i faget kan bearbeides videre i timene eleven har i forsterket norskopplæring og i ordinær undervisning.

I planlegging av organiseringen er det viktig at tospråklig lærer får plass til å gi tospråklig støtte. Dersom tospråklig opplæring gis inne i klassen, må dette tas hensyn til gjennom valg av arbeidsmåter for hele klassen. Når eleven får tospråklig opplæring digitalt, må det organiseres slik at eleven får gode arbeidsforhold, som for eksempel nødvendig utstyr og egnet sted.  

Undervisning

Undervisningen må skape kontinuitet og sammenheng for eleven, uavhengig av organisering, lærer og arbeidsmåter. Elevens hele språklige og kulturelle kompetanse bør tas hensyn til i undervisningen. Høye forventninger og tilpasset støtte kan hjelpe eleven til å strekke seg lengre. Systematisk bruk av flere språk og veksling mellom språkene i undervisningen, kan i større grad gi eleven akkurat den støtten og utfordringen hen trenger. 

Om tospråklig opplæring gis inne i klassen, bør tospråklig lærer fremstå som en ressurs og bidra på lik linje med faglærer. Tas eleven ut av klassen, er det viktig at eleven får med seg sentral fagkunnskap og får vite hva som skal skje videre i faget. Når eleven får tospråklig opplæring digitalt, er det vesentlig at begge lærere tar initiativ ved behov for tettere oppfølging. 

Evaluering

Samarbeidet om evaluering er vesentlig for å tilrettelegge best mulig for elevens videre læring og utvikling. Det er viktig å evaluere både selve samarbeidet mellom lærere og behov for justering for neste periode. Evalueringssamtale med eleven kan gi verdifull informasjon om hvordan eleven opplever undervisning og egen progresjon.   

  

Tospråklig opplæring i fag bør være tema i hjem-skolesamarbeid. I utviklingssamtaler kan tospråklig lærer bidra til at foresatte føler seg trygge og blir kjent med sine rettigheter og plikter. Bruk i tillegg tolk ved behov. Tolk og tospråklig lærer har ulike roller. Tolken skal kun oversette, mens den tospråklige læreren har medansvar for elevens opplæring.   

Aktuelle lenker:

Tilbake til tospråklig opplæring i fag